Sist oppdatert 15.04.2023.

På begynnelsen av 1900-tallet, sannsynligvis i 1904, skrev Sumitomo Arima boken Judo: Japanese Physical Culture som utkom på engelsk i 1906 og 1908. Den fullstendige engelske tittelen er Judo: Japanese Physical Culture: Being a Further Exposition of Jujitsu and Similar Arts. Den er svært vanskelig å få tak i.

Boken ble skrevet før det i det hele tatt var noe som het karate, aikido og kendo. Og bare dette gjør den til interessant lesestoff. Boken er på mange måter preget av tiden den ble skrevet i (selvsagt). Og forfatteren nøler ikke med å framheve judo som en kampform der målet er å legge en motstander i bakken eller, i ytterste konsekvens, å ta livet av vedkommende…

…det har til denne dag ikke blitt skrevet noe om judo, ikke engang noe som omhandler det generelle, de eneste tekstene som har blitt publisert til nå er noen notater i forbindelse med mine leksjoner utgitt i “Kokushi”…

Jigoro Kano i forordet til Judo: Japanese Physical Culture

Sumitomo Arima var den tredje studenten på Kodokan, og han hadde, i følge Jigoro Kanos forord til boka, 4. dan da han skrev Judo: Japanese Physical Culture. Jigoro Kano skriver videre at boka er god, selv om den på ingen måte er komplett. Arima skriver selv at Jigoro Kano var en enestående person som hadde en enorm suksess med å utvikle judo og “Kodo-kwan Judo”. Ellers har ikke Jigoro Kano bidratt til selve innholdet i boka, men det har derimot Tsunejiro Tomita gjort. Tomita hadde 5. dan da boken ble skrevet.

Boken har mange illustrasjoner, og den fokuserer ikke bare på de tekniske sidene ved judo. Judo: Japanese Physical Culture tar for seg generell informasjon om judo, mental og moralsk utvikling, seks anekdoter og judoteknikker. Over halvparten av de 130 sidene tar for seg de mest kjente judoteknikkene. Kata nevnes ikke.

Judo: Japanese Physical Culture er tilegnet Takeo Hirose (6. dan) og Takejiro Yuasa (4. dan) som begge døde under kamper mot russerne på Port Arthur.

En interessant anekdote i denne sammenheng er at Takeo Hirose sannsynligvis er den samme Hirose som ble gjort narr av på grunn av hans lave høyde på en fest på den japanske ambassaden i St. Petersburg. Takeo Hirose skal ha blitt rasende og utfordret de største mennene russerne klarte å frambringe. De stakkars russerne ble enkelt slått ved hjelp av jujutsu.

Judo: Japanese Physical Culture inneholder flere anekdoter, blant annet en historie som gjerne fortelles, for å vise hvor dyktig Jigoro Kano var i judo:

Professor Kano var på vei hjem fra Europa i 1891. En dag dreide samtalen på dampskipet seg om temaet fysisk styrke, og Kano bafant seg plutselig i en situasjon der han måtte måle styrken sin mot en storvokst russisk mann.

Jigoro Kano var 31 år og i god fysisk form, men på grunn av den store forskjellen i størrelse mellom de to mennene var folk bekymret for utfallet. De fryktet at Jigoro Kano ville bli skadet. Den russiske mannen benyttet seg av dytting som sin primære taktikk, og dette passet Jigoro Kano godt. Kano ventet på det rette øyeblikk før han kastet russeren ved hjelp av koshi nage.

I tillegg til å kaste mannen tok Jigoro Kano seg bryet med å beskytte hodet hans i det han landet på dekk.

Folk som var vitne til dette opptrinnet var overveldet. De kunne ikke forstå hvordan en såpass liten mann kunne kaste en så storvokst mann over ende. Og ikke nok med det: Kano hadde holdt hodet til motstanderen slik at vedkommende ikke skadet seg. Kanos dyktighet oversteg den menneskelige forstand mente tilskuerne.

Judo: Japanese Physical Culture

I Judo: Japanese Physical Culture finner man de første nedskrevne kampreglene fra Kodokan. Kapittelet heter Kamp i dojoen, og det starter med noen generelle råd om at både trening og konkurranse i dojoen bør være preget av effektiv judo – og ikke et ønske om på vinne. Alt man trenger å gjøre er å respondere i forhold til motstanderens bevegelser. Denne innstillingen er ikke lett å oppnå, skriver Sumitomo Arima. Deretter listes det opp 13 regler som skal hjelpe utøvere med å oppnå en god innstilling til konkurranser.

