Sist oppdatert 11.03.2024.
I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig at man blander ulike kampformer både på trening og særlig i form av nye konkurranseformer. Å blande kampformer er egentlig ikke et nytt fenomen, men omfanget dette har fått er relativt nytt. Fenomenet der man setter en kampform opp mot en annen eksistert i mer enn 100 år, men både MMA og UFC setter dette inn i en kommersiell sammenheng som er mye tydeligere enn noen gang før.
Personlig har jeg trent både judo, karate og taekwondo ganske mye. I tillegg har jeg har forsøkt meg litt på aikido, hapkido, jujutsu, kendo og bjj. Da er det jo fristende å førsøke å mestre alle disse (og andre) kampformer fullt ut, og på den måten bli en Mester med stor M.
En av de mest kjente nålevende judoka er Neil Adams (9. dan). Han er legendarisk blant annet for sine ferdigheter i ne waza, og han er kanskje den mest respekterte utøveren man har hatt i Europa. Det er mange år siden Neil Adams avsluttet sin karriere som konkurranseutøver, men han er fortsatt en av de mest etterspurte judoutøvere i verden. Store deler av året reiser han rundt omkring i verden og holder kurs, foredrag og seminarer – spesielt om emner som har med blanding av kampformer å gjøre.
Adams forklarer at det er en tendens over hele verden til at man ønsker å blande kampformer, og at i den sammenheng er folk veldig interessert i judo. 90 % av kampene der alt er tillatt vinnes enten ved kast, kvelinger, armbend eller holdegrep, hevder han. Og det er nettopp slike teknikker judo, og Neil Adams, kan tilby utøvere.
Neil Adams kan fortelle at så å si alle som forsøker seg med judo for aller første gang på kursene han holder, blir overrasket over hvor teknisk komplisert og sammensatt judo er. I tillegg blir de svært forbauset over å oppleve hvor fysisk krevende denne kampformen egentlig er. Særlig har han opplevd at karateutøvere blir fullstendig utmattet etter et par minutter med shiai (konkurranse) eller intensiv randori.
Neil Adams er positiv til såkalt crosstraining. Man kan nemlig lære en god del om andre kampformer – både når det gjelder sterke og svake sider – ved rett og slett å prøve dem ut. Etter hans mening har like vel seriøse judoka en stor fordel fordi judo er en så å si komplett treningsform som krever hurtighet, bevegelighet, utholdenhet, styrke og teknikk i langt større grad en de fleste andre kampformer.
Når Neil Adams også ser noen ulemper ved crosstraining i kampformer, kan det blant annet forklares med ferdighetene man tilegner seg i de ulike formene. Det blir lettere til at man kan litt om mye enn at man kan mye om litt, for å si det slik. Dette har mange fått oppleve på kroppen på kursene til Neil Adams. En god judoka kan enkelt og greit pakke sammen den beste crosstrening-utøveren dersom det dreier seg om ren bakkekamp.
Man bør få et godt og solid grunnlag, men ikke lære så mange teknikker at man ikke behersker noen av dem fullt ut. Dette kan kanskje konkretiseres ved å se på hva en typisk judouøver lærer. Etter min mening går vedkommende one gjennom disse fasene:
- Nybegynner 1: ukemi waza, nage waza, katame waza, randori
- Nybegynner 2: ukemi waza, nage waza, katame waza, shime waza, kansetsu waza, randori
- Videregående 1: ukemi waza, nage waza, katame waza, shime waza, kansetsu waza, randori, shiai, kata
- Videregående 2: ukemi waza, nage waza, katame waza, shime waza, kansetsu waza, randori, shiai, kata, atemi waza, andre kampformer
Her ser vi at en vanlig judoutøver er innom de helt sentrale elementene i judo løpet av det første halvåret, mens det kan gå flere år før man har hørt om alle mulighetene man har i denne kampformen. Etter å ha trent judo i flere år, oppdager man gjerne at det finnes nærmest alle former for teknikker og utfordringer innenfor rammene av denne ene kampformen.
Geoff Thompson har skrevet mer enn 20 bøker om kampformer, crosstraining og selvforsvar. Han har selv 8. dan i shotokan karate, 3. dan i jujutsu og 1. dan i judo. Han har også trent med Rigan Machado som tilhører Gracie-familien, så han har mer enn nok bakgrunn for egne meninger om emnet.
Thompson sier at blant de beste utøverne i såkalt “mixed martial arts” har man stor respekt for judoka som Neil Adams – og for judo generelt. De beste utøverne i Gracie jujutsu, vale tudo, sambo og andre lignende kampformer reiser gjerne langt, for å høre på og trene sammen med folk som Neil Adams. Dette er utøvere som nærmest er superstjerner i konkurranseformer der man blander alle kampformer, men de regner Neil Adams for å være den ultimate ne waza-utøveren.
Geof Thompson hevder at mye av respekten utøvere har for Neil Adams også kommer som et resultat av den enorme statusen judo har blant disse folkene. Thompson mener at judo er en godt bevart hemmelighet i kampform-miljøer, men så å si alle som oppdager judo blir frelst. Særlig mange blir overrrasket når de finner ut hvor hardt det er å trene judo. Geof Thompson sier at dangraderingen i judo er den tøffeste han kjenner til, og at treningsformen er svært krevende på alle plan.
Det som tiltaler Thompson aller mest er like vel innstillingen til de judoka han har møtt. De har en ydmyk og beskjeden innstilling som virkelig setter den vanskelige kampformen de behersker i et godt lys.
Kilder
- Thompson, Geoff (1998). The throws and takedowns of judo. Summersdale Pub Ltd
- Wikipedia, Neil Adams (judoka)
