Kvinner og judo

Sist oppdatert 13.07.2021 av Arne Midtlund

I våre dager deltar kvinner på lik linje med menn både på judotreninger og i konkurranser. Det internasjonale judoforbundet tilbyr nøyaktig de samme konkurransene, like mange vektklasser, og de sammen pengepremiene til både kvinner og menn. Og det er selvsagt slik det bør være, men slik har det absolutt ikke alltid vært.

Det er blant annet bare 40 år siden de første kvinnene kunne bli verdensmestere i judo. Jigoro Kano var tidlig ute med å godkjenne at kvinner trente i forhold til det man var i andre treningsformer – uten at han dermed hadde dette som et hovedfokus.

Den første kvinnen som trente judo skal ha vært Sueko Ashiya. Hun tok kontakt med Jigoro Kano i 1893, 11 år etter Kodokan ble grunnlagt. Dette skal ha ført til at Sueko Ashiya fikk trene judo sammen med den gravide Sumako Takezoe og noen av hennes venner i Kano-familiens hjem. Kanos relative åpenhet overfor kvinner var på ingen måte det normale i Japan.

Judo og helse

Flere av mennene i Jigoro Kanos omgangskrets tvilte på at det var fornuftig å trene kvinner. De var særlig bekymret for kvinnenes helse. Dette er jo et klassisk tema når menn forsøker å holde kvinner utenfor aktiviteter og trening, og her var judo på ingen måte i utakt med omverdenen. Dette var noe mange sentrale menn i mange ulike idretter mente – med støtte fra flere hold innen helsevesenet. Kano forsøkte selv å fordype seg i dette emnet, og han konfererte med ledende medisinske autoriteter i Japan. Sammen kom de til den konklusjonen at trening måtte ha positiv virkning for helsen – også for kvinner.

The physical endurance, physiological make-up and psychology of women are different from those of men. As young women are expected to become mothers, the practice of Seiryoku zen’yo kokumin taiiku no kata for improving physical strength and endurance, required for falls and randori, is essential; otherwise they should not do these exercises. I specifically ask female students to train rationally and avoid overheating as physical fatigue leads to injury and illness. The reason women are not allowed to participate in competitions is that it would lead them to over-train and that they would be obsessed with winning. This would put them at great risk of illness or, in the worst case scenario, a bad accident which could have devastating consequences. We are very concerned about these issues.

Uzawa Takashi, hovedtrener på Kodokan Joshi Bu, 1933

Chikako/Noriko/Kinko Yasuda ble et levende bevis på at Jigoro Kanos teorier stemte. Hun hadde en laber helsetilstand da Jigoro Kano tilbød henne å bo sammen med hans familie. Her fikk hun trene sammen med Sumako og datteren til Jigoro Kano. I løpet av kort tid ble Yasudas helse forbedret. Dette bidro til at kritikerne av Jigoro Kanos treninger for kvinner mistet sine sterkeste argumenter.

Jigoro Kano begynte nå å trene kvinner i en dojo på Koubun Gakuin (Koubun skole) i Tokyo. Her trente han unge kvinner fra kvinneavdelingen ved Nihon Universitet og Ochanomizu High School for jenter. Yasuda ble så begeistret for denne treningen at hun meldte seg frivillig til å lage judodrakter til alle utøverne. De tidligste judodraktene var altså et samarbeid mellom Kano og Yasuda.

Etterhvert som suksessen ble større og større så Jigoro Kano at det var på tide med en egen avdeling for kvinner på Kodokan. Han grunnla Kaiunzaka Dojo i 1923 og utnevnte Honda til å lede denne avdelingen.

