Yasuhiro Yamashita

Et av mine aller første olympiske judominner stammer fra 1984 da Yasuhiro Yamashita vant OL-gull i Los Angeles. For folk flest var nok Carl Lewis med sine fire OL-gull den store idrettshelten, men for meg som hadde begynt på judo for 1 år siden, var jeg sultefôret på judo. Da dukket det plutselig opp en reportasje om en nærmest uovervinnelig judoutøver, Yasuhiro Yamashita.

Hovedpoenget med innslaget var at den uovervinnelige Yasuhiro Yamashita aldri hadde vunnet OL-gull. Han hadde vunnet alt annet, og var ubeseiret i alle turneringer siden 1977 der han var den yngste som vant All-Japan Judo Championships.

16 days of glory – Yasuhiro Yamashita

For alle oss som begynte med judo på 80-tallet var Yamashita den aller største helten. Man kunne til og med lese om han i Guinness rekordbok, og nå hadde han endelig mulighet til å vinne åpen klasse i et olympisk mesterskap. I 1980 var det en internasjonal boikott av OL i Moskva, så OL i Los Angeles var sjansen han hadde drømt om helt siden han som tenårig skrev en skolestil som het «Min drøm» der han så for seg de japanske flaggene, seiersseremonien og den japanske nasjonalsangen.

Yasuhiro_Yamashita_2016-12-16
Yasuhiro Yamashita

Kremlin.ru, CC BY 4.0 , via Wikimedia Commons

Jeg mener at essensen i judo må beskyttes for enhver pris. Essensen i judo består av «den japanske tankegangen», «høflighet og respekt overfor motstanderne», og en «det å verdsette den rene ippon-teknikken».

Hvis disse sentrale elementene i judo forsvinner, mister judosporten alle de verdiene som den har vært ensbetydende med fram til nå. Jeg vil spesielt legge vekt på verdier som høflighet og respekt som selve fundamentet for judo. I judo, selv når du vinner, må du motstå fristelsen til å vise deg eller feire.

Yasuhiro Yamashita

De dramatiske kampene

Innledningsvis ser alt bra ut. Kampen mot Lansana Coly fra Senegal vinnes på 28 sekunder. Den neste kampen varer i tre minutter, og Yamashita klarer å beseire Arthur Schnabel fra Tyskland, men i løpet av kampen skader Yamashita leggen. På tv-bildene ser vi at den store mesteren knapt kan gå. Og, ikke uventet, angriper den neste motstanderen hans, Laurent del Colombo fra Frankrike, konsekvent det skadede benet. Yamashita sier i etterkant at det ikke var uventet, og at han ville gjort det samme.

I finalen som finner sted i Eagle’s Nest Arena gikk Yamashita mot Mohamed Ali Rashwan, og han klarer å beseire sin egyptiske motstander. Rashwan forsøker på noe som ser ut som venstre o-soto-gari. Yamashita klarer å gå et lite skritt bakover, slik at han kun trenger å bruker armene for å legge Rashwan ned i bakken. Her følger Yamashita opp med et holdegrep, en yoko-shiho-gatame, og det holder han helt til seieren er et faktum.

Etter kampen er rørende å se både hvor mye det betyr for Yamashita og hvordan den tapende finalisten fra Egypt hjelper seierherren opp på seierspallen. Her er det lett å se at respekt, vennskap og høflighet er blant grunnverdiene i judo. Yamashita som er opptatt av at judoutøvere alltid skal vise seg som verdige vinnere og tapere, sier i et intervju i etterkant av kampen at han aldri har vist så mye følelser etter en seier som nettopp denne gangen.

Rashwan på sin side vinner en fair play-pris på grunn av måten han takler tapet på, og Yasuhiro Yamashita blir med denne seieren mer legendarisk enn han allerede var – om man kan gradere legendarisk.

Her er en oppsummering av kampene i Los Angeles 1984 (i bedre oppløsning)

Kilder

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, fikk 1. dan i 1989 og begynte å lage disse nettsidene i 1997.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.