Sist oppdatert 30.04.2023.
Bryting og boksing har vært på det olympiske programmet lenge. Boksing kom med allerede i 1904, og bryting var allerede med i antikken. Da Pierre de Coubertin gjenskapte OL i 1896 var bryting med fra starten. Og selv om taekwondo har vært med noen år (prøvegren under OL i Seoul 1988, og i Barcelona 1992), og karate er med som et engangstilfelle i 2021, vil jeg påstå at judo er den fremste olympiske kampsporten.
Jigoro Kano, grunnleggeren av judo, var overbevist om at det var viktig å få judo med i det olympiske programmet – både fordi det ville bidra til å gjøre judo kjent over hele verden, men også fordi han mente at de grunnleggende verdiene i judo passet som hånd i hanske med de olympiske verdiene.
Kano var det første IOC-medlemmet fra Japan, og han sto utrettelig på for å fremme judo som en naturlig del av de olympiske leker. Jigoro Kano var en del av den japanske delegasjonen i Amsterdam (1928), Los Angeles (1932), og Berlin (1936).
I 1940 skulle OL arrangeres i Tokyo, og da ble det bestemt at judo skulle være med som et eksempel på en nasjonalidrett fra Japan. Baseball skulle representere en internasjonal idrett i det samme OL. Alle disse planene ble selvsagt skrinlagt da hele verden ble rammet av 2. verdenskrig.
Judo kom med i det olympiske programmet i Tokyo i 1964. Dra stilte det opp 74 deltagere fra 27 land. Etter dette skulle det ta åtte år får noen igjen kunne kjempe om olympisk OL-gull. I Mexico, 1968, var judo ikke med. Den britiske presidenten i det internasjonale judoforbundet, Charles Palmer, jobbet intenst for å innføre judo i Mexico, men til ingen nytte. Judo var igjen med på programmet i 1972, og siden den gang har det alltid vært med.
Da de olympiske leker fant sted i Seoul i 1988 var judo den idretten som var representert med deltakere fra flest nasjoner, over 70 nasjoner. Her ble Sør-Korea beste nasjon, og Japan fikk bare ett gull. Og fire år senere i Barcelona, var det bare Dream Teams basketballkamper som ble utsolgt raskere enn judokampene.
Den samme historien gjentok seg da OL ble arrangert i Rio i 2016. I fotballens hjemland var det bare fotballkampene som ble raskere utsolgt enn judo. Det kan ha mange forklaringer – for det første er judo populært i Brasil, og i tillegg har vi jo en slags variant av bakkekamp i judo som har fått utvikle seg til brasiliansk jujutsu.
OL i judo vil nok en gang finne sted i Nippon Budokan, samme sted som i 1964. Men i motsetning til i 1964 vil både kvinner og menn konkurrere. Og utøverne vil deles inn i 15 ulike klasser, 7 for menn, 7 for kvinner og en mixed team øvelse.
Mixed teams i judo
Mixed teams vil bestå av tre kvinner og tre menn. Disse utøverne vil gå kamper mot utøvere med samme kjønn og fra samme vektklasse. I OL vil det være slik at disse utøverne allerede har konkurrert individuelt. Mennene vil tilhøre 73, -90 og +90-kgs-klassen. Mens kvinnene vil tilhøre 57, -70 og +70 kgs-klassen. Men resultatet av kampene vil telle med i et sammendrag. Mixed teams-konkurransen skjer den siste dagen i judomesterskapet.
Japan er selvsagt favoritt i lagkonkurransen, men også andre land har sterke lag. Brasil, Canada, Frankrike, Tyskland, Sør-Korea og Russland er eksempler på nasjoner som kan stille med sterke judolag.
Apropos sterke judolag – hvilke nasjoner er best i judo?
Når det gjelder OL-gull er det ingen som kan måle seg med Japan. I løpet av alle OL i judo som er arrangert til nå har Japan 14 OL-gull. Både Sør-Korea, Frankrike og Japan har 15 medaljer, men Japan skiller seg ut med flest gullmedaljer. Det samme mønsteret gjør seg også gjeldende i VM. Ellers gjør nasjoner som Tyskland, Brasil, Russland, Cuba og Nederland det gjerne godt i OL.
I år må man kanskje si at Japan nok en gang er store favoritter – både på grunn av det historiske, men også fordi OL går på hjemmebane for de japanske utøverne.
Det eneste nordiske landet som har vunnet en medalje i OL er Island. Det var Bjarni Friðriksson som vant bronse i 95-kilos klassen i Los Angeles i 1984. Han er til dags dato den mest meritterte islandske utøveren, og han deltok også i OL i 1980, 1988 og 1992.
Norge har hatt deltagere i OL. I 1984 hadde vi med tre utøvere: Frank Evensen, Alfredo Chinchilla og Fridtjof Thoen, og i 1992 deltok Stig Traavik. I 2007 vant Joakim Vårdal Jensen fra Vøyenenga Special Olympics i Kina.
Et av våre største judotalenter, Madelene Rubinstein, lå lenge an til å kvalifisere seg til OL i 2020, og hun hadde også planer for å delta i 2024. Dessverre ble OL utsatt og Madelene valgte å operere en skadet skulder og å legge opp. Men dere kan se henne i høstens utgave av Mesternes Mester. Dét kan være verdt å følge med på!
Kilder
- Judo Info (u.a.) Olympic Judo History
- JudoInside (u.a.) Bjarni Fridriksson Judoka
- Olympiatoppen (2019) Norges første OL-gull i Judo
- Rookie Road (u.a.) Judo Mixed-Team Events
- Sande, Egil (2019) Tøffe idrettsjenter, Judo | OL-håpet Madelene Rubinstein (23) imponerer: – Norge har aldri før sett et ekstremt talent som dette, Nettavisen
- The Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games (2020) Judo | Olympic Sport | Tokyo 2020
- Wikipedia (2021) Judo under Sommer-OL 1984 – Åpen menn
- Wikipedia (2020) Major achievements in judo by nation
Bilder
- Fernando Frazão/Agência Brasil, CC BY 3.0 BR https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/br/deed.en, via Wikimedia Commons
- France Olympique, Flickr
- Hesketh, Martin (2012) Olympic Judo London 2012, Flickr
