Sist oppdatert 29.10.2023.
(HĂžr gjerne Sarah Mayer – del 1 av 2 fĂžr du hĂžrer denne episoden.)
Sarah Mayer besĂžker Asia
Noen fÄ dager fÞr jul, 21. desember 1933, reiser Sarah Mayer til Asia. Da var hun 37 Är gammel. Mayer reiste fra Liverpool med S.S. City of Baroda. BÄten fungerte delvis som lasteskip og delvis som passasjerskip. Den hadde soveplasser til 100 personer, men da Sarah Mayer reiste til Bombay (Mumbai) i India, var hun 1 av 29 passasjerer om bord. Turen kostet ikke mindre enn £37 som tilsvarer omtrent 25 000 kroner i vÄre dager.
Umiddelbart etter at Sarah Mayer ankom India via Ballard Pier i Bombay, oppsÞkte hun den japanske ambassaden. PÄ denne tiden var det bÄde politisk uro, motstand mot det engelske styresettet, folk som ble fengslet, og navn som Nehru og Gandhi var sentrale i den indiske motstanden mot det britiske styresettet. Alt dette ser ut til Ä ha gÄtt Mayer hus forbi -enten visste hun ikke om alt dette, eller sÄ var hun ikke interessert.
Sarah Mayer reiste alene, og etter Ă„ ha reist rundt i India i flere uker, gikk turen videre til Burma (Myanmar). Derfra dro hun videre til Tibet og Kina. SĂ„ Ă„ si alle stedene hun dro til opplevde pĂ„ denne tiden uro, men det virker som om dette var langt unna hennes tanker og bevissthet. Dette kan tyde pĂ„ at Sarah Mayer enten var eventyrlysten eller naiv – eller kanskje en kombinasjon av begge deler.
Sarah Mayer kommer til Japan
Sarah Mayer ble lenge i Japan, og det kan virke som om hun virkelig forsÞkte Ä gÄ fullt og helt inn for Ä lÊre seg judo. Mye av det vi vet om Sarah Mayers judokarriere er pÄ grunn av brevvekslingen hun hadde med Koizumi mens hun besÞkte Japan.
Sarah Mayer ankom Kobe i Japan, og her bodde hun pÄ Yamato hotell. Den fÞrste kontakten hun hadde med judo i Japan fikk hun da hun trente med politistyrkene pÄ Butokukai i Kobe. Allerede her ser vi at hun blir koblet opp mot flinke og anerkjente judoutÞvere.
Hovedtreneren pÄ Butokukai var den 29 Är gamle Yamamoto Masanobu som vant det japanske mesterskapet bÄde i 1935 og 1936. Og som vi husker fra brevet jeg leste i starten av episoden, sÄ var det langt fra en diskré ankomst. IfÞlge brevet Mayer sendte til Koizumi, sÄ var det hundrevis av judo- og kendoutÞvere som hadde kommet for Ä se pÄ treningen hennes.
For mange moderne japanere representerte Sarah Mayer den moderne nye kvinnen, mens Mayer selv var levende opptatt av japansk kultur. Slik sett kan begge parter ha blitt smigret og fascinert av hverandre. I tillegg sÄ hun etter japansk mÄlestokk ganske annerledes ut med sitt blonde hÄr og sine 165 centimeter. Hun raget hun over mange, kanskje de fleste av de japanske personene hun var sammen med. GjennomsnittshÞyden for japanske kvinner var 151 cm og for menn var den 162 cm pÄ denne tiden.
Japanske fellesbad
Sarah Mayer skriver ogsĂ„ at hun ble sjokkert over Ă„ mĂ„tte dele bĂ„de bad og badekar med hele KĆbe-politiet. Dette viser egentlig to ting, bĂ„de at det var uvanlig at kvinner og menn trente sammen, men ogsĂ„ at den over 1000 Ă„r gamle japanske skikken (fra fĂžr Tokugawa-perioden) med bading pĂ„ tvers av kjĂžnn (onsen) fortsatt var godtatt blant sĂ„kalt vanlige folk.
Stort sett trente hun judo hver morgen fra klokka 8 til 10, ogsÄ pÄ sÞndager, og tillegg var det svÞmmetrening hver ettermiddag, fordi svÞmming ble sett pÄ som en viktig del av treningsregimet til en judoka.