Seminar med fokus på kvinner og judo i 1926

Den 5. august 1926 (årstallene varierer fra 1923-1926) arrangerte Jigoro Kano et to ukers kurs i sitt eget hjem. Der underviste han trenere fra hele Japan hvordan de skulle gå fram for å lære kvinner å utføre ulike former for kata. Årsaken var at det ikke fantes en spesifikk metodikk for å trene jenter og kvinner, og det mente man bestemt at man måtte ha. Løsningen ble å finne i katatrening. Dette var også gunstig for Jigoro Kanos promotering av judo, og i dette tilfellet joshi judo. 9. november samme år, altså 1923-1926, åpnet Kodokan sin joshi-bu, kvinneavdeling.

Det målrettede arbeidet ga resultater, og 11. september 1931 begynte man å registrere kvinnelige utøvere i offisielle bøker på Kodokan. Bøkene inneholder dermed ikke nøyaktige opplysninger om de første utøverne, men de som fortsatt drev med judo og etter hvert fikk svarte belter er ført opp. I 1931 var det 761 kvinner som trente judo i Japan. Her er noen av de første kvinnene som trente på judo på Kodokan:

  • Sueko Ashiya begynte å trene judo i 1893. Hun blir i flere kilder nevnt som Jigoro Kanos første kvinnelige elev. Den første tiden trente de judo i Kanos hjem.
  • Ayako Akutagawa var blant de tre første kvinnene som ble registrert på Kodokan i 1926. Hun fikk 1. dan i 1934.
  • Yasuko Morioka var blant de tre første kvinnene som ble registrert på Kodokan i 1926.
  • Masako Noritomi begynte å trene som 10-åring. Hun var blant de tre første kvinnene som ble registrert på Kodokan i 1926. Hun ble direkte gradert til 2. dan i 1934. 1. dan hoppet de elegant over, og shun ble en av de første trenerne på Kodokans Women’s Division.
  • Katsuko Kosaki var den første kvinnen som fikk 1. dan. Det skjedde i 1933.
  • Masako Wada var blant de første kvinnene som ble tildelt 1. dan.
  • Katsuko Yanagi, Jigoro Kanos søster
  • Utako Shimoda (opprinnelig Seki Hirao) (1854-1936) ble etter et besøk i USA og Europa overbevist om at Japan ikke ville bli et moderne land om ikke gutter og jenter fikk den samme undervisningen. Hun mente også at det var viktig at kvinner fikk den samme fysiske treningen som menn. “Svake kvinner, svake menn”, sa hun gjerne.
  • Chikako/Noriko/Kinko Yasuda begynte å trene judo i 1904. Hun var da 33 år gammel og hadde flere helseproblemer. Blant annet hadde hun hatt en tøff oppvekst og et hardt ekteskap i følge hennes egne dagboknotater. Hun hadde til og med vurdert selvmord. Alt dette skal hun ha fortalt Jigoro Kano som foreslo at judotrening kunne være til hjelp.
  • Hisako Miyagawa understreket at noe av det viktigste for henne var at judo hjalp henne i jobben som lærer. “I particularly wanted to develop a strong spirit.” Hun ble etter hvert rektor på Oin Women’s College, og hun fikk 1. dan i 1936. Hun var da 59 år gammel. Hun viste flere ganger til at judo var nyttig for den generelle fysiske formen og utholdenheten: “this verifies that judo enhances the physical wellbeing of women too”.
  • Keiko Fukuda er uten tvil den aller mest kjente av de tidligste pionerene i joshi judo. Hun var barnebarnet til Jigoro Kanos jujutsu-instruktør Hachinosuke Fukuda. Hun ble invitert til Kodokan i 1935, og hun ble trent av Kano og flere andre legendariske trenere. I 2006 mottok hun 9. dan av Kodokan, og mange mener at det tok altfor lang tid, og at Kodokan begikk en stor feil da de ikke tildelte henne 10. dan. US Judo tildelte henne uansett 10. dan i 2011.

I denne første tiden var det flere kvinner fra Europa og USA som enten besøkte Japan og Kodokan for å trene judo, eller på andre måter bidro sterkt til utviklingen av judo. Listen nedenfor er på ingen måte fullstendig, men den har i alle fall med noen sentrale navn.

  • Sarah Mayer fra London besøkte Japan i 1935 der hun ble tildelt 1. dan.
  • Shizumo Ozumi fra Hawaii skal ha vært den første amerikaneren som ble tildelt 1. dan av Kodokan.
  • Ruth Gardner fra Chicago blir av enkelte nevnt som den første av ikke-japansk opphav som trente på Kodokan. Det skal ha skjedd i 1949.
  • Marie-Rose Collet fra Frankrike skal ha besøkt Kodokan i 1949.
  • Rusty Kanokogi fra Brooklyn i New York besøkte Kodokan i 1962. Der ble hun tildelt 2. dan selv om hun bare hadde hatt 1. dan i et år.

Embed from Getty Images

Treningen kvinnene utførte reflekterte Kanos ønsker om hvordan judo egentlig skulle utøves. Hver trening startet med en grundig oppvarming, deretter en lang sekvens med fallteknikk etterfulgt av tekniske øvelser. Dessuten la man vekt på bruk av kata, leksjoner om metode, historie, taktikk og strategi. Kvinnene fikk også innsikt i ulike slag- og sparkteknikker. Derimot fikk de ikke konkurrere. Det var forbeholdt mennene.

Jigoro Kano ledet ofte disse treningene selv sammen med han eldste datter, Noriko Watanuki. Hun var sjefs-instruktør på Joshi-Bu. Opplegget var langt mer omfattende og mye strengere enn det mennene gjennomførte. Kvinnene fikk heller ikke et helt belte, men i stedet fikk de en symbolsk belønning i form av en hvit stripe på beltet. Denne stripen skal visstnok symbolisere renhet, men mange har ment at det heller er et tegn på manglende likestilling.

Jigoro Kano la vekt på at treningen på Joshi-Bu dojo skulle være minst like god som den mennene fikk. Han sørget for at landets beste trenere stadig besøkte dojoen. Blant disse trenerne var Honda, Uzawa og Kyuzo Mifune. Mifune regnes som en av tidenes beste judoka.

Jigoro Kano skal ha sagt at hvis man lurte på hva han virkelig ønsket at judo skulle være, burde man besøke Kodokan Joshi Bu – kvinnenes judoavdeling på Kodokan.

Under 2. verdenskrig klarte man faktisk å beholde 25 aktive kvinner på Kodokan. Fukuda og Ohtsuka trente disse kvinnene. Etter krigen bestemte seierherrene (de vestlige landene) at all trening i kampformer skulle være forbudt. Dermed ble det vanskelig for de eldste mesterne å vende tilbake til Kodokan. I stedet trente folk i all hemmelighet i små dojoer. Etterhvert ble forbudet mot slik trening opphevet.

Moderne tid

På 1950-tallet var det noen spredte forsøk, blant annet i Frankrike, med konkurranser for kvinner. Men dette ble på ingen måte akseptert i samtiden. Det var faktisk ikke før på 1970-tallet i kjølvannet av likestillingskamp og moderne kvinnekamp at det ble arrangert seriøse konkurranser for kvinner. Det første landene som prøvde seg var Vest-Tyskland Østerrike, og deretter fulgte Italia og Storbritannia gradvis etter.

Fukuda

Kanos jujutsu-instruktør på Tenshin Shin’Yo ryu het Hachinosuke Fukuda. Fukuda ble regnet for å være den viktigste personen i det japanske jujutsu-miljøet på denne tiden. (Fukuda holdt en jujutsudemonstrasjon for president Ulysses S. Grant i 1879 – tre år før Jigoro Kano grunnla Kodokan.) Etterhvert hadde interessen for jujutsu dødd ut av Fukudas familie.

