Nage-no-kata er den mest kjente av alle kataene i judo. Den er den første av to kataer som kalles randori-no-kata. Begge disse kataene ble sannsynligvis ferdig utviklet i 1888, og de ble revidert 1905 og 1907. Jigoro Kano reviderte nage-no-kata sammen med 70 andre ledende trenere i Japan. Det var Dai Nippon Butokokai som sto bak prosessen, og årstallene for dette arbeidet varierer fra 1905 til 1908. Utvalget av teknikker i nage-no-kata har ikke endret seg siden den gang.
Nage-no-kata består av 15 kastteknikker som er indelt i 5 grupper med 3 kast i hver gruppe. De 5 gruppene er inndelt i forhold til hvilke deler av kroppen som benyttes i kastet, og i forhold til dynamikken mellom utøverne under utførelsen av selve teknikken. Alle teknikkene utføres både til høyre og venstre før man fortsetter til det neste kastet i kataen. Alle teknikkene bortsett fra uki goshi starter med den høyre versjonen.
Teknikkene i nage-no-kata
Te-waza – armteknikker
- Uki-otoshi – viktig å trekke armene rett ned mot yttersiden av låret. Hold blikket rett fram.
- Seoi-nage
- Kata-guruma (I den opprinnelige versjonen av nage-no-kata kastet man sukui-nage i stedet for kata-guruma som kast nummer tre i den første serien.)
Koshi-waza – hofteteknikker
- Uki-goshi
- Harai-goshi
- Tsurikomi-goshi
Ashi-waza – benteknikker
- Okuri-ashi-barai
- Sasae-tsurikomi-ashi
- Uchi-mata
Mae-sutemi-waza – offerkast bakover
- Tomoe-nage
- Ura-nage
- Sumi-gaeshi
Yoko-sutemi-waza – offerkast til siden
- Yoko-gake
- Yoko-wakare
- Uki-waza
Angrep og forsvar
Her ser vi at grunnleggeren av judo aksepterte nødvendigheten av å bruke styrke. I nage-no-kata kommer dette til syne ved at tori bruker styrke der det å gi etter ikke fungerer.
Jigoro Kano så på denne kataen som en nyttig måte å utvikle seg i randori gjennom å trene selvforsvarsbaserte teknikker og strategier. Uten å være klar over selvforsvarsaspektet, er det vanskelig å utføre denne kataen fullstendig korrekt.
Dersom man ikke setter seg inn i hvordan samspillet mellom uke og tori, vil mye av treningseffekten ved nage-no-kata forsvinne. Dette samspillet kalles riai. Utøverne må erkjenne at nage-no-kata er en treningsform i det mest grunnleggende i judo, nemlig å gi etter for deretter å skaffe seg en fordel.
Jigoro Kano skrev i sine notater nøyaktige retningslinjer for hvem, uke eller tori, som har initiativet i kataen og når dette endres. Det Jigoro Kano la vekt på, og som oftes glemmes i moderne varianter av nage-no-kata, er at tori overtar initiativet i løpet av hver teknikk. Tori bruker med andre ord ukes energi til egen fordel, og i tillegg tilfører tori sin egen energi til teknikken. Her er Kanos egne notater om dette emnet:
Ved å gi etter (gi vei), kan man overvinne en motstander. Siden det er så mange tilfeller i denne kampformen hvor man kan benytte dette prinsippet, valgte jeg å kalle formen for judo. Dette er altså det grunnleggende prinsippet i judo, men dette alene er ikke nok. Man kan ikke vinne over en motstander ved kun å gi etter.
Enkelte ganger kan en motstander gripe tak rundt håndleddet ditt. Hvordan kan man klarte å frigjøre seg fra dette grepet uten å bruke styrke? Det samme gjelder dersom noen holder rundt skuldrene og armene dine bakfra. Man kan ikke frigjøre seg uten å bruke styrke. Slik sett dekker ikke prinsippet om å gi etter alle mulige situasjoner. Er det et prinsipp som kan brukes i alle situasjoner? Ja, det er det… Det finnes et prinsipp som alltid er gyldig; i alle former for angrep, for å nå vårt mål må vi bruke vår mentale og fysiske styrke på den mest effektive måten. Dette gjelder også i selvforsvar.
Jigoro Kano
Nage-no-kata på Youtube
I denne instruksjonsvideoen kommer det tydelig fram hvem som har initiativet, og når utøverne skifter på å føre i kataen. Legg også merke til noen skikkelige offerkast i form av ura-nage og yoko-gake.
Generelle tips
Husk at når du beveger deg med tsugi-ashi, så skal ikke lengden på skrittene dine overstige skulderbredden din. Begrunnelsen for dette er rett og slett at da havner du i ubalanse.
Kilder
- Judo International Pictures (2019)
- Kano, Jigoro (1988) Kodokan Judo. Kodansha