Sarah Mayer fÞlte seg sÊrdeles godt tatt vare pÄ av Yamamoto, og selv om han pÄ ingen mÄte var vant til Ä vÊre alene med andre kvinner enn sin kone, tok han seg bÄde tid til Ä konversere med henne ved hjelp av diverse ordbÞker og stor tÄlmodighet, i tillegg til Ä vise henne rundt i Kobe.
Mens Sarah Mayer oppholdt seg i Kobe vurderte hun ogsÄ Ä reise til Kyoto og Tokyo, for Ä se om det var bra forhold for judotrening der ogsÄ. Hun hadde allerede fÄtt noen invitasjoner, blant annet fra en viss Ichiro Hatta, som var 10 Är yngre enn henne.
Sarah Mayer hadde blitt sÊrdeles godt mottatt og behandlet i Kobe, sÄ det satt nok langt inne Ä reise derfra. Det er heller ingenting som tyder pÄ at hun fullt ut forsto hvor viktige Kyoto og Tokyo var i judo-sammenheng.
Sommerferie i Kyoto
Mayer reiste pÄ en sommer-visitt til Kyoto og trente pÄ Butokukai der ogsÄ. Her var Hajime Isogai trener. OgsÄ han ble senere tildelt 10. dan. Hun skriver i et av brevene sine at han ikke akkurat var entusiastisk i sitt mÞte med henne. OgsÄ her ble hun bare henvist til Ä skifte sammen med mennene uten at det ble gjort noen forsÞk pÄ Ä ta hensyn til at hun var kvinne.
I Kyoto fikk hun ogsÄ oppleve av kvinner kunne trene pÄ bakkekamp som den offensive part, altsÄ utfÞre angrepsteknikker, ikke kun selvforsvarsteknikker som var det vanlige i England. I Japan var det vanlig at det var hun som skulle forsÞke Ä angripe en av de erfarne judoutÞverne som stort sett lÄ pÄ rygg og forsvarte seg.
Hvorfor Isogai tok imot Sarah Mayer i det hele tatt er usikkert. Hans tilsynelatende mangel pÄ interesse for hennes tilstedevÊrelse endret seg i lÞpet av tiden hun var der, og etter hvert engasjerte han seg personlig i Ä forsÞke Ä finpusse teknikkene hennes.
En forklaring kan vÊre at han anerkjente forsÞkene hennes pÄ Ä trene hardt og Ä forbedre seg i judo. Det kan ogsÄ ha Ä gjÞre med de ulike fÞlgebrevene hun hadde med seg fra andre trenere, eller det kan ha vÊrt en kombinasjon av flere forhold.
Sarah Mayer hadde i lĂžpet av sin rundtur i Japan kontakt med seks judopersoligheter som etter hvert fikk 10. dan – altsĂ„ den hĂžyest mulige utmerkelsen i judo. Hun ble undervist direkte av fem av disse kommende judansha-ene. SĂ„ kvaliteten pĂ„ den tekniske instruksjonen mĂ„ ha vĂŠrt upĂ„klagelig.
Man kan jo bare lure pÄ hvorfor hun fikk tilgang til alle de absolutt beste trenerne i Japan. Til dags dato er det bare 15 utÞvere som har blitt tildelt 10. dan, og Mayer ble altsÄ trent av 5 av dem.
Ichiro Hatta i Tokyo
Sarah Mayer planla en toukers tur til Tokyo. Hun hadde allerede blitt invitert dit av en viss Ichiro Hatta som ogsÄ var den som tok imot henne og som viste henne rundt i byen. Hatta var en kjent person i judomiljÞet. Han hadde deltatt i OL i bryting fordi judo var ikke med pÄ OL-programmet. Hatta underviste i judo og bryting pÄ Waseda Universitetet.
Turen deres ble omtalt i mange av de japanske avisene, ikke minst fordi Hatta hadde kontaktet dem, for Ă„ fortelle hva som skulle skje og hvor de skulle reise.
