JudoMania > Historikk, Kultur, kvinner, likestilling > Ep. 4: Kvinner og judo

Kvinner og judo

Episode 410.07.200510 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 20.03.2023.

I vÄre dager deltar kvinner pÄ lik linje med menn bÄde pÄ judotreninger og i konkurranser. Det internasjonale judoforbundet tilbyr nÞyaktig de samme konkurransene, like mange vektklasser, og de sammen pengepremiene til bÄde kvinner og menn. Og det er selvsagt slik det bÞr vÊre, men slik har det absolutt ikke alltid vÊrt.

Det er blant annet bare 40 Ă„r siden de fĂžrste kvinnene kunne bli verdensmestere i judo. Jigoro Kano var tidlig ute med Ă„ godkjenne at kvinner trente i forhold til det man var i andre treningsformer – uten at han dermed hadde dette som et hovedfokus.

Den fÞrste kvinnen som trente judo skal ha vÊrt Sueko Ashiya. Hun tok kontakt med Jigoro Kano i 1893, 11 Är etter Kodokan ble grunnlagt. Dette skal ha fÞrt til at Sueko Ashiya fikk trene judo sammen med den gravide Sumako Takezoe og noen av hennes venner i Kano-familiens hjem. Kanos relative Äpenhet overfor kvinner var pÄ ingen mÄte det normale i Japan.

Judo og helse

Flere av mennene i Jigoro Kanos omgangskrets tvilte pĂ„ at det var fornuftig Ă„ trene kvinner. De var sĂŠrlig bekymret for kvinnenes helse. Dette er jo et klassisk tema nĂ„r menn forsĂžker Ă„ holde kvinner utenfor aktiviteter og trening, og her var judo pĂ„ ingen mĂ„te i utakt med omverdenen. Dette var noe mange sentrale menn i mange ulike idretter mente – med stĂžtte fra flere hold innen helsevesenet. Kano forsĂžkte selv Ă„ fordype seg i dette emnet, og han konfererte med ledende medisinske autoriteter i Japan. Sammen kom de til den konklusjonen at trening mĂ„tte ha positiv virkning for helsen – ogsĂ„ for kvinner.

The physical endurance, physiological make-up and psychology of women are different from those of men. As young women are expected to become mothers, the practice of Seiryoku zen’yo kokumin taiiku no kata for improving physical strength and endurance, required for falls and randori, is essential; otherwise they should not do these exercises. I specifically ask female students to train rationally and avoid overheating as physical fatigue leads to injury and illness. The reason women are not allowed to participate in competitions is that it would lead them to over-train and that they would be obsessed with winning. This would put them at great risk of illness or, in the worst case scenario, a bad accident which could have devastating consequences. We are very concerned about these issues.

Uzawa Takashi, hovedtrener pÄ Kodokan Joshi Bu, 1933

Chikako/Noriko/Kinko Yasuda ble et levende bevis pÄ at Jigoro Kanos teorier stemte. Hun hadde en laber helsetilstand da Jigoro Kano tilbÞd henne Ä bo sammen med hans familie. Her fikk hun trene sammen med Sumako og datteren til Jigoro Kano. I lÞpet av kort tid ble Yasudas helse forbedret. Dette bidro til at kritikerne av Jigoro Kanos treninger for kvinner mistet sine sterkeste argumenter.

Jigoro Kano begynte nÄ Ä trene kvinner i en dojo pÄ Koubun Gakuin (Koubun skole) i Tokyo. Her trente han unge kvinner fra kvinneavdelingen ved Nihon Universitet og Ochanomizu High School for jenter. Yasuda ble sÄ begeistret for denne treningen at hun meldte seg frivillig til Ä lage judodrakter til alle utÞverne. De tidligste judodraktene var altsÄ et samarbeid mellom Kano og Yasuda.

Etterhvert som suksessen ble stÞrre og stÞrre sÄ Jigoro Kano at det var pÄ tide med en egen avdeling for kvinner pÄ Kodokan. Han grunnla Kaiunzaka Dojo i 1923 og utnevnte Honda til Ä lede denne avdelingen.

