Uchi-mata betyr direkte oversatt til norsk «indre lår». Dette er et judokast, og navnet beskriver teknikken ganske presist. Tori (altså den som utfører teknikken) plasserer benet inn mellom motstanderens ben og løfter uke (den som blir kastet) med baksiden av låret sitt. Begge utøverne står mer eller mindre i samme retning når kastet utføres.
Teknikken er blant de 40 opprinnelige kastene i Kodokan judo og er plassert i andre gruppe, Dai Nikyo, i den tradisjonelle Gokyo-no-waza. Så denne teknikken har vært med oss lenge.
Etymologi
Kanji-tegnet 内 (uchi) betyr «inne» eller «indre». Det er et av de vanligste tegnene i japansk og dukker opp overalt der noe (hva som helst, egentlig) er innenfor noe annet. 股 (mata) betyr «lår» eller «skritt». Den venstre siden av tegnet har med kropp og indre organer å gjøre. 肉月 (nikuzuki) går igjen i kanji som for eksempel handler om skuldre, mage, rygg og hofter. Den andre siden av tegnet, 殳, er opprinnelig et tegn for et gammelt stavvåpen. I ordet «mata» fungerer det egentlig bare som en fonetisk komponent, altså som lydhjelp mer enn betydningsbærer. Det gamle kinesiske ordboksverket Shuowen tolket det likevel som noe semantisk: hoften som «kroppens aktive del». Det er ikke riktig etymologisk, men det er jo en ganske passende og poetisk tolkning. Til sammen blir dette uchi-mata 内股 – det indre låret.
Opprinnelse
Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor kastet kommer fra. Jigoro Kano studerte to jujutsu-stiler før han grunnla judo i 1882. Tenjin Shinyo-ryu, kjent for atemi og bakketeknikker, og Kito-ryu som la vekt på kasteknikker.
Det er rimelig å anta at teknikker som lignet uchi-mata fantes i eldre jujutsu-miljøer, men en direkte og entydig utviklingslinje er vanskelig å dokumentere. Noen kilder peker særlig mot Tenjin Shinyo-ryu. En japansk manual fra 1893 (Tenjin Shinyo-ryu Jujutsu Gokui Kyoju Zukai) nevner en teknikk kalt uchi-mata-barai eller uchi-mata-harai (内股払). Navnet og prinsippet antyder et kast eller en beinteknikk der innsiden av låret angripes, men det er usikkert om teknikken var identisk med uchi-mata slik den senere ble standardisert i Kodokan-judo.
Det vi vet med sikkerhet: da Kano formaliserte Gokyo-no-waza i 1895, var uchi-mata med. Teknikken har vært en del av judoens kjerne helt siden starten.
Fra dojo til mesterskap
Et bilde fra finalen i All Japan-mesterskapet 1951 viser Yoshihiko Yoshimatsu i forsøk på uchi-mata mot Toshiro Daigo. Det er blant de eldste bildene jeg har funnet av uchi-mata i kamp eller konkurranse.
På 1960-tallet da judo ble olympisk idrett, begynte kastet å utvikle seg raskere. En stor del av æren for den utviklingen tilhører Anton Geesink. Den nederlandske kjempen (198 cm, 120 kg) ble i 1961 den første ikke-japaner som vant VM i åpen klasse.
Uchi-mata var én av tre teknikker Geesink systematisk bygde karrieren sin rundt – de to andre var okuri-ashi-harai og sasae-tsurikomi-ashi. Han beskriver kastet selv i My Championship Judo (1966):
Med lett svikt i knærne utfører jeg nå, fra en smidig og sterk posisjon, min uchi-mata. […] Jeg står litt fjærende på venstre fot, med kneet lett bøyd. […] Den feiende «vindmølle»-bevegelsen min, rett bakover mellom beina hans, og bevegelsen i overkroppen min, som samtidig bøyes fremover med nesa pekende mot bakken, bringer motstanderen min i bakken med et voldsomt sveip.
Anton Geesink (oversatt til norsk av meg)
Det er en god beskrivelse av kastet. Geesink viste at uchi-mata ikke kun var forbeholdt lette og smidige utøvere. En stor og tung utøver kan kaste akkurat like spektakulært.
