JudoMania > judodrakt, judogi > Ep. 14: TĂžffe tak og solide judodrakter

TĂžffe tak og solide judodrakter

Episode 1427.09.20217 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 14.09.2024.

Hvis du spÞr en tilfeldig person om hva det fÞrste hun tenker pÄ er nÄr hun hÞrer om judo eller karate, sÄ vil svaret ofte inneholde et eller annet om hvite drakter og fargerike belter. Men dette bildet av judoutÞveren i den hvite drakten hadde kanskje aldri oppstÄtt om Jigoro Kano ikke hadde utviklet judo. Alle moderne drakter som brukes i kampsport har hentet inspirasjon fra den drakten Jigoro Kano lagde for over 100 Är siden.

Det blir av enkelte sagt at nÄr man befinner seg pÄ judomatta, sÄ er man ikke lenger en revisor, lege, lÊrer, sykepleier, taxi-sjÄfÞr, arbeidsledig eller noe annet. NÄr man er pÄ judomatta, sÄ er man fÞrst og fremst en judoka, og del av en verdensomspennende judofamilie som kler seg i hvite drakter og belter med ulike farger.

PÄ Kodokan-senteret i Tokyo henger det en utslitt jakke. Det er judodrakten til Jigoro Kano. Utsiden av drakten er lagd av ubleket lin, og pÄ innsiden er det et slags bomullsfÎr.

IfÞlge en artikkel i Black Belt Magazine var det ingen som trente hardere enn Jigoro Kano i hans aktive dager. Og dette bÊrer treningsutstyret preg av. NÄr det gikk hull pÄ jakken eller nÄr den revnet her og der, sÄ lappet Kano den sammen ved hjelp av sammen type trÄd som man bruker nÄr man flyr drager. Likevel er den nedre delen av drakten fullstendig fillete.

Jakken er veldig lang. Dessuten har den veldig korte armer. Dette minner lite om dagens judodrakt der ermene pĂ„ jakka gĂ„r langt forbi albuene – nesten ned til hĂ„ndleddene. I tillegg var det slik at buksene man brukte i judoens barndom mĂ„ kunne kalles kortbukser. I vĂ„re dager bruker man som kjent lange bukser som nesten gĂ„r helt ned til ankelen.

Dette var altsÄ treningsutstyret til Jigoro Kano, og det var pÄ samme mÄte med de han trente sammen med.

I 1906 foreslo Jigoro Kano det designet vi kjenner igjen som dagens judodrakt med en litt kortere jakke og lengre ermer og bukseben.

Denne tilsynelatende lille endringen fĂžrte til en hel rekke med endringer av judo – blant annet ble det vanligere med det vi kan kalle for store teknikker som skulderkast og hoftekast, altsĂ„ kast der du kaster motstanderen over din egen kropp i ulike retninger. Grunnen til det var at det rett og slett ble enklere Ă„ fĂ„ tak i motstanderen.

Det gjĂžr faktisk at det er en hel vitenskap som har Ă„ gjĂžre med grep og hvordan man trekker og holder i drakta til motstanderen.

Kimono

Hva er det vi egentlig ser for oss nĂ„r vi tenker pĂ„ tradisjonelle, japanske klĂŠr? Det tar ikke lang tid fĂžr ordet kimono dukker opp. Og utgangspunktet for designet av judodrakten kan spores helt tilbake til den tradisjonelle kimonoen som dukket opp i lĂžpet av Heian-perioden (794 – 1185) i Japan.

I lÞpet av Heian-perioden ble det utviklet en ny mÄte Ä sy kimonoer pÄ. TÞystykkene ble kuttet i rette linjer, altsÄ nÊrmest det motsatte av Ä skreddersy et plagg. Dermed trengte ikke de som lagde kimonoer Ä bry seg nevneverdig med stÞrrelser og kroppsfasongen til de som skulle bruke klÊrne.

Kimono fra Heian-perioden

Et slikt snitt hadde flere fordeler nÄr det gjelder selve produksjonen, men det gjorde det ogsÄ enklere Ä kle seg i lag pÄ lag med stoff av ulike tykkelse og kvalitet. Dermed ble det enklere Ä ta hensyn til Ärstider og temperaturer. Snitt og design var i hovedtrekk det samme uansett hvilket samfunnslag man tilhÞrte, men etter hvert begynte man Ä angi farger for Ä markere hvilken politisk klasse man var en del av.

Videre fram mot 1500-tallet ble kimonoene stadig mer fargerike, og siden krigerne kledde seg i farger som representerte lederne, var slagmarken svÊrt sÄ fargerik.

Samuraier

I Edo-perioden (1600-1868) hersket Tokugawa-familien i Japan. Samuraiene i hver region kunne kjennes igjen ved hjelp av fargene pÄ og utformingen av uniformene de bar. Uniformene besto av en kimono uten ermer (kamishimo), og en hakama, et par bukser som lignet et delt skjÞrt.

I lÞpet av Meiji-perioden (1868-1912) ble Japan pÄvirket av kulturer i Vesten, og kanskje spesielt den britiske og amerikanske. Regjeringen oppfordret folk til Ä ta i bruk amerikanske vaner og klesstil, og det offisielle Japan mÄtte etter hvert bruke dress og slips i alle sammenhenger.

I tillegg ble det slutt pÄ den offentlige nakenheten som faktisk hadde vÊrt vanlig i Japan helt til de fÞrste amerikanerne og europeerne kom pÄ besÞk.

Jigoro Kanos judogi

Det var altsÄ i denne perioden Jigoro Kano Þnsket Ä utvikle en form for treningsklÊr som kunne tÄle den rÞffe behandlingen pÄ en judotrening.

