Fransk judo

Episode 5722.05.202314 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 24.05.2025.

I et land med nesten 600 000 registrerte utĂžvere og omtrent 5700 judoklubber, kan man trygt si at judo er tilstede overalt i det franske samfunnet. Den stĂžrste klubben, Kodokan Club Courbevoie, hadde 1019 medlemmer 2009.

To av de stĂžrste franske judostjernene heter Teddy Riner og Emilie Andeol. Disse to utĂžverne er bare to av de 12 som til sammen har vunnet 14 olympiske titler. For ikke Ă„ snakke om VM- og EM-titler. Her stiller alltid Frankrike med sterke lag. Og etter VM i 2022 var det totale antallet medaljer 185.

Frankrike har topputÞvere i alle vektklasser, bÄde pÄ dame- og herresiden. Og da man for fÞrste gang i olympisk sammenheng skulle stille med blandet lag, altsÄ med kvinner og menn pÄ samme lag, sÄ vant Frankrike finalen mot Japan. Det skjedde attpÄtil i judoens hjemland Japan. Frankrike tok med seg 8 medaljer fra Tokyo-OL i 2020.

Et eksempel pÄ hvor populÊre judoutÞverne i Frankrike er, kunne vi vÊre vitner til i Strasbourg, helt Þst i Frankrike. Der mÞtte over 2500 barn, sammen med foreldre og judotrenere, opp for Ä kunne mÞte det franske landslaget i judo.

Det franske landslaget holdt treninger for ulike grupper hele dagen. Tidlig om morgenen var det trening for barn og ungdom med intellektuell funksjonsnedsettelse. Fra da av, og hele resten av dagen, var det som en flodbĂžlge av ivrige barn og unge flommet over judomatta, for Ă„ se og lĂŠre av de aller beste.

Hele opptrinnet minnet mest om det vi kun ser i fotball ellers i verden. (PÄ denne nettsiden fra IJF kan du se noen bilder fra denne fantastiske begivenheten.) Og spÞr du judotrenere i Frankrike vil mange av dem anslÄ at omtrent 80 % av alle franske barn har trent judo en eller annen gang.

Judo er den fjerde stÞrste idretten i Frankrike, kun slÄtt av fotball, tennis og hestesport.

Hvordan har det blitt slik? Hvorfor er judo sÄ stort i Frankrike?

Starten pÄ judo i Frankrike

Allerede i 1895 ble jujutsu nevnt i et fransk tidsskrift. I Revue des deux Mondes som kom ut en gang i mĂ„neden sto det en oversettelse av «Glimpses of unfamiliar Japan» skrevet av Lafcadio Hearn. Her beskriver Hearn hvordan han opplevde Japan i Ă„rene mellom 1890 og 1893. Hearns tekster gjorde inntrykk pĂ„ mange av leserne hans – bĂ„de i USA og Europa.

I 1905 fikk interessen et skikkelig oppsving. Da ble det arrangert en stor kamp mellom George Dubois, en ekspert pÄ fransk savate, og Ernest Régnier, en jujitsu-lÊrer. Her sto den franske, vestlige modellen mot den japanske, Þstlige modellen. Hvilken ville vÊre den mest effektive?

Seieren til Régnier, i lÞpet av kun 26 sekunder, markerer begynnelsen pÄ jujutsu og judo i Frankrike.

Noen Ă„r senere, i 1911, publiserte Yves Le Prieur boka «Manuel de jujutsu de l’Ă©cole Kano Ă  Tokyo». Le Prieur var militĂŠrrĂ„dgiver i Tokyo, og han hadde vĂŠrt pĂ„ Kodokan og lĂŠrt litt judo der.

Yves Le Prieur med sitt dykke- og pusteutstyr.

Selv om noen fÄ personer kanskje kjenner til jujutsu og har hÞrt om judo pÄ denne tiden, er det ikke fÞr Jigoro Kano kommer til Frankrike i 1933 og 1934 at judo fÄr skikkelig tak i enkelte franskmenn.