1. Randori-konkurranser på Kodokan avgjøres ved bruk av nage-waza eller katame-waza.
2. Nage-waza betyr tachi-waza og sutemi-waza. Katame-waza betyr shime-waza, osae-waza og kansetsu-waza. Mellom utøvere av lavere grad (under shodan) skal ikke kansetsu-waza tillegges avgjørende betydning.
3. Utøverne går to kamper. Dersom hver av utøverne seirer en gang hver, så skal en tredje og avgjørende kamp finne sted.
4. Hvis kampen ikke avgjøres etter en viss tid, skal dommeren dømme “hikiwake” (uavgjort). Dette gjelder også i en eventuell kamp nummer tre.
5. Når en av utøverne vinner skal dommeren rope “ippon” (en seier). Hvis samme person vinner en gang til, skal dommeren rope “nihon” (to seirer), og kampen skal stoppes. Hvis den andre vinner kamp nummer to skal dommeren på nytt rope “ippon”, og kampen fortsetter med runde nummer tre. I tredje runde kan begge utøveren oppnå “nihon”.
6. I tilfeller der nage-waza ikke er utført så godt at dommeren kan dømme “ippon”, eller katame-waza ikke har medført “ippon” slik at den ene utøveren har unngått å tape, så skal dommeren dømme “waza-ari” (teknikken er utført). Og hvis det samme skjer igjen, skal dommeren dømme “waza-ari-awasete-ippon” (tilsammen en seier). Slik kan man utrope en av utøverne til vinner dersom vedkommende har utført to eller flere mangelfulle teknikker. Hvis slike teknikker oppstår på begge sider, må dommeren veie disse nøye mot hverandre. Denne regelen gjelder både nage-waza og katame-waza. En perfekt utført teknikk vil uansett kvaliteten på de tidligere utførte teknikker avgjøre kampen.
7. En perfekt seier i nage-waza må ha følgende kvaliteter:
   • Fallet må ikke skje som følge av et uhell eller med ukes hjelp, men det skal være resultatet av en perfekt teknikk eller en kontrering av en slik teknikk.
   • Motstanderen må falle med ansiktet vendt oppover, men denne regelen kan ikke gjøres gjeldende for alle teknikker.
   • Fallet må være rent og bestemt.
8. Hvis en utøver som har blitt utsatt for en nage-waza frigjør seg selv før vedkommende faller på bakken, skal ikke dette regnes som tap.
9. Uansett hvor raskt en utøver gjenvinner sin balanse og posisjon etter å ha blitt kaset på bakken, så er vedkommende overvunnet.
10. Hvis en utøver som har blitt kastet med en perfekt nage-waza nekter å slippe taket i sin motstander, men i stedet klamrer seg fast til vedkommende som har utført teknikken (noe som ofte skjer), skal dommeren avgjøre utfallet uavhengig av regel nummer 7.
11. I katame-waza avgjøres kampen dersom en av utøverne signaliserer tap ved å slå i matta eller på motstanderen med hånden eller foten mer enn to ganger, eller ved å si “mairi” (jeg er overvunnet). Seier i katame-waza skjer dersom den ene av utøverne klarer å holde den andre slik at han er ute av stand til å bevege seg i en viss periode (som avgjøres av dommeren). Denne avgjørelsen kan fattes uten at en av utøverne har klappet av mer enn to ganger eller sagt “mairi”. I shime-waza og kansetsu-waza kan også dommeren avgjøre utfallet uten at taperen har signalisert av han gir seg.
12. Det er å anbefale at judoutøvere opp til shodan (første grad) bør dele inn judotreningen slik at 70-80 % av tiden benyttes til nage-waza og 20-30 % av tiden brukes til katame-waza. De som har en høyere grad enn shodan bør bruke 60-70 % av tiden på nage-waza og 30-40 % av tiden på katame-waza. Hvis en dommer oppdager at en av utøverne forsøker å unngå enten nage-waza eller katame-waza, kan dommeren i slike tilfeller avgjøre kampen på en hvilken som helst måte vedkommende måtte finne hensiktsmessig.
13. Selv utøvere med høyere grad en shodan kan ikke utføre kansetsu-waza på finger- og håndledd i en randorikonkurranse.

Dette er, slik jeg forstår det, konkurranser som kan minne om vennligsinnede klubbmesterskap. Den såkalte Kohaku shobu (Red and white contest) hadde litt andre regler.

Jeg har sansen for at kamplederen kan reagere dersom en av utøverne tydelig unngår nage-waza eller katame-waza. Det hadde vært interessant å se dagens dommere gjøre noe lignende i konkurranser.

Det er også artig at det anbefales en fordeling av treningstiden mellom nage-waza og katame-waza – uten at dette begrunnes i det hele tatt. Slik er det bare!

Det er fint at de har en “best av tre”-tilnærming til kampene. Jeg har en fornemmelse av at dette førte til en ganske stor grad av spenning, og man hadde muligheten til revansje selv om motstanderen fikk en tidlig ippon.

Judo: Japanese Physical Culture inneholder også mye annet spennende som man kan finne ved å gjøre noen enkle søk på nettet. Jeg synes det er interessant å lese om judo i tekster fra en helt annen tid. Det kan være lærerikt å se hvor mye som har endret seg.

Kilder

• Arita, Sumitomo (1908). Judo: Japanese Physical Culture: Being a Further Exposition of Jujitsu and Similar Arts. Mitsumura & co Lt’d. Publishers
• E-judo (2015-2018) Arima Sumitomo (nedlastet 10.02.2021)

Vennligst la dette feltet stå tomt

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

E-postadresse *

Jeg spammer ikke! Det kommer kun én e-post hver måned.

Sjekk innboksen (eller spamfilteret) for å bekrefte abonnementet ditt.