Seminar med fokus pÄ kvinner og judo i 1926

Den 5. august 1926 (Ă„rstallene varierer fra 1923-1926) arrangerte Jigoro Kano et to ukers kurs i sitt eget hjem. Der underviste han trenere fra hele Japan hvordan de skulle gĂ„ fram for Ă„ lĂŠre kvinner Ă„ utfĂžre ulike former for kata. Årsaken var at det ikke fantes en spesifikk metodikk for Ă„ trene jenter og kvinner, og det mente man bestemt at man mĂ„tte ha. LĂžsningen ble Ă„ finne i katatrening. Dette var ogsĂ„ gunstig for Jigoro Kanos promotering av judo, og i dette tilfellet joshi judo. 9. november samme Ă„r, altsĂ„ 1923-1926, Ă„pnet Kodokan sin joshi-bu, kvinneavdeling.

Det mÄlrettede arbeidet ga resultater, og 11. september 1931 begynte man Ä registrere kvinnelige utÞvere i offisielle bÞker pÄ Kodokan. BÞkene inneholder dermed ikke nÞyaktige opplysninger om de fÞrste utÞverne, men de som fortsatt drev med judo og etter hvert fikk svarte belter er fÞrt opp. I 1931 var det 761 kvinner som trente judo i Japan. Her er noen av de fÞrste kvinnene som trente pÄ judo pÄ Kodokan:

  • Sueko Ashiya begynte Ă„ trene judo i 1893. Hun blir i flere kilder nevnt som Jigoro Kanos fĂžrste kvinnelige elev. Den fĂžrste tiden trente de judo i Kanos hjem.
  • Ayako Akutagawa var blant de tre fĂžrste kvinnene som ble registrert pĂ„ Kodokan i 1926. Hun fikk 1. dan i 1934.
  • Yasuko Morioka var blant de tre fĂžrste kvinnene som ble registrert pĂ„ Kodokan i 1926.
  • Masako Noritomi begynte Ă„ trene som 10-Ă„ring. Hun var blant de tre fĂžrste kvinnene som ble registrert pĂ„ Kodokan i 1926. Hun ble direkte gradert til 2. dan i 1934. 1. dan hoppet de elegant over, og shun ble en av de fĂžrste trenerne pĂ„ Kodokans Women’s Division.
  • Katsuko Kosaki var den fĂžrste kvinnen som fikk 1. dan. Det skjedde i 1933.
  • Masako Wada var blant de fĂžrste kvinnene som ble tildelt 1. dan.
  • Katsuko Yanagi, Jigoro Kanos sĂžster
  • Utako Shimoda (opprinnelig Seki Hirao) (1854-1936) ble etter et besĂžk i USA og Europa overbevist om at Japan ikke ville bli et moderne land om ikke gutter og jenter fikk den samme undervisningen. Hun mente ogsĂ„ at det var viktig at kvinner fikk den samme fysiske treningen som menn. «Svake kvinner, svake menn», sa hun gjerne.
  • Chikako/Noriko/Kinko Yasuda begynte Ă„ trene judo i 1904. Hun var da 33 Ă„r gammel og hadde flere helseproblemer. Blant annet hadde hun hatt en tĂžff oppvekst og et hardt ekteskap i fĂžlge hennes egne dagboknotater. Hun hadde til og med vurdert selvmord. Alt dette skal hun ha fortalt Jigoro Kano som foreslo at judotrening kunne vĂŠre til hjelp.
  • Hisako Miyagawa understreket at noe av det viktigste for henne var at judo hjalp henne i jobben som lĂŠrer. «I particularly wanted to develop a strong spirit.» Hun ble etter hvert rektor pĂ„ Oin Women’s College, og hun fikk 1. dan i 1936. Hun var da 59 Ă„r gammel. Hun viste flere ganger til at judo var nyttig for den generelle fysiske formen og utholdenheten: «this verifies that judo enhances the physical wellbeing of women too».
  • Keiko Fukuda er uten tvil den aller mest kjente av de tidligste pionerene i joshi judo. Hun var barnebarnet til Jigoro Kanos jujutsu-instruktĂžr Hachinosuke Fukuda. Hun ble invitert til Kodokan i 1935, og hun ble trent av Kano og flere andre legendariske trenere. I 2006 mottok hun 9. dan av Kodokan, og mange mener at det tok altfor lang tid, og at Kodokan begikk en stor feil da de ikke tildelte henne 10. dan. US Judo tildelte henne uansett 10. dan i 2011.