Den japanske judoutøveren Kosei Inoue tok kastet til et nytt nivå på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Inoue vant VM tre ganger (Birmingham 1999, München 2001, Osaka 2003) og OL-gull i Sydney 2000. Uchi-mata var signaturteknikken hans.
Det som kjennetegnet Inoues versjon var en eksplosiv ettstegs-inngang. Han skar bort halvparten av den tradisjonelle inngangen. Deretter kom en lynrask rotasjon som ikke ga motstanderen tid til å forsvare seg.
Inoue har selv fortalt at inspirasjonen kom fra faren, en politimann som veide 70 kg. Faren kastet motstandere som var «dobbelt så store» som ham selv med uchi-mata, og det var det som fenget den unge Kosei. Han ble fascinert av kastet lenge før han forsto de tekniske detaljene.
I dag er uchi-mata, statistisk sett, et av de mest brukte kastene på internasjonalt toppnivå. En studie av OL-kampene i Rio 2016 og Tokyo 2020 viser at uchi-mata var den hyppigst brukte teknikken i rekvalifiseringer, bronsefinaler og finaler i kvinnejudo. Her ble teknikken brukt i omtrent hver femte kamp.
Varianter
Egentlig kan man spørre seg når en personlig tilpasning av et kast slutter å være nettopp det og begynner å fortjene betegnelsen variant. Grensen er ikke alltid åpenbar. I min judooppvekst skilte trenerne mellom to hovedformer av dette kastet:
- Ben-uchi-mata, der benet gjør mesteparten av arbeidet og hoften holder seg unna
- Hofte-uchi-mata, der hoften kommer lenger inn og bidrar til løftet
Det er en nyttig distinksjon fordi de to formene fungerer mot ulike motstandere og forsvarsstillinger – og avslører ulike svakheter når de mislykkes.
Utover det finnes det navngitte varianter som har festet seg i konkurransejudo, selv om listen ikke er uttømmende.
- Tobikomi uchi-mata – der tobikomi (飛び込み) betyr å kaste seg eller dykke inn – er Inoues signaturvariant: inngang på ett enkelt eksplosivt skritt i stedet for de tradisjonelle to.
- Ken-ken uchi-mata – en variant som ligner på det vi kalte ben-uchi-mata – brukes når det første forsøket ikke fullføres; tori hopper på støttefoten for å justere vinkelen og holde momentet oppe.
- Front uchi-mata utføres fremover i stedet for til siden og er blitt stadig vanligere på internasjonalt nivå.
- Uchi-mata-makikomi vokser naturlig ut av et forsøk som ikke første helt fram: tori vikler armen rundt uke og følger med ned. Kodokan regner den som en separat teknikk.
Uchi-mata utenfor judomatta
Prinsippet bak uchi-mata, å løfte motstanderens lår innenfra og velte dem over på ryggen, dukker opp i flere grappling-idretter.
I sambo brukes kastet med judonavnet og refereres til som uchi-mata i offisielle konkurranser. Teknikken er gjenkjennbar, men sambo-utøvere bruker gjerne andre grep, og reglene tillater varianter som ikke er mulige i judo.
I MMA er det Ronda Rousey som har demonstrert kastet tydeligst. Rousey vant OL-bronse i judo i 2008 og ble UFCs første kvinnelige bantamvektsmester. I UFC 168 mot Miesha Tate brukte hun uchi-mata som direkte kontring. Tate kaster seg framover med et grep rundt midjen til Rousey, og akkurat da snur Rousey seg rundt og utfører uchi-mata som en perfekt kontring. Uten judogi er timingen viktig, for da er grepet naturlig nok dårligere, men prinsippet er det samme. (Se teknikken til Ronda Rousey i videoen nedenfor.)
I BJJ er kastet sjeldnere, delvis fordi konkurrenter ofte trekker guard i stedet for å ta fallet. De med judo- eller bryting i bagasjen integrerer det noen ganger som takedown, men det er et spesialverktøy snarere enn et basisvåpen.
Biomekanikk
Uchi-mata er klassifisert som ashi-waza – en fotteknikk – ikke koshi-waza (hoftekast). Det er en distinksjon som faktisk betyr noe i praksis. Før jeg går videre har jeg lyst til å legge til at dette ofte har forundret meg – særlig de første årene jeg trente judo – men nå gir det mening. Den største endringen i min forståelse av teknikken kom kanskje da jeg trente Nage-no-kata til svart belte i 1989. Den versjonen av uchi-mata som man utfører i kataen er helt opplagt en benteknikk.
