Sist oppdatert 09.12.2023.
Jeg har tidligere skrevet om boken “Olympic judo – preparation training” og de enorme treningsmengdene til en utøver på USAs landslag i judo. Det jeg leste fikk meg til å ville undersøke litt nærmere hva ulike fagmiljøer sier om treningsmengde, og ikke minst, kvalitet i treningsarbeidet. Selv om det er forskjeller mellom ulike idretter, kan det være interessant å se hvordan for eksempel Olympiatoppen tenker om trening.
Hvilke faktorer er viktige?
For det første kan det være greit å slå fast at moderne idrettsutøvere trener mye – mye! Mange av dem har idretten som en heltidsaktivitet, og profesjonalisering har gitt muligheter til å legge opp døgnet optimalt i forhold til de kravene idretten stiller. Mange av de beste har også trent mye helt siden de var barn.
Det tre viktigste enkeltfaktorene som påvirker prestasjoner er:
- Trening
- Kosthold
- Hvile
Alt dette er rimelig greit, og her er det svært liten diskusjon. Det er selvsagt ulike krav til utøverne i forskjellige idretter, og en judoutøver må trene på en annen måte enn en skiløper. Likevel vil en liten idrett som judo (i norsk målestokk) kunne nyte godt av noen erfaringer man har gjort seg i andre idretter. Her er kompetansesentre som Toppidrettssenteret og Norges Idrettshøgskole viktig. Det samme gjelder selvsagt trenerutdanning og internasjonalt samarbeid innad i idretten. Det er ikke uten grunn at det svenske og norske landslaget i langrenn trener sammen.
Fokus på hver eneste økt
Det er mange utøvere som trener mye. Og det er mange utøvere som har ganske høy kvalitet på treningene sine. Men det er de aller beste som har høyest fokus på hvert eneste sekund i løpet av treningsøktene. De har fullt fokus på hver eneste inngang, hvert grep, hver kombinasjon, hvert kast og så videre.
Man snakker ofte om at det er viktig med trenerutdanning, og det er det, men vel så viktig er det at utøverne har en forståelse for hvilken kvalitet som kreves på treningsøktene. I en forskningsrapport nevnes for eksempel Vebjørn Rodal og Bjørn Dæhli som to utøvere som har vært flinke til å utnytte hvert eneste minutt på trening til fulle. Martin Johnsrud Sundby er en annen utøver som også er ekstremt rå når det gjelder detaljene i treningen sin.
Detaljene teller
I tillegg til fokus er det viktig å merke seg av hver enkelt trening ikke nødvendigvis behøver å ende med at man må krabbe fullstendig utslitt ut av dojoen. Noen økter handler kanskje om innlæring av taktiske ferdigheter som hva man skal gjøre dersom motstanderen holder et bestemt grep.
På andre treningsøkter skal man kanskje øve inn en ny kombinasjon i bakkekamp. Teknikktrening skjer oftest med lav intensitet og høyt presisjonsnivå. Atter andre ganger skal man kanskje ha en restitusjonsøkt. Her er det detaljene som teller.
Mange toppidrettsutøvere forteller at de legger stor vekt på forberedelsene til økta. Dette gjelder både søvn, mat og oppvarming. Alt må rettes inn mot treningen som skal skje. Utholdenhetsutøvere er også svært opptatt av å holde seg på planlagt intensitet.
Hvor ofte trener de beste?
Da jeg var juniorutøver i judo trente jeg mellom 10 og 15 timer i uka, og som senior var jeg oppe i 21-22 timer noen uker i året. Men det jeg drev med kan neppe kalles moderne toppidrett, selv om noe av treningen fant sted på Toppidrettssenteret.
Det er viktig å merke seg at treningsmengden må bygges gradvis opp. Landlagssjefen i langrenn er bekymret for det store fokuset på treningsmengde, og han er mest opptatt av kvaliteten i treningen. Nedenfor ser du hvor mye noen av de beste idrettsutøverne trener. Jeg skulle gjerne presentert noen reelle tall fra judoverdenen også, for det eneste tallet jeg har er absurd høyt.
- Olympiatoppen har i sine retningslinjer et setning som sier at det skal være maksimalt 2-3 treninger hver dag.
- Fotballspilleren Christiano Ronaldo trener vissnok cirka 20 timer i uka.
- Marit Bjørgen trente cirka 900 timer i året. (Dette er visstnok fysisk trening med puls over 120.)
- Olav Tufte har loggført omtrent 1200 timer i året, og han regnes av mange å være den som trener mest i Norge.
- I 2011 trente skøytelandslaget mellom 800 og 1200 timer i løpet av året.
