Sist oppdatert 21.03.2023.
Du har trent judo i mange år, men har (som de aller fleste du kjenner) aldri brukt noe av det du kan i selvforsvarssituasjoner. Det er rett og slett ikke vanlig å befinne seg i livstruende situasjoner. Hvordan kan du da være forberedt på faretruende hendelser der du må forsvare det mot en eller flere angripere?
Hvis du er opptatt av å kunne bruke judo eller annen kampsport som selvforsvar, bør du stille deg følgende spørsmål:
- Hvordan finpusser du teknikkene du allerede kan slik at du kan bruke dem i en reell selvforsvarssituasjon?
- Hvordan kan du trene på en situasjon som hverken du eller de geste andre har opplevd selv?
Her er det lett å havne i intense diskusjoner med andre som trener kampformer. Det er til og med vanskelig å bli enig med seg selv om hvorvidt dette er et problem i det hele tatt, eller om randori og shiai er såpass likt det man trenger av selvforsvarsverktøy at vanlig judotrening egentlig er nok. Eller er det slik at bare utøvere som trener Mixed Martial Arts (MMA) har det som trengs? Hvordan kan man gjøre treningen uventet, overraskende, lammende, reell? Du skjønner sikkert hva jeg mener. Er scenariotrening det som trengs? Ellers kan man rett og slett satse på pepperspray, alarm og hund?
Skaff deg det nødvendige teknikkgrunnlaget
Skaff deg en teknikkstamme med ulike teknikker – noen som rekker langt (for eksempel spark eller slag), noen som egner seg når du havner på bakken (armbend, kvelinger, holdegrep), noen som er brukbare ved stående nærkamp (kast, armbend) og så videre.
Vær nøye med å tilpasse teknikkene til det du allerede kan. Det er ikke så lurt å plukke ut mange fancy teknikker som du ikke klarer å utføre når du havner i en livstruende situasjon.
Hvis du trenger hjelp til å velge teknikker, kan du selvsagt bruke egne erfaringer. Har du ingen erfaring med praktisk bruk av selvforsvar, er det ikke dumt å bruke andres erfaringer. Hvis du er avhengig av tips fra andre bør du være kildekritisk.
Et godt råd når det gjelder valg av teknikker er å velge teknikker som kan brukes i mange ulike situasjoner. Det blir litt håpløst hvis man må velge en ny teknikk for hver eneste nye situasjon som måtte dukke opp.
Når du har bestemt deg for et utvalg teknikker, må du selvsagt trene på disse. Tren på diss teknikkene akkurat som du gjør under innlæringen av tokui-waza.
Rollespill og scenariotrening
Det er selvsagt vanskelig å trene på reelle situasjoner. Man kan liksom ikke drikke seg full, gå alene hjem i mørke bakgater eller være frekk mot ungdomsgjenger bare for å trene på selvforsvar.
En løsning som man i stedet kan bruke er rollespill der man trener på tenkte situasjoner. Her kan man gjerne være kreativ og fantasifull fordi hensikten er ikke kun å trene på hendelser som kan oppstå; det er også å trene på å takle uforutsette hendelser. Så rollespill der man rett og slett øver seg på å løse overraskende oppgaver eller bruke teknikker i uvante posisjoner kan være god trening i selvforsvar.
Virkelighetsnær eller -fjern?
Selv om det er fint (og morsomt) å trene på alle mulige merkelige scenarier, bør mesteparten av selvforsvarstreningen ha litt med virkeligheten å gjøre. Man må ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut.