IfÞlge Sarah Mayer var det ingen i Japan som reagerte pÄ at hun, en gift kvinne, reiste rundt i Japan med en ti Är yngre mann. Dette hadde blitt sett pÄ som skandalÞst i England, men her i Japan var det ingen som reagerte pÄ det.
Mot slutten av utenlandsturen, som i praksis ble et langt opphold i Japan, ble Sarah Mayer introdusert for Kyuzo Mifune, og han tilbÞd seg rett og slett Ä gi henne en privattime i uka. Vi som vet hvor anerkjent og utrolig dyktig Mifune var, forstÄr at dette var en mulighet uten sidestykke.
I et av brevene sine skriver Mayer:
Jeg Þvde med ham en gang pÄ Kodokan og sitter ofte og ser pÄ ham. Han er ekstraordinÊr. Veldig skrÞpelig og skjÞr, veldig liten og ser ganske gammel ut. Han var i et lekent humÞr da jeg Þvde med ham. Han bare kastet meg rundt i rommet som om jeg var en av disse indiske gummiballene, og nÄr jeg prÞvde Ä kaste ham, var han rett og slett ikke der lenger.
Mifune skal ha sagt at hvis hun ble i Japan et halvt Ärs tid, sÄ kunne han gjÞre denne «ganske sterk», sÄ det er ikke rart at Mayer skrev hjem til mannen sin og ba om penger til Ä forlenge oppholdet sitt. Den opprinnelige planen gikk ut pÄ at hun skulle hjem til jul, men nÄ ble hun i stedet vÊrende til kirsebÊrtrÊrnes blomstring i april.
Sarah Mayer mĂžter Jigoro Kano
I lÞpet av sitt opphold i Japan mÞtte hun ogsÄ Jigoro Kano. I forkant at dette mÞtet hadde Japan blitt rammet av en voldsom naturkatastrofe. En av tidenes kraftigste og mest Þdeleggende tyfoner traff det japanske fastlandet 21. september 1934 og passerte langs hele Japan fra sÞr mot nord. Over 3000 mennesker omkom, og det var enorme materielle Þdeleggelser. Flere enn 200 000 mennesker ble hjemlÞse. Noen fÄ jordskjelvsikre hus klarte seg imponerende nok, men i det store og hele ble alle bygninger i tyfonens vei Þdelagt. I tillegg til den kraftige vinden steg vannstanden opptil 3 meter i Kobe-omrÄdet og over en meter utenfor Tokyo.
Da Jigoro Kano hadde besĂžkt Budokwai Ă„ret fĂžr, hadde ikke Sarah Mayer vĂŠrt blant dem som ble introdusert for den store mesteren, men nĂ„ – etter Ă„ ha trent intenst med mange kjente japanske mestere og trenere – var situasjonen en helt annen.
Hun var litt nervÞs for det fÞrste mÞtet med Kano, men det gikk over all forventning. Sarah Mayer beskriver ham som «en sjarmerende gammel herre med europeiske manérer og som hilste hjertelig pÄ meg og fikk meg til Ä fÞle meg ganske hjemme».
Jigoro Kano sÞrget for at hun fikk full adgang til hoveddojoen pÄ Kodokan. Dette var ikke vanlig pÄ denne tiden. Kvinnene pÄ Kodokan trente vanligvis for seg selv i en annen dojo enn mennene. I tillegg lagde Jigoro Kano en plan som skulle gi Sarah Mayer en innfÞring i de mer filosofiske sidene ved kampformen. Hun fikk altsÄ i pose og sekk, og dette var mer enn de aller fleste andre gjester ved Kodokan kunne drÞmme om.
Planen som Jigoro Kano utarbeidet til henne gikk omtrent ut pÄ det fÞlgende:
- Tren nÄr du vil og sÄ ofte du kan med Kyuzo Mifune og Ichiro Hatto, eller med enhver hÞyt gradert utÞver.
- Tren kata, grundig, i alle sine former og versjoner.
- Snakk med meg (altsÄ Jigoro Kano) ofte om de etiske sidene ved judo, og jeg vil ogsÄ svare pÄ alle spÞrsmÄl du mÄtte ha om judo.