Det er jo litt artig at en nordmann spilte en liten rolle i dette ogsÄ. Politiet i Frankrike hadde fattet interesse for jujutsu, og en norsk politimann, Haakon SchÞnning, demonstrerte denne kampformen ved den franske politiskole i 1934, mens han gjorde tjeneste i La Garde Republicaine.

En viss Moshe Feldenkrais mÞter Jigoro Kano, og disse to blir enige om at det er en god idé Ä starte noen judoklubber i Frankrike.

Moshe Feldenkrais utviklet en metode og et syn pÄ kropp, tanker og trening som ikke er ulikt det som gjerne kalles «mind and body», og slik sett passet nok judo perfekt inn i hans tankegang om kropp og selvutvikling.

I 1935 kontakter Feldenkrais Mikinosuke Kawaishi som da var en av trenerne pÄ Budokwai i London. Han flytter til Paris, og de to etablerer den fÞrste judoklubben i Frankrike. Her starter det mange kjente forskere, journalister og andre intellektuelle. Blant disse finner vi Jean Frédéric Joliot-Curie som var en fransk atomfysiker og vinner av nobelprisen i kjemi samme Är som han begynte med judo, altsÄ i 1935. Curie ble attpÄtil generalsekretÊr i klubben. I tillegg var Paul Bonét-Maury leder av klubben sammen med Moshe Feldenkrais.

Kawaishi presenterte et alternativ til den tradisjonelle, japanske mÄten Ä trene pÄ. Kawaishi tok utgangspunkt i den vestlige mÄten Ä tenke pÄ, og dette, i tillegg til hans karismatiske vÊremÄte, bidro Ä gjÞre den franske judoen til noe helt annerledes enn andre nasjoners form for judo.

Det kan egentlig ikke understrekes nok hvor viktig nettopp dette var. I Frankrike ble judo tilpasset og integrert i det franske samfunnet pÄ en helt spesiell mÄte. Det var pÄ ingen mÄte selvsagt at judo skulle fÄ sÄ dypt fotfeste i Frankrike. Japan og Frankrike hadde liten politisk og kulturell kontakt, men det var likevel et eller annet med kampformen som fascinerte det franske folk.

Det franske folk hadde en viss sans for den japanske kulturen og den legendariske samuraien, men det var det flere nasjoner i Vesten som hadde pÄ denne tiden. Frankrike hadde heller ikke et stort japansk samfunn pÄ denne tiden, samtidig gjorde dette kanskje at det ble enklere Ä tilpasse japanske kultur- og kunstformer til den franske vÊremÄten?

Judo er som mais eller ris, den mÄ tilpasses jordsmonnet den skal vokse i.

Mikinosuke Kawaishi

Kawaishi-perioden 1935-1951

Mange som har skrevet om den franske judohisforien mener at Kawaishi-metoden er Frankrikes viktigste bidrag til judo i verdensmÄlestokk.

Mikinosuke Kawaishi bidro, som vi har hÞrt, sterkt til Ä gjÞre judo populÊrt i Frankrike. Da han ankom Frankrike, hadde han allerede vÊrt flere Är i Europa, og helt konkret hadde hadde trent judo pÄ Budokwai i London. Der hadde han blitt tildelt 4. dan. Det betyr at han allerede var kjent med deler av europeisk kultur og tenkemÄte. I Europa var det, i alle fall i begynnelsen, selvforsvar som trakk folk til treningene.

Oppstarten av judo i Frankrike tok tid, og det tok egentlig ikke av fĂžr Kawaishi mĂžtte Feldenkrais i 1935. Sammen utviklet de to et judopensum med et graderingsreglement. Her var det klare regler og krav til hver beltegrad – bĂ„de nĂ„r det gjaldt teknikker og tiden det burde gĂ„ mellom hvert belte.

I tillegg fĂžrte et samarbeid med Moshe Feldenkrais til mye positivt. De to karene startet et samarbeid som ble avbrutt av andre verdenskrig, men den karismatiske Kawaishi og den vitenskapelig anlagte Feldenkrais hadde funnet en tilnĂŠrming som skulle gjĂžre judo svĂŠrt populĂŠrt og godt integrert i det franske samfunnet.

Kawaishi tok med seg beltesystemet fra Budokwai til Frankrike, og der brukte de nĂžyaktig de samme fargene. Etter hvert la det franske judoforbundet til ordninger som delte opp gradene i halve belter – ikke ulikt det vi finner i taekwondo der det er utrolig mange belter og belter med striper og sĂ„ videre.

Et pedagogisk tiltak som ble utviklet av Feldenkrais og Kawaishi var plakatene med oversikt over de ulike teknikkene og kravene til hvert belte. Slik plakater er det sikkert mange som har sett i sine egne judoklubber, ogsÄ i vÄre dager. Teknikkene er gjerne organisert etter kategorier som armkast, benkast, hoftekast og sÄ videre. Dette gjÞr det langt enklere Ä forstÄ hva det kan vÊre lurt Ä Þve pÄ for nybegynnere og hva instruktÞrene skal fokusere pÄ.

Kawaishi sÞrget for Ä gjÞre treningsmetodene og navnene pÄ teknikkene mer tilgjengelige for folk flest. I stedet for o-goshi ble teknikkene kalt hoftekast, armkast, holdegrep, armbend og sÄ videre.

Kort oppsummert kan man si at hovedforskjellen mellom «Kawaishi-metoden» og Kodokansystemet var at all undervisning ble revurdert og omgjort ut fra et vestlig perspektiv.

Kawaishis la vekt pÄ bakkekamp, og han underviste judo med stort fokus pÄ nettopp dette til sine judoutÞvere. Her skilte Kawaishi seg noe fra sine japanske kollegaer som var langt mer opptatt av teknikker utfÞrt fra en stÄende posisjon. I tillegg lot han jujutsu- og selvforsvarsteknikker vÊre en sentral del av treningene. Dette ser vi fortsatt spor av i dagens franske judo.

I 20. april 1939 ble Maurice Cottereau den fĂžrste i Frankrike med svart belte. Det var selvsagt Kawaishi som tildelte belter disse fĂžrste Ă„rene.

1940-tallet

1940-tallet var selvsagt preget av 2. verdenskrig. I lĂžpet av disse Ă„rene Ăžkte den statlige reguleringen av alle idretter og all fysisk aktivitet i Frankrike. Allerede i desember 1940 ble det bestemt at alle idretter i Frankrike skulle innordnes i Ă©n stor og felles organisasjon – litt som Norges Idrettsforbund. Dette ble viktig for den videre utviklingen av judo.

Alle lederne og trenerne i det franske judoforbundet hadde svart belte som var tildelt av Kawaishi. Det medfÞrte at Kawaishis metode nÄ ble en offisiell og statlig stÞttet mÄte Ä trene judo pÄ. Kawaishi-judoen ble satt i system, og dette kan forklare den enhetlige mÄten fransk judo er organisert pÄ.

31. mai 1943 vant Jean de Herdt det fĂžrste franske mesterskapet i judo. Det ble arrangert i Salle Wagram som ligger midt i Paris, ikke langt unna Triumfbuen og Champs-Elysses.

FĂžr andre verdenskrig hadde judo stort sett vĂŠrt et parisisk fenomen. Tre fjerdedeler av judoutĂžverne i Frankrike kom fra Ile-de-France som i bunn og grunn er det samme som Paris og forstedene. Kall det gjerne Stor-Paris. Halvparten av judoutĂžverne holdt til sentralt i Paris i selve bykjernen.

PĂ„ 1940-tallet, fĂžr andre verdenskrig, var det bare fire judoklubber utenfor Paris som hadde mer enn 150 medlemmer. De holdt til i Marseilles, Bordeaux, Toulouse og Antibes.

