Kata har stor betydning i japansk kultur og historie, og ulike former for kata finnes på mange ulike arenaer, for eksempel arkitektur, skriving, etikette og krigskunst. Kata er en grunnleggende treningsmetode i de fleste kampformer fra Asia.
Kodokans offisielle kataer
De fleste kildene viser til at det finnes ni offisielle kataer på Kodokan. Disse kataene kan deles inn på flere ulike måter. Nedenfor presenterer jeg den inndelingen som Otaki og Draeger bruker i boka «Judo – Formal Techniques»:
Nage‑no‑kata
Kata som dekker ulike kastteknikker. Fokuserer på benkast, hoftekast, offerkast og armteknikker.
Katame‑no‑kata
Kontroll‑kata med fokus på holdegrep, kvelinger og leddlåser.
Kime‑no‑kata
Selvforsvarskata med tradisjonelle grep og forsvarsteknikker.
Kodokan‑Goshin‑Jutsu
Moderne selvforsvarskata med teknikker mot våpen og ubevæpnede angrep.
Joshi‑Goshinho
Moderne selvforsvarsteknikker tilpasset kvinner.
Seiryoku‑Zenyo‑Kokumin‑Taiiku
Atypisk kata som trener hele kroppen; utføres alene eller i par.
Ju‑no‑kata
Flytende kata som lærer prinsippene om å gi vei (ju).
Itsutsu‑no‑kata
Kata som symboliserer de fem naturkreftene.
Koshiki‑no‑kata
Tradisjonell kata med gamle teknikker opprinnelig utført i rustning.
Andre kataer
Kodomo-no-kata – en kata som fokuserer på alle de grunnleggende elementene i judo, spesielt beregnet på trening for barn. I tillegg finnes det mange kata som er skapt av kjente judoka. Det finnes for eksempel en kata som heter Gonosen-no-kata som fokuserer på motkast. En variant av denne kalles Kaeshi-no-kata. Andre eksempler er Renkoho-no-kata som fokuserer på arrestasjonsteknikker, akkurat som Kime-shiki og den mystiske Go-no-kata.
Den legendariske Kyuzo Mifune utviklet en kata som baserer seg på motstand. Den heter nage-waza ura-no-kata.
Jigoro Kano lærte både kata og randori på Kito-ryu og Tenjin-Shinyo-ryu. Han påpeker at dette føltes helt naturlig for ham fordi jujutsu (og etter hvert judo) aldri kun kan bestå av enten kata eller randori, men er nødt til å inkludere begge treningsformene.
Kata er grammatikken, mens randori er selve skriveprosessen.
Jigoro Kano
Gjennom katatrening kan utøverne lære de helt grunnleggende prinsippene i judo. Det er selvsagt mulig å bli en dyktig judoutøver uten å kunne kata, men forståelsen man kan tilegne seg om de grunnleggende sidene ved judo gjennom katatrening er av stor betydning.
Gjennom å trene på ulike kata i judo kan utøverne lære grunnleggende prisipper som balansebrudd, hastighetsendring, forflytning, retningsforandring og tekniske detaljer. Alt dette kan være med på å gjøre en judoka til en mer komplett utøver av judo.
Enhver judo-kata består av ulike teknikker og bevegelser som er satt sammen i et bestemt mønster eller form på forhånd. Dersom en kata utføres på den riktige måten, kan den føre til økt innsikt i grunnleggende elementer i kampsport. Godkjente teknikker i judokataene er for eksempel kast, kvelinger, arbend, holdegrep og spark.
De tradisjonelle japanske kampformene har alltid hatt strenge krav til perfeksjon. Det var forventet at utøverne måtte kunne gjennomføre enhver teknikk uten feil. Kun de som trente iherdig i mange år kunne etterhvert kalle seg en mester.
Kata var lenge den eneste metoden der utøvere kunne øve på ulike teknikker på en sikker måte uten å risikere liv og helse til treningspartnere. Utøverne lærte kata gjennom å studere hvordan mesteren utførte teknikkene. Det var ikke tillatt å stille spørsmål; man måtte etterligne mesterens teknikker så godt man kunne. Hver eneste treningsøkt var preget av fullstendig konsentrasjon og innsats.
Treningen skulle være så lik virkelige kamper som mulig. Katatreningen ga utøverne mulighet til å trene slik blant annet fordi den tidens kata var langt raskere og mer intensiv enn dagens mer stiliserte og nøyaktige form. Gjennom treningen ble teknikkene automatisert. Dessuten fikk utøverne stadig større mestringsfølelse og selvtillit. I Japan mener man at det er denne treningsmetoden som bidro aller mest til krigernes mot og ærverdighet.
24. juli 1906 møttes flere at de ledende jujutsu- og judomesterne på Butokuden, Dai Nippon Butokukai i Kyoto. Flere av kataene ble vurdert og revidert slik at de skulle stemme overens med det klassiske synet på jujutsu. Jigoro Kano hadde blitt instruert av Viscount Ura, presidenten på Butokukai, om å gjøre dette. I biografien sin skriver Jigoro Kano at de egentlig kun så nærmere på Nage-no-kata, Katame-no-kata og Kime-no-kata.
Hensikten var å skape en enhetlig undervisningspraksis slik at disse kataene kunne trenes på som en del av den generelle fysiske fostringen som man var så opptatt av i Japan på denne tiden. Et felles syn på hvordan kataene skulle utføres ville gjøre at andre enn judoutøvere også kunne trene på denne måten.
Kilder
- De Crée, C., & Jones, L. C. (2009). Kōdōkan Jūdō’s Elusive Tenth Kata: The Gō-no-kata – ”Forms of Proper Use of Force” – Part 1. Archives of Budo, 5, 55–73.
- Jones, L. C. (2005). Competition , Kata and the Art of Judo. Journal of Asian Martial Arts, 14(3), 72–85.