Jigoro Kano brukte judodrakten sin ved flere anledninger, men fra 60-Ärsalderen gikk han stort sett med en haori, altsÄ en tradisjonell lang skjorte, i stedet for judogi. SÄ her kan man nesten si at Kano bevegde seg tilbake igjen til det opprinnelige japanske uttrykket.

PÄ begynnelsen av 1900-tallet, i 1906, fikk judodrakten den fasongen vi er vant til med lange ermer og bukser pÄ judodrakten. Kanskje hentet Jigoro Kano inspirasjon, ikke bare fra den tradisjonelle kimonoen, men ogsÄ fra de solide klÊrne som man brukte i det japanske brannvesenet? Dave Lowry er blant de som tar til orde for denne teorien, og sÄ du kan se pÄ bildet nedenfor, sÄ ligner slike jakker ganske mye pÄ de jakkene man bruker i judo.

HĂ„ndlagde judodrakter

Til Ă„ begynne med lagde utĂžverne judodraktene pĂ„ egenhĂ„nd, men etter hvert som kravene til hvordan drakten skulle se ut ble standardisert, dukket det opp et marked for produsenter som kunne lage judodrakter. En produsent som KuSakura var tidlig ute fordi de allerede mestret en vevemetode/stil som kalles sashiko. I fĂžlge nettsidene til KuSakura kan dette mĂžnsteret spores helt tilbake til 600-tallet, og det har vĂŠrt brukt i mange ulike sammenhenger – bĂ„de dekorativt og mer praktisk for Ă„ lappe sammen klĂŠr.

I tillegg er jakkene vevd med doble trÄder, og dette gjÞr at jakkene blir solide og slitesterke. Det er denne mÄten Ä veve bomullstrÄden pÄ som vi ser i den gamle pÄkledningen til det japanske brannvesenet, bÞnder og andre som trengte slitesterke plagg pÄ slutten av 1800-tallet.

Fram til andre verdenskrig var judodraktene hÄndlagde fordi ingen maskiner kunne veve pÄ denne mÄten. Etter det overtok mekaniske maskiner produksjonen.

I denne videoen forklarer jeg hvordan du kan brette en judodrakt.

BlÄ og hvite judodrakter

Fram til 1997 var alle judodrakter, mer eller mindre hvite, men nÄ ble det innfÞrt en farge til. Kritikerne, blant annet det japanske judoforbundet, mente at dette var en endring som ikke bidro til eller forholdt seg til Ä utvikle judo i en samfunnsnyttig retning.

Tilhengerne mente at dette var en nÞdvendig endring som ville gjÞre judo mer tv- og publikumsvennlig. Fram til 1997 hadde det eneste som skilte utÞverne fra hverandre vÊrt fargen pÄ konkurransebeltet. Det var nemlig slik at utÞverne fikk tildelt enten et rÞdt eller et hvitt belte fÞr hver kamp. Dette hadde vÊrt den vanlige ordningen i konkurranser helt siden judoens barndom.

Det var flere som tok til orde for Ä gjÞre noe med det visuelle uttrykket til judo, og det var faktisk judolegenden Anton Geesink som offisielt foreslo at man skulle bruke to ulike farger pÄ judogien. Det skjedde i 1986 pÄ en IJF-konferanse i Maastricht. Ideen var at det skulle vÊre enklere for tilskuerne Ä se forskjell pÄ utÞverne. Det finnes blant annet flere bilder av judolegenden der han stiller opp i rÞd judodrakt.

En tilleggsfortelling i denne sammenhengen handler om Isao Okano som akkurat som Geesink vant gull i Tokyo-OL i 1964. BÄde Anton Geesink og Isao Okano er avbildet i henholdsvis rÞd og blÄ judodrakt pÄ forsiden av et fransk judomagasin som kom ut i april 1975. Dette bildet skapte sÄ mye oppstyr i Japan av Okano ble erstattet av Sato som lagleder for den japanske VM-troppen i 1975. Okano har heller ikke blitt tildelt en ny beltegrad pÄ over 40 Är. Han har fortsatt 6. dan.

PĂ„ 90-tallet foregikk det flere forsĂžk med to farger pĂ„ judodraktene. Ulike farger ble vurdert, men til slutt endte man opp med blĂ„tt. Her var det spesielt viktig at fargen skulle vĂŠre lett Ă„ skille fra hvitt – pĂ„ tv.

Godkjente blÄfarger pÄ judodrakten

Det ble selvsagt forsket og undersÞkt om en sÄpass stor endring, sett med judoÞyne, pÄ noen som helst mÄte kunne pÄvirke resultatet i kamper. Noen forskningsresultater viste at det faktisk var en viss overvekt av utÞvere med blÄ drakt som vant sine kamper.

[bafg id=»16780″]

NÄr to utÞvere skulle gÄ en kamp, ble blÄ drakt ropt opp fÞrst, akkurat som de med rÞdt kampbelte i gamle dager, mens de med hvit drakt ble ropt opp som nummer to. Denne rekkefÞlgen ble endret for noen fÄ Är siden, altsÄ ble hvit drakt ropt opp fÞrst og deretter blÄ drakt.

Dette fÞrte til en endring av hvem som gikk seirende ut av kampene. NÄ var det plutselig en liten overvekt av utÞvere med hvit drakt som vant sine kamper. Dermed ble konklusjonen at pÄ grunn av rangering av utÞverne og seeding, sÄ er det en tendens at den utÞveren som ropes opp fÞrst rett og slett er den antatt beste utÞveren.

Dermed kan man ganske sikkert se bort fra at det er en fordel, eller ulempe, Ä mÄtte vÊre den som bruker enten blÄ eller hvit judogi i en konkurranse.

Kilder

Bilder

Legg igjen en kommentar

0