I denne fÞrste tiden var det flere kvinner fra Europa og USA som enten besÞkte Japan og Kodokan for Ä trene judo, eller pÄ andre mÄter bidro sterkt til utviklingen av judo. Listen nedenfor er pÄ ingen mÄte fullstendig, men den har i alle fall med noen sentrale navn.

  • Sarah Mayer fra London besĂžkte Japan i 1935 der hun ble tildelt 1. dan.
  • Shizumo Ozumi fra Hawaii skal ha vĂŠrt den fĂžrste amerikaneren som ble tildelt 1. dan av Kodokan.
  • Ruth Gardner fra Chicago blir av enkelte nevnt som den fĂžrste amerikaneren som trente pĂ„ Kodokan. Det skal ha skjedd i 1949.
  • Marie-Rose Collet fra Frankrike skal ha besĂžkt Kodokan i 1949.
  • Rusty Kanokogi fra Brooklyn i New York besĂžkte Kodokan i 1962. Der ble hun tildelt 2. dan selv om hun bare hadde hatt 1. dan i et Ă„r.

Embed from Getty Images

Treningen kvinnene utfÞrte reflekterte Kanos Þnsker om hvordan judo egentlig skulle utÞves. Hver trening startet med en grundig oppvarming, deretter en lang sekvens med fallteknikk etterfulgt av tekniske Þvelser. Dessuten la man vekt pÄ bruk av kata, leksjoner om metode, historie, taktikk og strategi. Kvinnene fikk ogsÄ innsikt i ulike slag- og sparkteknikker. Derimot fikk de ikke konkurrere. Det var forbeholdt mennene.

Jigoro Kano ledet ofte disse treningene selv sammen med han eldste datter, Noriko Watanuki. Hun var sjefs-instruktÞr pÄ Joshi-Bu. Opplegget var langt mer omfattende og mye strengere enn det mennene gjennomfÞrte. Kvinnene fikk heller ikke et helt belte, men i stedet fikk de en symbolsk belÞnning i form av en hvit stripe pÄ beltet. Denne stripen skal visstnok symbolisere renhet, men mange har ment at det heller er et tegn pÄ manglende likestilling.

Jigoro Kano la vekt pÄ at treningen pÄ Joshi-Bu dojo skulle vÊre minst like god som den mennene fikk. Han sÞrget for at landets beste trenere stadig besÞkte dojoen. Blant disse trenerne var Honda, Uzawa og Kyuzo Mifune. Mifune regnes som en av tidenes beste judoka.

Jigoro Kano skal ha sagt at hvis man lurte pĂ„ hva han virkelig Ăžnsket at judo skulle vĂŠre, burde man besĂžke Kodokan Joshi Bu – kvinnenes judoavdeling pĂ„ Kodokan.

Under 2. verdenskrig klarte man faktisk Ä beholde 25 aktive kvinner pÄ Kodokan. Fukuda og Ohtsuka trente disse kvinnene. Etter krigen bestemte seierherrene (de vestlige landene) at all trening i kampformer skulle vÊre forbudt. Dermed ble det vanskelig for de eldste mesterne Ä vende tilbake til Kodokan. I stedet trente folk i all hemmelighet i smÄ dojoer. Etterhvert ble forbudet mot slik trening opphevet.

Moderne tid

PÄ 1950-tallet var det noen spredte forsÞk, blant annet i Frankrike, med konkurranser for kvinner. Men dette ble pÄ ingen mÄte akseptert i samtiden. Det var faktisk ikke fÞr pÄ 1970-tallet i kjÞlvannet av likestillingskamp og moderne kvinnekamp at det ble arrangert seriÞse konkurranser for kvinner. Det fÞrste landene som prÞvde seg var Vest-Tyskland Østerrike, og deretter fulgte Italia og Storbritannia gradvis etter.

Fukuda

Kanos jujutsu-instruktĂžr pĂ„ Tenshin Shin’Yo ryu het Hachinosuke Fukuda. Fukuda ble regnet for Ă„ vĂŠre den viktigste personen i det japanske jujutsu-miljĂžet pĂ„ denne tiden. (Fukuda holdt en jujutsudemonstrasjon for president Ulysses S. Grant i 1879 – tre Ă„r fĂžr Jigoro Kano grunnla Kodokan.) Etterhvert hadde interessen for jujutsu dĂždd ut av Fukudas familie.