I et hoftekast som o-goshi bærer du motstanderen direkte på hofta. Du svinger hofta inn under dem, laster vekta over deg og slenger dem over deg. I uchi-mata er det ikke meningen at du skal vekta av motstanderen din på hofta. Du bruker benet ditt som en løftestang: du setter det inn mellom motstanderens ben, treffer innsiden av låret deres med baksiden av ditt lår, og feier beinet bakover og opp. Armene trekker samtidig. Hoften markerer senter eller rotasjonspunktet, men den skal ikke løfte motstanderen.
Rotasjonsaksen går gjennom din egen kropp. Motstanderen svinger rundt denne aksen – overkroppen fremover og ned, bena opp. Resultatet er at de lander på ryggen etter en halv rotasjon. Det er grunnen til at kastet ser spektakulært ut: uke gjør nær sagt en halv salto.
Vanskelighetsgrad
Jeg har trent judo i over førti år, og uchi-mata er fortsatt ikke en teknikk jeg ville kalt enkel. Det er noe mange erfarne judokaer er enige om: kastet krever at svært mange ting fungerer samtidig, og det er lite rom for halvferdige løsninger.
En kinematisk studie fra 2025 som undersøkte 40 elitejudokaer, fant klare forskjeller i hofteledd-, kne- og fotbevegelse mellom dem som hadde uchi-mata som spesialteknikk og dem som ikke hadde det. Spesialistene hadde blant annet mer effektiv hofterotasjon og bedre koordinasjon mellom armtrekk og benløft gjennom alle fasene av kastet. Det bekrefter at kastet har svært spesifikke tekniske krav som tar tid å internalisere.
Hva som faktisk kan gå galt
Manglende kuzushi. Dette er den vanligste feilen. Tori setter inn beinet uten at motstanderen er ute av balanse, og da er det så å si umulig å utføre kastet. Motstanderen skal nesten stå på tå idet du begynner inngangen.
Kastet som hoftekast. Mange prøver å utføre uchi-mata som om det var o-goshi: de svinger hoften inn og forsøker å løfte med ryggen. Da bærer du en persons fulle vekt, og teknikken blir i beste fall noe helt annet enn uchi-mata. Hoften skal markere rotasjonspunktet, ikke gjøre løftet.
For bredt utgangspunkt. Standfoten plasseres for langt ut til siden, beinet løfter med svak kraft, og kastet stopper halvveis. Støttefoten skal plasseres mellom ukes føtter.
Usynkron bruk av armer og bein. Armtrekket og benløftet skal skje samtidig. Kommer beinet for tidlig, løfter du bare motstanderens ben uten at overkroppen følger med. Kommer armene for tidlig, faller motstanderen forover og beinet treffer på feil måte.
Halvhjertet gjennomføring. Et uchi-mata-forsøk som stopper halvveis er verre enn å ikke prøve. Du er da på ett bein med lite handlingsrom, og motstanderen har gode muligheter til å kontre.
Uchi-mata-sukashi
Den konkrete risikoen man løper ved å gjøre et mislykket forsøk på uchi-mata kommer tydelig fram i en episode fra en kamp i Kyoto rundt 1937–38. Det er Shinichi Oimatsu (9. dan) som forteller dette til Kodokan Global. Oimatsu var omtrent 25-26 år da denne hendelsen fant sted.
Iwao Hirose, 5. dan og senere japansk mester, angrep Yoshiaki Kuroda med en sterk teknikk – enten harai-goshi eller uchi-mata. Oimatsu forklarer at han var usikker på dette. Hiroses favoritteknikker var ippon-seoi-nage, harai-goshi og tsurikomi-goshi, så harai-goshi er det mest sannsynlige. Uansett: Kuroda var ikke der teknikken traff. Hirose bommet totalt og falt selv rundt i en stor roterende bevegelse. Kuroda hadde knapt rørt seg mer enn å gå et lite skritt til siden.
Det som gjør episoden mer enn en anekdote er det som skjedde etterpå. Dommeren var Hajime Isogai, 10. dan og Hiroses egen judotrener. Isogai dømte ippon mot sin egen elev. Etter kampen oppsøkte Hirose læreren sin: «For at et kast skal gi ippon, må man enten kaste motstanderen eller unngå teknikken hans og kaste ham – men i dette tilfellet falt jeg selv ved et uhell. Jeg forstår ikke avgjørelsen din.» Isogai svarte: «Du har 5. dan i judo. Du har ikke lov til å gjøre slike feil» (Kodokan Global, u.å.).
Poenget Isogai gjorde er verdt å dvele ved. Kuroda hadde ikke gjort noe aktivt – Kodokan Global understreker at han ikke engang unnvek bevisst. Han var bare ikke der. Hirose skapte selv åpningen, og sitt eget momentum ble hans fiende. Uchi-mata-sukashi i sin reneste form krever ikke en aktiv kontering. Det holder å ikke være der – som en tyrefekter som lar oksen passere. Isogai dømte ippon ikke fordi Kuroda utførte en perfekt teknikk, men fordi Hirose som 5. dan ikke hadde lov til å skape en slik sårbarhet. Feilen var Hiroses, og straffen ble hans.
Uchi-mata-sukashi er i dag en offisiell teknikk i Kodokan. Sukashi (透かし) kommer fra verbet 透かす (sukasu) – å la noe passere gjennom et tomrom. Som substantiv brukes ordet om vannmerker i pengesedler: lyset slipper gjennom der papiret er tynnest. I judosammenheng betyr uchi-mata-sukashi altså omtrent «å la uchi-mata-en passere gjennom» – angriperens teknikk treffer ingenting, fordi forsvaren rett og slett ikke er der lenger. Det er akkurat det Kuroda gjorde, uten å gjøre noe som helst. Det sier noe om risikoen ved et mislykket uchi-mata-forsøk: det skjer ofte nok til at unnamanøveren har fått sitt eget navn.
Avslutning
Uchi-mata er ikke ett kast, men en familie av bevegelser med et felles prinsipp. Kastet binder i seg mye av det judo faktisk handler om: du kan ikke rushe det, timing og balanse slår kraft, og du trenger en partner som er villig til å bli kastet mange ganger mens du finner formen.
Det er ikke uten grunn at mange trenere bruker uchi-mata som en slags lakmustest på judoforståelse og -teknikk. Kastet krever at så mange ting fungerer på én gang at det er vanskelig å skjule mangler i teknisk forståelse.
Kilder
- Daigo, T. (2005). Kodokan judo: Throwing techniques. Kodansha International.
- Geesink, A. (1966). My championship judo. Arco Publications.
- IJF. (2022). Kosei Inoue: The ultimate JUDOs champion. https://www.ijf.org/news/show/kosei-inoue-the-ultimate-judos-champion
- IJF. (2024). The Olympic champions (38): Kosei Inoue. https://www.ijf.org/news/show/the-olympic-champions-38-kosei-inoue-jpn
- Ikeda, T., Nakamura, T., & Akiyama, H. (2000). Meiji-ki ni okeru «randori» no seiritsu katei ni kansuru kenkyū. Budōgaku Kenkyū, 32(2), 32–42. https://doi.org/10.11214/budo1968.32.2_32
- Kodokan Global. (u.å.). Uchi-mata-sukashi (hand technique). https://kdkjd.org/uchi-mata-sukashi-hand-technique/
- Laporta-Herrero, I., mfl. (2025). Kinematic analysis of the lower limb in uchi-mata: Comparison between elite athletes specializing and non-specializing. PubMed Central. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC12551108/
- Morales-Artacho, A. J., mfl. (2025). Decisive techniques for ippon in elite women’s judo: A tactical analysis from the Rio 2016 and Tokyo 2020 Olympic Games. Applied Sciences, 15(13), 7455. https://doi.org/10.3390/app15137455
- National Library of Australia. (u.å.). Oimatsu, Shinichi, 1912– [katalogoppføring]. https://catalogue.nla.gov.au/catalog/576464
- Sacripanti, A. (2016). Uchi mata family analysis for coaches and teachers. arXiv:1602.02165. https://arxiv.org/abs/1602.02165
- Yoshida, C., & Iso, M. (1893). Tenjin Shin’yō-ryū jūjutsu gokui kyōju zukai [天神真楊流柔術極意教授図解]. Iguchi Matsunosuke. https://doi.org/10.11501/860406
Skriv en kommentar