Dette var i alle fall planen. I praksis ble det ikke sÄ store endringer. Sarah fortsatte Ä trene som fÞr med bÄde Mifune og Hatta. Det er ingen kilder som tyder pÄ at Jigoro Kano og Sarah Mayer gjennomfÞrte hyppige samtaler om judo, men kanskje ble det et litt stÞrre fokus pÄ katatreninger for Mayer.
Kodokans 50-Ă„rsjubileum
Sarah Mayer var faktisk ogsĂ„ en del av Kodokans 50-Ă„rsmarkering. Her deltok hun i flere oppvisningskamper til store glede, og kanskje som underholdning, for de fremmĂžtte. Uansett ble hun gratulert av bĂ„de Kano og Yamashita etter hennes bidrag. De ga uttrykk for at hun hadde vist gode holdninger og at hun ikke hadde gjort skam pĂ„ hverken seg selv eller judo – ikke akkurat med de ordene, men det var hovedbudskapet i det de sa.
Kan-geiko
I januar 1934/1935 deltok Sarah Mayer pÄ den tradisjonelle kan-geiko-treningen pÄ Kodokan. Jigoro Kano Þnsket Ä forberede judoutÞvere pÄ Ä kjempe i alle mulige situasjoner, ogsÄ med tanke pÄ temperaturer. Derfor ble det hver vinter organisert sÄkalt vintertrening i iskalde treningslokaler, klokka fem(!) om morgenen, og tilsvarende sommertrening i trykkende varme dojoer. Tanken var Ä herde utÞverne.
IfÞlge Sarah Mayer deltok hun, som eneste kvinne, sammen med opptil 600 menn som hadde stÄtt opp fÞr soloppgang, for Ä delta pÄ disse prestisjefylte treningene.
Sarah Mayer og Ichiro Hatta kokte kaffe og hadde det pÄ termos kvelden fÞr, slik at de kunne sove litt lenger. Nok en gang fikk Sarah Mayer delta pÄ treninger som eller kun var forbeholdt menn. De bildene som eksisterer fra denne treningssamlingen, kan vi kanskje kalle den, viser at Mayer trente med mennene selv om det ble arrangert egne treninger for kvinnene ogsÄ.
Sarah Mayer tildeles shodan
VÄren 1935 deltok Sarah Mayer pÄ en gradering pÄ Kodokan der hun ble tildelt 1. kyu (altsÄ brunt belte i vÄrt system). IfÞlge Kodokans eget judomagasin med det treffende navnet «Judo», sÄ hadde hun fÄtt denne graden som fÞlge av hennes at hun rett og slett hadde blitt bedre i judo av all denne treningen. I tillegg ble det lagt vekt pÄ henne dedikasjon og positive holdninger. I tillegg la artikkelen vekt pÄ det faktum at hun hadde vÊrt pÄ kan-geiko, vintertrening, med mennene pÄ Kodokan.
Like etter dette reiste hun en tur til Kyoto, og der mÞtte hun Isogai (nok en gang). De kjente hverandre relativt godt fra forrige gang Mayer var i Kyoto. Hajime Isogai tildelte Sarah Mayer 1. dan eller shodan, altsÄ svart belte i judo.
Selve graderingen skal ha funnet skjedd i lĂžpet av en fire dagers periode, fra 3. – 6. mars 1935. Hun skal ha vist til sammen 50 teknikker, kime-no-kata som bestĂ„r av 20 teknikker, nage-no-kata med 15 teknikker og katame-no-kata, ogsĂ„ med 15 teknikker.
Etter Ä ha bestÄtt disse testene, ble hun tildelt 1. dan av Hajime Isogai. IfÞlge rapporter i ulike aviser, hadde hun ikke bare blitt tildelt denne graden uten videre (fordi hun tilfeldigvis var en turist pÄ besÞk), men heller fordi hun ved Ä trene judo sÄ Ä si hver dag i 10 mÄneder hadde vist at hun hadde en seriÞs og Êrlig tilnÊrming til kampformen.
Fru. Sarah Mayer fra London, realiserte sin ambisjon, onsdag, da Kyoto Butokukai tildelte henne shodan i judo som hun samvittighetsfullt hadde Þvd for Ä oppnÄ siden mai i fjor. Hun er den fÞrste utenlandske kvinnen som har blitt tildelt en slik utmerkelse.
Japan Times and Mail, 1. mars 1935
Graderingen ble ogsÄ nÞye vurdert og undersÞkt i Japan av en «komité av hÞyt graderte mestere» ledet av Isogai, som ble omtalt som Ä inneha «den niende graden og Ä vÊre den fÞrste nasjonale mesteren fra Butokukai, en av de to viktigste nasjonale judoskolen; den andre er Kodokan i Tokyo».
Apropos disse to skolene, Butokukai og Kodokan, sÄ kan det virke som om det var en viss maktkamp mellom dem. Det blir iallfall understreket i judomagasinet til Kodokan at Sarah Mayer har 1. kyu fra Kodokan, og at 1. dan kommer fra Butokukai. Det var nok mindre interessant for Sarah Mayer som i egne Þyne nÄ kunne ikle seg det svarte beltet med god samvittighet.
Jeg er ekstremt glad for Ä ha blitt tildelt dette (beltet) ⊠jeg synes virkelig det var verdt Ä strebe etter, og jeg er stolt av det. Men dette betyr ikke slutten. Jeg skal fortsette Ä (jobbe for Ä) mestre judokunsten, for selv som mester har jeg bare vunnet den fÞrste graderingen, jeg mÄ klatre hÞyere.
Sarah Mayer
I tillegg til artikler i japanske aviser, ble nyheten om hennes svarte belte nevnt i aviser i Australia, New Zealand, Nord-Amerika, Stor-Britannia og eller i Europa.
Noen har pekt pÄ at Japan, med Jigoro Kano i spissen, pÄ denne tiden sÞkte om Ä arrangere OL, og at det kunne vÊre et pluss Ä vise at en blond kvinne fra Europa gjerne kunne trene judo med japanske menn. Det mÄtte jo vÊre et tegn pÄ at Japan virkelig var en moderne nasjon!
I New Zealand ble nyheten om Sarah Mayers svarte belte ledsaget av et bilde. Bildet var av Sarah, sittende pÄ matten, som ble kvalt bakfra av Shinya Uchida, jernbaneministeren, mens Mifune stÄr og ser pÄ. Det finnes mange mulige tolkninger av bildet, men siden det helt klart er snakk om tre personer som poserer for fotografen, kan det vÊre fristende Ä tenkte at japanske myndigheter Þnsket Ä si noe om relasjonen mellom Japan og Storbritannia. Kanskje de Þnsket Ä fÄ fram at de ikke pÄ noen mÄte fÞlte seg underlegne det britiske folk? Det er ikke sikkert, kanskje heller usannsynlig, at Sarah Mayer hadde dette hÞyt pÄ sin agenda. Hun var nok ekte fascinert av judo og den japanske kulturen.
Tilbake til England
Sarah Mayer reiste tilbake til England samme Är som hun ble tildelt 1. dan. Hun hadde vÊrt pÄ reise i halvannet Är, og ekteskapet hennes med Robin Mayer hadde gÄtt helt i stÄ. Hun sÞkte om skilsmisse bare 14 dager etter at hun kom hjem til England igjen.
En av hennes nÊrmeste trenere og kontakter fra Japan, Ichiro Hatta, kom til Budokwai i 1935 som et ledd i forberedelsene til OL. Inntil da hadde Mayer ikke trent judo pÄ Budokwai siden hun kom hjem fra sin Japan-turné, men nÄ dukker hun og henne japanske venner opp pÄ registreringslistene flere ganger i lÞpet av sommeren.
Selv om Sarah Mayer ikke hadde trent pÄ Budokwai, hadde hun vist interesse for Ä vÊre med pÄ Ä utvikle organiseringen og styringen av klubben. Det er heller ikke sÄ rart at hun ikke hadde prioritert judotreninger midt i skilsmissen sin.
Sarah Mayer ble med da Hatta og flere japanske utĂžvere og trenere reiste pĂ„ en 3 ukers sommer-turnĂ© til blant annet Tyskland, Ăsterrike og Tjsekkosolovakia. I Tsjekkoslovakia mĂžtte de IstvĂĄn FĂŒlöp (DobĂł) som er en sentral skikkelse i tsjekkisk judo. I Ăsterrike ble de filmet i forbindelse med en nyhetssak. Det finnes ogsĂ„ kilder, riktignok ubekreftede, som viser til han hun og reisefĂžlget hennes traff Adolf Hitler pĂ„ denne reisen rundt i Europa. Mayer skrev i ettertid at han var en ufordragelig person, og at han hadde en skremmende utstrĂ„ling.
