MAKVISE – planlegging av undervisning

Sist oppdatert 18.02.2021 av Arne Midtlund

Da jeg gikk på lærerhøgskolen (Høgskolen i Vestfold) ble vi anbefalt å bruke en enkel huskeregel når vi planla undervisningsøkter – MAKVISE. MAKVISE er et akronym for Motivasjon, Aktivitet, Konkretisering, Variasjon, Individualisering, Samarbeid og Evaluering.

MAKVISE er en glimrende huskeregel for deg som driver med treningsplanlegging også. Her skal jeg prøve å komme med noen praktiske eksempler på denne måten å tenke planlegging av undervisning på.

Enkel forklaring av MAKVISE

Motivasjon innebærer en målrettet energi som gjør det enklere å yte det som kreves for å løse en arbeidsoppgave eller utføre en bestemt øvelse. Som trener kan man noen ganger oppleve at utøverne ikke synes alle aktiviteter er like morsomme eller inspirerende. Da blir det gjerne trenerens oppgave å sørge for at opplegget er så interessant eller spennende som mulig.

Man kan dele uttrykket motivasjon inn i begrepsparet ytre motivasjon og indre motivasjon. Forskjellen mellom ytre og indre motivasjon er i prinsippet tydelig. Ved indre motivasjon er det selve aktiviteten eller det naturlige resultatet som motiverer. Ved ytre motivasjon må man så å si lokke med en form for belønning. Her er et eksempel:

Ytre motivasjon : “Hvis dere kaster hoftekast 25 ganger hver til høyre og venstre, skal vi ha sisten etterpå.” Utøverne kaster hoftekast fordi de vil ha sisten etterpå.

Indre motivasjon : “Vi skal nå leke sisten. For å befri noen som har blitt tatt, må dere kaste vedkommende med et hoftekast.” Utøverne kaster nå hoftekast fordi det inngår i en meningsfull helhet. En annen form for indre motivasjon er å lære hoftekast fordi man vil benytte det i konkurranser.

I tillegg er det viktig å huske at motivasjon og mestring henger nøye sammen. Det betyr enkelt sagt at en mestringsorientert utøver er enklere å motivere enn resultatorienterte utøvere – i alle fall i det lange løp.

Aktivisering er nesten selvforklarende – enten det er judo, andre former for trening eller undervisning generelt. Judo er aktivitet. Likevel kan det være nyttig å huske dette stikkordet for den treneren som er litt for glad i høre sin egen stemme. Utøverne er som oftest ikke på trening, for å høre på instruktørens forelesninger om “den egentlige meningen” med judo, eller høre på lange innlegg om hva treneren opplevde på besøk hos svigermor i forrige uke. Treneren bør også sørge for å organisere utøverne slik at flest mulig er i mest mulig aktivitet samtidig.

En liten anekdote for å gjøre treningen relevant, eller for å gi utøverne noe å tenke på, kan kanskje være på sin plass. Men i det store og hele bør all muntlig instruksjon være kortfattet og effektiv.

Konkretisering kan kanskje formuleres slik: Vis det; ikke si det! I de aller fleste tilfeller vil det være best å vise en øvelse framfor å forklare den muntlig. Noen trenere har den uvanen at de absolutt skal beskrive hver eneste lille bevegelse de utfører. Jeg tror at man med fordel kunne brukt mer energi på å gi utøverne tydelige øvingsbilder i stedet for å slite ut stemmebåndene. I praksis vil en kombinasjon av muntlig og praktisk forklaring med hovedvekt på det visuelle fungere godt.

Variasjon vil som regel virke motiverende på utøverne. Det er ikke alle judoteknikker man kan leke seg til kunnskap om, og en gjennomsnittlig judotrening fort bli kjedelig for en nybegynner – ikke minst på grunn av alle repetisjonene som er nødvendige for å mester ulike teknikker. Hvis treneren bruker litt tid på å tenke ut varierte metoder for å trene inn teknikker, kan treningen likevel bli lystbetont.

I en såpass teknikkrevende idrett som judo, vil automatisering ofte være en stor del av treningen. Det er viktig å huske at automatisering kan gjøres på flere måter en ved rendyrket uchikomi eller nagekomi.

Individualisering handler om å ivareta behovene til hvert enkelt individ. I alle sammenhenger der man har med mennesker å gjøre, er det viktig å ta hensyn til ulike forutsetninger. I skolen har man et prinsipp som heter “individuelt tilpasset opplæring”. Det vil si at alle har krav på undervisning spesielt tilrettelagt til sine behov og forutsetninger. Dette er overførbart til treningssituasjoner i judo.

Likte du dette? Motta et månedlig nyhetsbrev med informasjon om nye og gamle artikler på disse judosidene!

Personlig liker jeg begrepet “inkluderende trening” godt fordi jeg synes det forklarer individuelt tilpasset undervisning/trening på en enkel måte. Det er altså om å gjøre å lage et treningsopplegg som gjør at alle utøverne føler seg inkludert og ivaretatt.

Samarbeid er en grunnleggende faktor for læring. I all trening vil utøverne ha ulikt grunnlag for å kunne utføre det de oppfordres til å gjøre. Utøverne har gjerne ulike styrker og svakheter. I den sammenheng er det viktig at treneren vektlegger øvelser der det er mulig å samarbeide. Det finnes for eksempel en del randori-former som gjør at “den beste” ikke nødvendigvis alltid vinner. Det gamle slagordet til Norges Judoforbund – To the top together – kan være greit å ha i mente for en trener.

Evaluering av alle deler av treningen er helt avgjørende for både utøvere og trenere. Uten evaluering vil trening bli nærmest slag i løse lufta. Det blir vanskelig å si noe om effekten av treningen. På utøvernivå er en treningsdagbok et nyttig verktøy i evalueringsfasen. En slik dagbok vil også kunne gi treneren en fin tilbakemelding om hvor gode treningene har vært.

Ofte overser man evalueringsbiten; man unnskylder seg på ulike vis. Tid er gjerne sentralt i slike bortforklaringer. Lag enkle evalueringsoppsett. På den måten blir det enkelt å evaluere, enklere å forstå, lettere å lese og så videre.

Bilde

Om Arne Midtlund

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.