Sist oppdatert 26.07.2024.
Begrepet rytme kan man ofte høre snakk om på judotreninger, og trening i mange andre kampformer og idretter, for den saks skyld. Men i denne artikkelen skal det først og fremst handle om rytme og judo.
På trenerfestivalen 2023 var rytme et begrep som hovedtreneren, Udo Quellmalz, brukte flere ganger. Han brukte blant annet en rytmisk tellemåte da vi skulle øve på o-soto-gari. Jeg husker også at Wolfgang Biedron spilte musikk med ulik rytme og intensitet da vi trente randori på en treningsleir i Sundsvall på 1990-tallet. Det var inspirerende og morsomt. Det finnes selvsagt mange andre eksempler på at trenere henviser til rytme i judo -enten ved å telle, henvise til musikk, dans eller andre rytmiske faktorer.
Hva er rytme?
Ordet rytme kommer fra det greske ordet ρυθμός, og det har også en sammenheng med det greske ordet for flyt, ρέω. Platon beskrev flytende rytme som noe som har med kroppens bevegelser å gjøre. I moderne tid er det kanskje vanligere å beskrive rytme som «en gjentagende bevegelse eller symmetri». Rytme omtales også som en kombinasjon av tempo, takt og dynamikk. Det er gjerne snakk om å føle rytmen, framfor å måle og forstå den.
Selv om det (faktisk!) finnes mange meninger om hva rytme er, så inneholder de aller fleste definisjoner og tolkninger av begrepet et element som forholder seg til tid.
Hva er tempo?
Ordet tempo kommer fra italiensk og brukes gjerne når man skal beskrive hvor hurtig musikk er. Tempo og rytme er to begrep som gjerne brukes i samme åndedrag. Hvis man ser på rytme som slag, for eksempel slagene fra en tromme eller hjerteslag, så er tempo hvor raskt slagene kommer – altså tiden mellom hvert intervall.
Musikk og trening
Det er godt kjent at idrettsutøvere bruker musikk i forbindelse med trening. Til og med mosjonister, kanskje spesielt mosjonister, bruker musikk, for å øke intensiteten og motivasjonen på trening. Så å si alle musikk-apper med respekt for seg selv har en eller annen form for treningsspillelister, og de aller fleste mosjonister og idrettsutøvere jeg kjenner har det samme. Her er min spilleliste som jeg bruker på løpeturer:
Andre utøvere bruker musikk som en del av selve treningsøkta. Et godt eksempel på det er at Wolfgang Biedron sine økter på 90-tallet. Han brukte musikk med varierende tempo, rytme og intensitet på en bevisst måte. Det kunne for eksempel være 20 sekunder med en langsom melodi, så 10 sekunder med en rask melodi, før det ble 60 sekunder med en middels rask melodi – bare for å nevne et tilfeldig eksempel.
Det er også forsket en god del på at musikk kan gi økt yteevne og økte prestasjoner i konkurranser. Som regel er det vanskelig å høre på musikk mens kampen eller konkurransen pågår, men ofte er det mulig å høre på musikk i forkant, for eksempel under oppvarming. Forskere ved Universitetet i Agder fant en klar sammenheng mellom det å høre på musikk i forkant av en aktivitet og intensiteten i etterkant.
The important thing for getting the proper techniques is that you should do randori (free training) with rhythmical footwork (advancing and retreating) and body movements.
Toshiro Daigo (10. dan)
Det er også en kjent sak at man i mange lagidretter bruker musikk i garderoben, for å øke kamplysten og motivasjonen. Nora Mørk på det norske landslaget i håndball tar gjerne på seg rollen som DJ i garderoben i forkant av landskamper.
Judo, musikk og Japan
De japanske landslagstrenerne i judo anbefaler sine utøvere kun å høre på musikk når de gjennomfører den generelle oppvarmingen. De fraråder rett og slett konkurranseutøvere å høre på musikk rett i forkant av hver kamp. Begrunnelsen er at tempoet i musikken kan påvirke utøverne.
Da treningspartneren til Takato Naohisa som er 3 ganger verdensmester ble spurt om sitt syn på musikk før en konkurranse, sa han at det kan by på problemer fordi rytmen i musikken kan ødelegge for utøverens egen rytme. Derfor er det lurt å unngå musikk når man nærmer seg konkurranse og kamp, mente han.
Toshihiko Koga
Toshihiko Koga begynte å trene alternative idretter etter at han hadde vunnet OL-gull i Barcelona (1992). I løpet av karrieren sin vant Koga 3 VM-gull (1989, 1991 og 1995), OL-gull i 1992 og OL-sølv i 1996. Han var også landslagstrener for de japanske kvinnene.
Koga ble etter hvert veldig opptatt av hva man kunne lære av andre idretter, og på grunn av denne treningen og nysgjerrigheten, ble han i stand til å forbedre og automatisere bevegelser som tradisjonelt ikke er en del av judoen. Denne treningen, mente Koga, ga ham en «sans for rytme og en følelse av rytme».
Toshihiko Koga fant inspirasjon i såpass ulike idretter som baseball, squash, tennis og aerobics. Han brukte også musikk som en naturlig del av sine alternative treningsformer.
When you are tired, you lose your ability to think and [you make] many simple mistakes, [which I have to correct there and then].
Toshihiko Koga, 2019
Broken rhythm
Alle som trener kampsport vet at det er viktig å følge og å bryte rytmen til motstanderen. Det tar ikke mange minuttene før man øver på et eller annet rytmisk på en judotrening, og det er heller ikke mange minuttene som går før man blir bedt om å bryte denne rytmen. Slik er det også i andre kampformer.
Ordinarily, two people (of more or less equal ability) can follow each other’s movements. They work in rhythm with each other. If the rhythm has been well established, the tendency is to continue in the sequence of the movement. In other words, we are “motorset” to continue a sequence. The person who can break this rhythm can now score an attack with only moderate exertion.
Bruce Lee
Vel så viktig som å bryte rytmen til en mostander, er det å påføre eller tvinge motstanderen inn i din rytme. Det handler om å ta initiativet i kampen, styre det som skjer. Dette er akkurat det samme som Uro Quellmalz snakket om på trenerfestivalen i 2023. Han var opptatt av at man må skape mulighetene selv.
Et godt eksempel på dette er når kantspilleren Marcus Rashford (Manchester United) sakker farten litt, for å lure forsvarsspilleren til å løpe litt saktere, før han plutselig spurter forbi vedkommende.
I judo er det helt typisk at man bruker grepet, trekk, skyv og ulike rykk i motstanderen, for å ta kontroll over rytmen i kampen. Slike bevegelser gjør at det kan bli enklere å utføre den teknikken man ønsker å gjøre.
Kilder
- Bakkehaug, Vegard (2016) Slik lader håndballjentene opp til finalen, NRK
- Bountakis, Georgios & Bountakis, George. (2023). Japanese expert teachers’ understanding of the application of rhythm in judo: a new pedagogy. 10.13140/RG.2.2.35702.16967.
- Bruce Lee Podcast (2018) #90 Broken Rhythm
- Wehus, Walter Norman, UiA (2023) Å lytte til musikk før konkurranse kan gi fordeler
- Wikipedia (2021) Rytme
Bilder
- The National Paralympic Committee of Azerbaijan, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons
