Sist oppdatert 15.09.2024.
Årets Trenerfestival fant sted i Holmenhallen i Asker. Som vanlig på Trenerfestivalen var trenere og utøvere fra det ganske land invitert.
Overganger
Landslagtrener Daniel Gürschner ledet treningene sammen med Albin Dal, og fokuset var kumikata og overganger (transitions). Flere ulike overganger ble vist og forklart, men overgang fra et grep til et annet og overganger fra stående teknikker til bakketeknikker var blant temaene det ble brukt mest tid på.
Daniel Gürschner instruerer på Trenerfestivalen 2024
Akkurat som på tidligere trenerfestivaler er det kult å få bekreftet at det enkle er ofte det beste. Her var det ingen nye, fancy teknikker. I stedet var det fokus på de grunnleggende teknikkene, men med ekstra oppmerksomhet rundt det som har å gjøre med overganger:
- overgang mellom ulike grep
- overgang mellom stående kamp og bakkekamp
- overgang mellom ulike situasjoner på bakken
Det ble også tid til samtaler i plenum der vi blant annet reflekterte omkring ulike årsaker til at man trener (litt for) lite på mange av disse overgangene. Her var det spesielt overgangen mellom stående kamp og bakkekamp som ble trukket fram.
Generasjon Z
Tore Fauske Haugen som er sportssjef i Norges Judoforbund hadde også en sekvens der han snakket om den nye generasjonen utøvere som vi møter på treninger nå – Generasjon Z.
Han var opptatt av at unge mennesker kanskje har andre forventninger og et annet utgangspunkt enn det tilsvarende gruppe med utøvere hadde for 10 og 20 år siden. Dette bør få konsekvenser for hvordan judoklubber og judotrenere legger opp treningen for denne gruppa med utøvere (som er født mot slutten av 1990-tallet og fram til omtrent 2010).
Et lite apropos fra min side: Såkalt generasjonsbasert ledelse et omdiskutert tema, men det kan uansett være greit å ha en viss peiling på noen fellestrekk ved denne aldersgruppa som også kalles (kanskje litt nedsettende «snøfnuggenerasjonen«).
Nedenfor kan du se noen av punktene Tore Fauske Haugen nevnte. Her har jeg fylt ut med noen av mine tanker basert på erfaringer fra eget yrke.
Jeg har vært lærer på ungdomstrinnet i 27 år. I tillegg har jeg en fersk mastergrad der jeg så på ungdommers bruk av digitale verktøy, og i etterkant skrev jeg en fagartikkel om samme tema.
- Generasjon Z er såkalt digitalt innfødte, det vil si at de er født med mobilen og skjermen i hånda. Dette begrepet ble lansert av Prensky som jeg anbefaler alle som er interessert i moderne, digital oppvekst å lese. Selv om denne gjengen skjønner mye om hvordan digitale verktøy fungerer, så har de langt fra det overblikket som for eksempel såkalte Milleniumsgenerasjonen eller Generasjon X har. Det fine med å være en digital immigrant, som min generasjon tilhører, er at man står med et ben i begge verdener og dermed kan tilby en slags referanseramme for moderne ungdom.
- Opptatt av umiddelbar respons. Dette er en gjeng som er vant til å få svar og tilbakemeldinger med en gang. Instant gratification kalles det gjerne. De søker opp informasjon, forventer svar på meldinger og så videre uten opphold. Jeg har mange, mange ganger fått 10-15 meldinger av utålmodige elever som ikke får svar på Teams-meldinger i løpet av 20-30 sekunder. «Hallo», «hallo», «halloooooo!»
- De er gode på såkalt multitasking – selv om reell multitasking ikke finnes… Så egentlig kan vi kanskje si at de er vant til å jobbe parallellt med flere oppgaver samtidig. Dette er mennesker som gjerne sitter på mobilen, mens de ser på noen annet på pc-en eller tv-en. Utfordringen er jo selvsagt fordypning, fokus og evnen til å holde på med en og samme aktivitet over tid.
- Tror ikke på tradisjonell reklame. Generasjon Z er vant til å forholde seg til medier som lyver, men de lar seg gjerne påvirke av folk som forteller om egne opplevelser, såkalte influensere.
- De er svært aktive på sosiale medier, men synes det er vanskelig å laste opp filer til ulike skytjenester på en PC (apropos Prensky).