Paul BonĂ©t-Maury (f. 1900 – d. 1972) bĂ„de grunnla, og ble den fĂžrste presidenten i, Det franske judo- og jujutsuforbundet. Det skjedde like etter andre verdenskrig, 4. desember 1946. BonĂ©t-Maury var president i forbundet i 10 Ă„r, helt til 1956.

I vĂ„re dager har Det franske judoforbundet ogsĂ„ ansvaret for «jujutsu, kendo og assosierte disipliner», og slik har det vĂŠrt mer eller mindre fra oppstarten.

PÄ grunn av den militÊre og kulturelle innflytelsen til Frankrike, spredte Kawaishis metode seg over store deler av verden, spesielt i Europa og i de tidligere franske koloniene. BÄde Belgia, Sveits, Spania, Portugal, Italia, Marokko, Tunis, Algerie, Madagaskar, Canada og Cuba er noen eksempler pÄ land som ble pÄvirket av den franske tilnÊrmingen til judo.

Ikke minst ble de skandinaviske landene, ogsÄ Norge, sterkt pÄvirket av fransk judo pÄ 1950-tallet. Den franske tilnÊrmingen gjorde det enkelt for bÄde instruktÞrer og utÞvere Ä lÊre judo. Etter hvert fikk den britiske mÄten Ä trene judo pÄ ogsÄ stort innflytelse i Norge (1970-tallet).

Kawaishi-metoden var som en undervisningspakke som kunne brukes sĂ„ Ă„ si av alle – nesten uten forkunnskaper eller skjult innsikt.

Kodokan-perioden 1951-1967

PÄ 1950-tallet begynte fransk judo Ä fÄ internasjonal anerkjennelse, og franske judokaer begynte Ä vinne medaljer i stÞrre konkurranser. I 1956 ble Henri Courtine den fÞrste franske judokaen som vant en VM-medalje i judo. Han fikk bronse i mesterskapet som ble arrangert i Japan. 31 utÞvere fra 21 nasjoner deltok.

I 1951 ble Madame Levannier fĂžrste kvinne i Frankrike med svart belte.

NÄr det gjelder organisering av fransk judo, sÄ ble idretten enda sterkere knyttet til statlige ordninger. I november 1955 ble det innfÞrt nasjonale retningslinjer som regulerte kravene til en judo- og jujutsutrener. Det ble rett og slett innfÞrt et statlig judotrener-diplom. Dette er nok et eksempel pÄ at det franske judosystemet pÄ mange mÄter gikk bort fra Jigoro Kanos filosofi og prinsipper.

PÄ denne tiden mente noen av de franske judoutÞverne at judoen hadde fjernet seg for langt fra den opprinnelige formen, den som Jigoro Kano hadde utviklet pÄ Kodokan.

Denne fÞlelsen gjorde seg spesielt gjeldende i Toulouse, og her inviterte man en japansk judotrener med 6. dan, altsÄ en hÞy beltegrad. Ichiro Abe er bare 29 Är, men han kommer til Ä bety mye for utviklingen av judo i Frankrike. Ichiro Abe flytter til Frankrike i november 1951.

Etter hvert er det ogsĂ„ en del judoklubber i Paris som knytter seg til den japanske mĂ„ten Ă„ trene judo pĂ„. Flere klubber melder seg ut av det franske judoforbundet og inn i et alternativt forbund som het «l’Union FĂ©dĂ©rale des Amateurs de Judo Kodokan». Det skjedde 8. oktober 1954. Mellom 12 og 18 % av alle klubbene i Frankrike meldte seg inn i dette nye forbundet, og det er klart at dette skapte strid og uro i det franske judomiljĂžet.

PÄ denne tiden ble det ogsÄ en viss uenighet om hvem, pÄ hvilket grunnlag og hvordan de svarte beltene i judo skulle bli tildelt. Noen Þnsket en tradisjonell gradering med utÞvere som demonstrerte de ulike teknikkene slik Kawaishi mente, mens andre Þnsket et beltene skulle tildeles pÄ bakgrunn av konkurranseresultater.

Kodokan-judoen ble sett pÄ som en fornyelse i Frankrike. Kodokan-systemet til Ichiro Abe var dynamisk, med luftige teknikker og estetiske bevegelser. Abe var heller ikke sÄ opptatt av den militÊre eller selvforsvarsmessige siden av judo.

Da Ichiro Abe kom til Frankrike med sin mÄte Ä trene judo pÄ, var det nok mange trenere som fÞlte en viss lettelse over Ä kunne slippe unna Kawaishis overoppsyn.

Abes form for judo ligner veldig pĂ„ den vi trener i vĂ„re dager med vekt pĂ„ teknikker som ikke kan skade motstanderen, bestemte grep i judodrakta, en tredeling mellom kata, randori og shiai – i tillegg til samtaler om de ulike teknikkene – og, ikke minst, et stĂžrre fokus pĂ„ det samfunnsansvaret man hadde som en judoutĂžver.

Og i lĂžpet av 1950-tallet vokste antall registrerte judoutĂžvere i Frankrike til mer enn 20 000.

Den franske framgangen 1967- 1989

Fransk judo landet pÄ en slags middelvei, eller en syntese mellom Kawaishi- og Kodokan-judo, der de gir uttrykk for stor respekt for den japanske tilnÊrmingen til judo, men der de likevel lar den franske og den vestlige mentaliteten fÄ langt stÞrre plass enn det som var tilfelle i mange andre nasjoner.

Vi kan kanskje se en slags reaksjon pÄ det Ändelige og esoteriske fokuset i judo. Og fransk judo blir mye mer sports- og konkurranseorientert. Det viser seg ogsÄ pÄ de resultatene franske utÞvere oppnÄr i mesterskap.

1960-tallet

PÄ 1960-tallet, parallelt med at organisert idrett ble viktigere, arrangerte Frankrike sitt fÞrste verdensmesterskap i judo. Det skjedde i desember 1961. Dette var 3. gang det ble arrangert et verdensmesterskap i judo, sÄ her var Frankrike tidlig ute. Begge de to foregÄende mesterskapene hadde blitt arrangert i Tokyo, Japan.

Mesterskapet i Frankrike blir fÞrst og fremst husket pÄ grunn av gullmedaljen til Anton Geesink. Det var fÞrste gang en person som ikke kom fra Japan vant et VM-gull.

Det sportslige fokuset i Frankrike var helt tydelig. Men likevel er judo i Frankrike ogsÄ, og kanskje fremfor alt, en pedagogisk metode, basert pÄ japanske verdier og europeisk filosofi og verdisyn.

SĂ„ tidlig som i 1967 publiserte den franske judoforbundet “Progression Francaise” som er mer eller mindre et graderings- og judoreglement der kravene til ulike beltegrader er tydelige og sentralt bestemt.

Det var ogsÄ i denne perioden av det som gjerne kalles den moralske kodeksen til judo ble utviklet. I vÄre dager har IJF overtatt og viderefÞrt disse idéene. Mange trekker fram nettopp disse verdiene nÄr de skal forklare hvorfor judo har blitt sÄ populÊrt i Frankrike, og mange mener at judo fÞrst og fremst handler om Ä utvikle seg som menneske, deretter som idrettsutÞver.

Fra 1970-tallet til vÄre dager

PĂ„ 1970- og 1980-tallet begynte Frankrike for alvor Ă„ gjĂžre det godt. I 1973 ble det 3 OL-mealjer, i 1975 ble det VM-gull til Jean-Luc Rouge, og i 1980 ble Angelo Parisi den fĂžrste franske judoutĂžveren som vant en gullmedalje i OL. De internasjonale medaljene har siden den gang strĂžmmet jevnt og trutt inn til franske utĂžvere.