I 1936 ble Sarah Mayer intervjuet av London Evening News, og der siteres hun pÄ at judo «er den perfekte trening for enhver muskel. I tillegg er det en filosofisk og etisk side ved judo som er ekstremt verdifull». I artikkelen er det ogsÄ noe som mÄ vÊre et skikkelig feilsitat:
Jeg det eneste kvinnelige medlem av Budokwai â denne store klubben som har til hektisk Ă„ bevare den gamle kampsporten til samuraiene.
For de som kjenner historien hennes, er det opplagt at hun sikter til Butokukai i Japan, men i artikkelen virker det som om hun snakker om Budokwai i London. Denne Äpenbare feilen, var ikke like Äpenbar for alle medlemmene pÄ Budokwai, og den skal ha fÞrt til at Sarah Mayer fÞlte seg uÞnsket i klubben i ettertid.
Sarah Mayer fortsatte Ă„ promotere judo, blant annet ved Ă„ skrive en serie artikler (i lĂžpet av oktober og november 1937) i Daily Mirror om selvforsvar for kvinner. I den fĂžrste artikkelen skriver hun:
Jiu jitsu er den japanske kunsten for selvforsvar og kamp uten vÄpen. Jeg Þnsker i denne serien Ä beskrive noen triks som kvinner uten kunnskap om jiu jitsu kan bruke med fordel i tilfelle et plutselig angrep.
Sarah Mayer
Slutten
Det tok ikke lang tid fÞr Sarah Mayer og kildene om henne mer eller mindre forsvinner ut av kildematerialet. Ikke mange Är etter at Sarah Mayer kom hjem til England, brÞt andre verdenskrig ut. Med den sÄ forsvant ogsÄ Sarah Mayer ut av judobevisstheten til folk flest.
Og etter andre verdenskrig er det lite informasjon Ă„ finne om henne. Hun hadde noen samarbeidsprosjekter med den ikke ukjente George Bernard Shaw, men bortsett fra det forsvinner hun mer inn i det ukjente.
Da hun dÞde i 1957 viser obduksjonsrapporten at hun led av kronisk alkoholisme, sÄ det hadde gÄtt ganske kraftig nedover henne siden hun var i Japan og trente med de mest legendariske judopersonlighetene i historien.
Kilder:
- Callan, Heffernan & Spenn (2018) Womenâs JĆ«jutsu and Judo in the Early Twentieth-Century: The Cases of Phoebe Roberts, Edith Garrud, and Sarah Mayer, The International Journal of the History of Sport, 35:6, 530-553, DOI: https://doi.org/10.1080/09523367.2018.1544553
- Callan-Spenn, Amanda (2019) Having a Bath in Japan: A Biographical Study of Actress and Black Belt JĆ«dĆka Sarah Mayer (1896-1957). University of Wolverhampton
- Callan-Spenn, A. (2020). The politicisation of sport in the interwar period: a case study of British jĆ«doka Sarah Mayer. Sport in History, 40(3), 313â327. https://doi.org/10.1080/17460263.2020.1776379
- Journal of Combative Sport (2000), Special Section: Training in Japan pre-1960. An Englishwomanâs Description of Learning Judo in Japan: Letters from Sarah Mayer to Gunji Koizumi, 1934-1935, Part I. [Journal of Combative Sport: Special Section: Training in Japan pre-1960 part 1, https://ejmas.com/jcs/jcsart_mayer1_0200.htm
- Spenn, Amanda. (2017). Sarah Mayer: A Judo Journey.
- The National Archives (u.a.) Divorce Court File: 87. Appellant: Sills Keith Gibbons. Respondent: Sarah Winifred Benedict Gibbons. Co-respondent: Robert John Mayer. Type: Husbandâs petition for divorce [hd].
- Wikipedia, 1934 Muroto typhoon – Wikipedia