I januar 1934 inviterte Jigoro Kano Fukudas familie til en sermoni til ære for Fukuda, Masatomo Iso og Tsunetoshi Iikubo – alle hadde vært viktige for utviklingen av judo. Sermonien fant sted i mars 1934. Jigoro Kano plantet tre sakakitrær (spesielle trær benyttet i Shinto-sermonier) foran Kodokan-senteret til minne om disse enestående personene. Like etterpå besøkte Kano hjemmet til Fukuda og inviterte Keiko Fukuda – barnebarnet til Hachinosuke Fukuda – til å begynne på Joshi Bu. Hun takket ja til invitasjonen.

Keiko Fukuda ble født 12. april 1913. Hun er den høyest graderte kvinnelige judoka i verden. U.S. Judo Federation tildelte Keiko Fukuda 9. dan i 2001, og 8. januar 2006 ble hun tildelt samme beltegrad av Kodokan i Japan. I 2011 tildelte U.S. Judo henne 10. dan.

Hun bodde i San Francisco og ledet treningene i Soko Joshi Judo Club så å si fram til sin død. Keiko Fukuda kunne uten tvil hatt en høyere gradering dersom det hadde vært tradisjon for dette i judo. De som har sett henne demonstrere judo kan fortelle at hun hadde en fantastisk teknikk, og at hun var utrolig sprek for sin alder. (I 1990 var Fukuda i Tromsø, og Tromsø judoklubb besøkte henne i USA flere ganger.) Keiko Fukuda døde 9. februar 2013.

Kvinner, judo, VM og OL

I 1928 fikk kvinner for første gang delta i OL i friidrett. Motstanden mot kvinner i kortbukser som løp slik at musklene kunne skimtes var stor. Grunnleggeren av de moderne olympiske leker uttalte følgende om kvinnerollen i forbindelse med OL:

“De olympiske leker bør være reservert for menn. (…) en høytid der mannlige atleter står i sentrum (…) med det internasjonale som grunnlag, og kvinnenes applaus som belønning.”

Pierre de Coubertin
logo 1600156216 1600156216

I 1974 arrangerte EJU et prøve-EM i judo for kvinner. Det fant sted i Italia. Året etter, i 1975, ble det første offisielle EM for kvinner arrangert i Tyskland. Det var også en tilsvarende utvikling i andre deler av verden mot slutten av 1970-tallet.

I 1979 fikk judokvinnene sine egne vektklasser med en noe annen inndeling enn den for menn, og i 1980 fikk de delta i VM i judo for første gang. Det fant sted i New York, USA. Rusty Kanokogi var en sentral person i arrangementskomiteen. Hun gikk så langt som at hun stilte sitt eget hus som økonomisk sikkerhet. Heldigvis slapp hun å pantsette huset.

Jane Bridge fra Storbritannia ble den første kvinnelige verdensmesteren i judo. I 1981 fikk en kvinne IJFs A-lisens for dommere for første gang. Hun het Clare Hargrave, og kom fra New Zealand. Kvinner kunne dømme konkurranser for menn fra og med 1986.

Embed from Getty Images

Judo har vært en olympisk gren siden 1964. Olympisk kvinnejudo har vi hatt siden dette var demonstrasjonsidrett i OL i Seoul i 1988. Dette året ble de 8 beste kvinnene i hver vektklasse invitert til å delta i OL. Også denne gangen var Rusty Kanokogi aktivt med for å fremme kvinners selvsagte plass i internasjonal konkurranseidrett.

Wojdan_Shaherkani_cropped
Wojdan Ali Seraj Abdulrahim Shaherkani

Martin Hesketh / CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/2.0)

I 2012 deltok arabiske kvinner i OL for første gang, også i judo. I forkant av OL var det en lengre diskusjon om kleskode i judo, blant annet på grunn av deltagelsen til Wojdan Ali Seraj Abdulrahim Shaherkani fra Saudi-Arabia.

I 2018 arrangerte IJF sin første likestillingskonferanse, og i Tokyo-OL 2021 er det for første gang planlagt en mixed team-øvelse i judo der menn og kvinner deltar på samme lag.

Kilder

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, fikk 1. dan i 1989 og begynte å lage disse nettsidene i 1997.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.