Den franske metoden – 1989 – vĂ„r tid

Den 2. august 1991 ble Det franske judoforbundet en del av det offentlige tjenestetilbudet i Frankrike. Judo blir altsÄ ansett for Ä vÊre sÄ sentralt i samfunnet at det offentlige har bestemt at de skal vÊre med pÄ Ä sikre et godt judotilbud til det franske folk.

Den rivaliseringen som fant sted mellom Kawaishi og Kodokan om treningsmetoder er i vÄre dager bare et fjernt minne. Det franske judoforbundet samarbeider nÊrt med Kodokan om mange prosjekter.

Vi kan si at fransk judo bidrar med mange og moderne lĂžsninger, mens Kodokan kanskje ivaretar den tradisjonelle tilnĂŠrmingen til judo.

Fransk judo i dag

I 2011 var tallet pÄ registrerte utÞvere 592 000. Antall judoklubber var altsÄ rett under 5700. I 2021 startet det franske judoforbundet et opplegg der de gÄr inn for Ä opprette 1000 nye judoklubber fÞr OL i Paris i 2024. Det er med andre ord et mÄl for det franske judofolket Ä opprette 1000 judoklubber pÄ 3 Är. Til sammenligning er det 66 judoklubber og 4200 utÞver i Norge, ifÞlge tall fra Norges Judoforbund.

Uansett hvor du befinner deg i Frankrike, enten du er i en stor by eller pĂ„ en avsidesliggende plass langt utenfor allfarvei, sĂ„ vil du finne en judoklubb – omtrent i gangavstand. Nettverket av judoklubber er rett og slett helt fantastisk. Den franske judoklubbstrukturen gjĂžr at det franske landslaget sĂ„ Ă„ si alltid har tilgang til nye og lovende utĂžvere. I tillegg har franske judoutĂžvere alltid tilgang til godt kvalifiserte og hĂžyt utdannede trenere.

Jean-Luc Rouge sier i et intervju med CNN at det ikke er et spesielt fenomen eller en spesiell idrettshendelse som kan forklare judoens sterke posisjon i Frankrike. Det er heller snakk om at judo blir sett pÄ som en pedagogisk aktivitet som bidrar til Ä utvikle personer. Her nevner han blant annet at det er viktigere hva judoutÞverne stÄr for, hvilke verdier og personlige egenskaper de har, enn om de ha vunnet ulike mesterskap. (Her kan det vÊre fristende Ä legge til at alt gjerne henger sammen med alt.)

Judoens moralske kodeks

Det er fascinerende Ă„ hĂžre franske judotrenere forklare hvorfor folk, bĂ„de barn og voksne begynner Ă„ trene judo. En av trenerne i IJFs video om fransk judo sier at folk begynner pĂ„ judo fordi «det er gĂžy, det krever tekniske ferdigheter, men mest av alt pĂ„ grunn av de moralske kvalitetene i sporten». En annen trener legger vekt pĂ„ at han fĂžrst og fremst er lĂŠrer, deretter coach. Han legger til at hans stĂžrste interesser er respekt, det Ă„ lytte, samarbeid og vennskap. «Disse verdiene blir noen ganger glemt, og det er fint Ă„ bli minnet pĂ„ dem nĂ„r man er pĂ„ judotreninger», sier han.

I den sammen filmen sier Teddy Riner som er blant tidenes beste judoutÞvere at den beste premien man kan fÄ i judo er Ä mÞte barn og deres hÄp og forventninger. Han legger til at de verdiene han har lÊrt gjennom Ä trene judo hjelper ham i hverdagen. Han nevner selvkontroll, mot, beskjedenhet og det Ä gi alt i alle situasjoner.

Judo er en idrett med en moralkodeks, og denne vil hjelpe deg i livet ditt.

Teddy Riner

Kilder

Legg igjen en kommentar

Episode cover
Laster episode

JudoMania – judo, selvforsvar og kampsport