Sist oppdatert 24.04.2023.
Finnes det regler for nÄr og hvor man skal gÄ med sitt rÞde (eventuelt rÞde og hvite) belte? Jeg mÄ innrÞmme at om jeg hadde oppnÄdd en slik grad, sÄ hadde jeg sikkert gÄtt med beltet pÄ meg dÞgnet rundt. I en liten judonasjon som Norge, sÄ tenker jeg at alle som blir tildelt en slik beltegrad gjerne mÄ benytte sitt velfortjente belte nÄr som helst og hvor det mÄtte vÊre. Men hva tenker man i andre land der flere judoutÞvere mottar de aller hÞyeste beltegradene?
Det er ikke enkelt Ă„ sette seg inn i alt som har med beltegrader og graderinger og belter Ă„ gjĂžre i judo. I utgangspunktet hadde Jigoro Kano en tanke bak sitt system, men dette har blitt endret â bĂ„de i hans levetid og etter at han dĂžde. Japan har sitt system og mange land har sine egne retningslinjer. SĂ„ her gjelder det at man ikke blir for bombastisk.
Det de fleste kildene er enige om er at det rĂžde og hvite beltet ble innfĂžrt i 1926. Meningen var Ă„ markere at enkelte judoka hadde trent ekstra lang tid og bidratt til Ă„ utvikle judo. JudoutĂžvere med 6. 7. og 8. dan fikk dermed en belte som besto at rĂžde og hvite felt, kohaku obi.
RÞdt og hvitt er viktige farger i japansk sammenheng, og de kan symbolisere ulike egenskaper. Mange mener at den hvite fargen symboliserer renhet, og at den rÞde fargen symboliserer den harde innsatsen som er lagt ned for Ä oppnÄ en hÞy grad av ferdighet i judo.
Men sÄ tilbake til spÞrsmÄlet om hvilket belte man skal ha pÄ seg, det svarte eller det rÞde og hvite? PÄ Kodokan er det slik at kun personer som faktisk instruerer pÄ en Þkt gÄr med sitt kohaku obi, men selv da vil de fleste velge Ä bruke sitt svarte belte. Det vil bli sett pÄ som uhÞflig om man tar pÄ seg sitt rÞde og hvite belte som utÞver pÄ en trening.
Ofte vil det vÊre slik at et kohaku obi kun bÊres ved formelle anledninger, men sÄ er jo Japan en nasjon der etikette og regler og hierarki stÄr sentralt.
I Frankrike, England og USA er det flere som bruker sitt rÞde og hvite belte i alle sammenhenger bortsett fra i konkurranse. Argumentet for Ä kunne gjÞre dette, er at hvorfor i alle dager skulle Jigoro Kano skape et beltesystem som er sÄ komplisert at ingen helt forstÄr hvordan man skal tolke det? Selv de som mener dette ville ikke brukt sitt kohaku obi pÄ Kodokan. Atter andre mener at om man er i sin egen klubb, sin egen dojo, kan man bruke hvilket belte man Þnsker. Dersom man er pÄ besÞk i en annen klubb, sÄ bÞr man bruke sitt svarte belte.
Du vil svĂŠrt sjelden se rĂžde og hvite belter i konkurranser. I EM, VM og OL-sammenheng har jeg til gode Ă„ finne noen kilder som har sett andre belter enn svarte. I andre typer mesterskap har det funnet sted at noen stiller opp med sitt kohaku obi, men det hĂžrer til sjeldenhetene. Mange av de som har et rĂždt og hvitt belte mener at situasjoner der du blir evaluert eller konkurrerer ikke egner seg for bruk at dette beltet.
Noen hÞyt graderte judoka sier at de kun bruker beltet i situasjoner der det skal fotograferes eller der en hÞyere gradert anmoder deg om Ä benytte beltet. De sier ogsÄ at det svarte beltet er aldri feil Ä bruke, men det er lett Ä gjÞre feil motsatt vei.
Det rĂžde beltet
I 1943 opprettet Kodokan nok en beltegrad, det rÞde beltet. Dette var for Ä markere at enkelte judoka hadde oppnÄdd enten 9. eller 10. dan. Hittil har Kodokan kun tildelt femten personer 10. dan, og i tillegg har IJF tildelt noen utÞvere 10. dan. Det er ikke mulig Ä finne noen skrevne eller uskrevne regler for bruk at det rÞde beltet. Dette har sannsynligvis Ä gjÞre med at det er en sÄpass sjelden grad, og at utÞverne som mottar en slik grad er sÄ gamle at det ikke gir mening Ä begrense anledningene til Ä bruke beltet. Likevel er det slik at en judopersonlighet som Toshiro Daigo stort sett kun bruker sitt svarte belte, selv om han har 10. dan.
Det er teoretisk sett ingen Ăžvre grense for hvilken grad man kan motta, men ingen har hittil blitt tildelt en hĂžyere grad en 11. dan; en grad Jigoro Kano ble gitt posthumt.
Legg igjen en kommentar