Sosialt samvær
Trenerfestivalen handler også om å bli bedre kjent med hverandre. NJF la derfor opp til felles lunsj og middag, for dem som måtte ønske det.
Jeg bidro med en judoquiz som skulle vise seg å være veldig vanskelig. Beste lag fikk 26,5 av 41 poeng. Neste gang lager jeg litt enklere spørsmål.
Forbedringspotensiale
Jeg synes det er en god idé å arrangere en trenerfestival, og det er supert at mange melder seg på. Men jeg synes det er noen punkter man kunne forbedret:
Overordnet tema
Ha et overordnet tema som gjøres kjent for deltagerne i forkant! Dette er kanskje det viktigste punktet for meg. Selv om både den tekniske biten og den teoretiske biten på årets festival var bra, så hadde det – etter min mening – vært enda bedre om de to sekvensene hadde en tematisk sammenheng.
Denne gangen fikk deltagerne en henvendelse fra sportssjefen der han ville ha innspill og ønsker til teoriøkta. Henvendelsen kom en ukes tid før trenerfestivalen skulle finne sted. Noen svarte på den, mange svarte ikke.
Jeg synes det er supert at man henter inn informasjon om hva deltagerne ønsker seg i forkant av trenerfestivalen, men bestillingen til sportssjefen eller andre i forbundet kunne kanskje også vært aktuell for den judotekniske delen. Men da gjelder det selvsagt at folk faktisk svarer, og det er aldri enkelt å få til – selv ikke blant judoutøvere og -trenere 😁
Kanskje NJF rett og slett skal lage en slags langtidsplan der hver trenerfestival framover (de neste 3-5 åra) har et overordnet tema? Dette temaet kan for eksempel være i tråd med en eller annen strategisk plan, ønske om klubbutvikling eller lignende? Det kan gjerne være ulike temaer fra samling til samling, men dersom hver trenerfestival har et stikkord knyttet til seg, tror jeg det kunne hatt en positiv effekt på innholdet.
Eksempel: Tore Fauske Haugen tok for seg Generasjon Z på årets festival. Da hadde det vært spennende om judodelen av festivalen også hadde et fokus på denne generasjonen. Hvordan legger man opp en moderne judotrening med sekvenser som passer til ungdom som ønsker raske tilbakemeldinger, synes negativ feedback er kjipt og som har et lavt oppmerksomhetsspenn? Da hadde trenersamlingen fått en helt annen helhet.
Denne tematiske sammenhengen synes jeg var bedre på fjorårets trenerfestival med Udo Quellmalz. Han demonstrerte teknikker som hadde med hans erfaringer fra OL å gjøre; Tore Fauske Haugen snakket om toppidrett; og Lage Sofienlund (Konnerud Idrettslag) snakket om å legge til rette for toppidrettsutøvere med ulike personligheter og behov. Her var sammenhengen mellom de ulike delene av trenerfestivalen god, synes jeg.
Dette er absolutt ingen kritikk at innslagene i seg selv. Jeg synes alt vi var med på dette året hadde noe for seg, men jeg savnet kanskje en slags rød tråd og sammenheng – og i tillegg hadde det vært fint å vite litt mer om hva man kunne forvente i forkant av trenerfestivalen. Da ville kanskje de sekvensene der man kan stille spørsmål og snakke sammen fungert enda bedre.
Struktur og system på det sosiale
Norges Judoforbund ønsker at det skal være fokus på samarbeid, det sosiale og det å få nye venner på Trenerfestivalen. Norge er en liten judonasjon, og mange kjenner hverandre fra tidligere. Likevel er det gøy å se at både nye trenere og unge utøvere er med på disse samlingene.
Det er et forbedringspotensiale når det gjelder strukturen på den sosiale biten. Det er sikkert vanskelig å finne balansen mellom altfor mye struktur, og det å la folk føle at de bestemmer selv. Men kanskje noen gruppeoppgaver på tvers av klubber hadde vært en idé? Disse oppgavene kunne vært knyttet opp mot et overordnet tema for festivalen, eller de kunne vært av rent sosial karakter (quiz, kahoot, rebusløp eller lignende).
Det er i alle fall min erfaring som lærer at skal man få til sosialisering eller nye bekjentskaper på slike samlinger, så må man organisere litt – og kanskje tvinge folk sammen på kryss og tvers.
Litt ubehag må man kjenne på, for å komme videre 🥋💯🤘😊