I januar 1934 inviterte Jigoro Kano Fukudas familie til en sermoni til ĂŠre for Fukuda, Masatomo Iso og Tsunetoshi Iikubo – alle hadde vĂŠrt viktige for utviklingen av judo. Sermonien fant sted i mars 1934. Jigoro Kano plantet tre sakakitrĂŠr (spesielle trĂŠr benyttet i Shinto-sermonier) foran Kodokan-senteret til minne om disse enestĂ„ende personene. Like etterpĂ„ besĂžkte Kano hjemmet til Fukuda og inviterte Keiko Fukuda – barnebarnet til Hachinosuke Fukuda – til Ă„ begynne pĂ„ Joshi Bu. Hun takket ja til invitasjonen.

Keiko Fukuda ble fĂždt 12. april 1913. Hun er den hĂžyest graderte kvinnelige judoka i verden. U.S. Judo Federation tildelte Keiko Fukuda 9. dan i 2001, og 8. januar 2006 ble hun tildelt samme beltegrad av Kodokan i Japan. I 2011 tildelte U.S. Judo henne 10. dan.

Hun bodde i San Francisco og ledet treningene i Soko Joshi Judo Club sÄ Ä si fram til sin dÞd. Keiko Fukuda kunne uten tvil hatt en hÞyere gradering dersom det hadde vÊrt tradisjon for dette i judo. De som har sett henne demonstrere judo kan fortelle at hun hadde en fantastisk teknikk, og at hun var utrolig sprek for sin alder. (I 1990 var Fukuda i TromsÞ, og TromsÞ judoklubb besÞkte henne i USA flere ganger.) Keiko Fukuda dÞde 9. februar 2013.

Kvinner, judo, VM og OL

I 1928 fikk kvinner for fĂžrste gang delta i OL i friidrett. Motstanden mot kvinner i kortbukser som lĂžp slik at musklene kunne skimtes var stor. Grunnleggeren av de moderne olympiske leker uttalte fĂžlgende om kvinnerollen i forbindelse med OL:

“De olympiske leker bĂžr vĂŠre reservert for menn. (
) en hĂžytid der mannlige atleter stĂ„r i sentrum (
) med det internasjonale som grunnlag, og kvinnenes applaus som belĂžnning.”

Pierre de Coubertin

I 1974 arrangerte EJU et prĂžve-EM i judo for kvinner. Det fant sted i Italia. Året etter, i 1975, ble det fĂžrste offisielle EM for kvinner arrangert i Tyskland. Det var ogsĂ„ en tilsvarende utvikling i andre deler av verden mot slutten av 1970-tallet.

I 1979 fikk judokvinnene sine egne vektklasser med en noe annen inndeling enn den for menn, og i 1980 fikk de delta i VM i judo for fÞrste gang. Det fant sted i New York, USA. Rusty Kanokogi var en sentral person i arrangementskomiteen. Hun gikk sÄ langt som at hun stilte sitt eget hus som Þkonomisk sikkerhet. Heldigvis slapp hun Ä pantsette huset.

Jane Bridge fra Storbritannia ble den fĂžrste kvinnelige verdensmesteren i judo. I 1981 fikk en kvinne IJFs A-lisens for dommere for fĂžrste gang. Hun het Clare Hargrave, og kom fra New Zealand. Kvinner kunne dĂžmme konkurranser for menn fra og med 1986.

Embed from Getty Images

Judo har vÊrt en olympisk gren siden 1964. Olympisk kvinnejudo har vi hatt siden dette var demonstrasjonsidrett i OL i Seoul i 1988. Dette Äret ble de 8 beste kvinnene i hver vektklasse invitert til Ä delta i OL. OgsÄ denne gangen var Rusty Kanokogi aktivt med for Ä fremme kvinners selvsagte plass i internasjonal konkurranseidrett.

I 2012 deltok arabiske kvinner i OL for fÞrste gang, ogsÄ i judo. I forkant av OL var det en lengre diskusjon om kleskode i judo, blant annet pÄ grunn av deltagelsen til Wojdan Ali Seraj Abdulrahim Shaherkani fra Saudi-Arabia.

I 2018 arrangerte IJF sin fÞrste likestillingskonferanse, og i Tokyo-OL 2021 er det for fÞrste gang planlagt en mixed team-Þvelse i judo der menn og kvinner deltar pÄ samme lag.

Kilder

Legg igjen en kommentar

0