Begrepet dim mak har eksistert i hundrevis av år, kanskje i så mye som tusen år, men mye av det som fortelles, er nok nærmere mytologi enn at det er uttrykk for fakta. For eksempel fortelles det historier om Shaolin-munker som kunne lamme motstandere med en lett berøring eller til og med drepe ved å treffe bestemte energipunkter. Slike beretninger, ofte videreført muntlig eller gjennom kampsportfilmer, har bidratt til å bygge opp en nesten mytologisk status rundt dim mak.

I kampsport, som for eksempel judo, kan i prinsippet en liten svak person vinne over en stor og sterk motstander. Det har jeg, i alle fall, sett utallige eksempler på, og det stedet jeg har sett det oftest og mest tydelig er i filmer. Vi trenger ikke å gå lenger enn til Karate kid, eller Bruce Lee- eller Jackie Chan-filmene. Eller hva med Zatoichi (den blinde sverdmannen)? Popkulturen er stappfull av referanser til personer som lærer seg kampsport, og på den måten blir mer eller mindre uovervinnelige.

Ikke alltid, men ganske ofte, kan det virke som om det er noen magiske og nesten overnaturlige teknikker som gjør det mulig for den lille å vinne over den store og sterke.

Et spektakulært eksempel på slike teknikker er det legendariske dim mak, dødsstøtet. Dim mak brukes i filmer som Kill Bill der Beatrix Kiddo bruker «the five point palm exploding heart technique» for å ta livet av antagonisten Bill. Dette helt spesielle slaget eller dødsstøtet brukes også i filmer som Mortal Kombat (1995) og Bloodsport (1988). Apropos helt spesielt, både teknikken og effekten er gjerne ulik fra film til film.

Men, og det er jo et stort men her: Dim mak er på ingen måte en reell greie, og det skjønte jeg allerede som 17-åring da jeg så Bloodsport med Jean Claude van Damme i hovedrollen – på VHS. Den påståtte effekten er rett og slett altfor utrolig, og som alt annet knyttet til kampsport-mytologien, skal man ta slike påståtte og overnaturlige effekter med en stor klype salt.

Dim mak i populærkulturen

Dim mak har hatt en sterk tilstedeværelse i film, TV, og spill helt siden 1970-tallet. Som regel presenteres dim mak som en mystisk og dødelig teknikk. Dim mak var en viktig del av mange Hong Kong-produserte kampsportfilmer på 70- og 80-tallet. Og i nyere tid husker mange av oss hvordan Quentin Tarantino brukte dette virkemiddelet i Kill Bill (volume 1 og volume 2).

I Kill Bill bruker Beatrix Kiddo, filmenes hovedperson, spilt av Uma Thurman, en teknikk som omtales som “the five point palm exploding heart technique”, for å ta livet av selveste Bill som er målet for en slags hevn-vendetta. Det er lett å oppfatte navnet på teknikken som en slags ironisk kommentar til konseptet dim mak, og det tror jeg faktisk det også er – ironisk, altså.

Teknikken er inspirert av filmer som Kinas absolutt største filmstudio sto bak. Shaw Brothers Studio ble grunnlagt allerede i 1925, og de holdt det gående helt til 2011. De hadde sin absolutte storhetstid på 1960-tallet, spesielt med  sine kung fu-filmer. De lagde filmer i alle sjangere, men kung fu-sjangeren slo virkelig an. (Her kan det kort nevnes at de fikk sterk konkurranse av den nye filmselskapet Golden Harvest med Bruce Lee-filmene tidlig på 1970-tallet.)

Shaw Brothers Studio sto bak filmene Executionners of Shaolin (1979) og Clan of the White Lotus (1980). I begge disse filmene spiller karakteren Pai Mei (Bak Mei, 白眉) en sentral rolle. Denne karakteren er basert på en legendarisk figur i kinesisk mytologi. Han skal ha vært en av de fem grunnleggerne av kinesiske kampformer, og mannen som sto bak alle kampformer i den sørlige delen av Kina.

Kampformen til Bak Mei skal ha bestått av kraftfulle slag som ble brukt på kloss hold. Slagene ble kombinert med bestemte pareringer og armbevegelser som skulle forstyrre motstanderens angrep. I tillegg, og her kommer det sentrale, skulle slagene ha en effekt på nervesystemet til motstanderen – hvis man utførte dem på korrekt måte. Dim mak nevnes, men mer som treff på såkalte nervepunkter – ikke som fatale teknikker, men heller som lammende teknikker.

Apropos lammende teknikker, så brukes det også i filmen The Kiss of the Dragon (2001) med Jet Li i hovedrollen. Hovedpersonen bruker akupunkturnåler, for å lamme sine motstandere.

Dim mak, eller dødsstøtet, er også ofte å se i manga, disse japanske tegneseriebøkene. Blant de mest kjente eksemplene er en manga som kom ut på 1980-tallet. Den het Hokuto no Ken. Hovedpersonen og helten, Kenshiro, er ekspert i kampformer og dim mak. Slagordet hans, Omae wa mou shindeiru, du er allerede død, bruker han etter å ha truffet motstanderne sine med en spesialteknikk som, ganske riktig, fører til at de faller døde til bakken – gjerne etter en dramatisk forvrengning av ansiktsuttrykket.

Dette uttrykket ble også til en populær meme på sosiale medier i Japan. Faktisk var det det aller mest populære uttrykket i 2017 da mangaen ble relansert i form av en anime, tegnefilm.

Det finnes mange, mange flere eksempler på denne typen teknikker og henvisninger til dim mak i populærkulturen. Bruce Lee i Enter the Dragon (1973) er kanskje blant de mest kjente eksemplene. Slagene og sparkene han deler ut fører ofte til at motstanderne blir paralyserte, eller i alle fall, uskadeliggjort.

En annen klassiker innen sjangeren vaskekte kampsportfilmer der alle klisjéene er på plass, er Bloodsport (1988) med Jean-Claude van Damme i hovedrollen. Der har dim mak en sentral rolle i beskrivelsen av van Damme sine ferdigheter. Et eksempel på det er når hovedpersonen utfordres til å knuse murstein. Her skal han ikke knuse alle de fem mursteinene som er stablet oppå hverandre, men kun den nederste i stabelen. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at det klarer han på en overbevisende måte å gjøre. Hensikten, i filmen, er å vise at slagene hans er såpass farlige at de kan føre til alvorlige og livstruende indre blødninger og skader hos den eller de som må ta imot et slag fra den tapre hovedpersonen.

Flere nyere filmer som for eksempel filmene med John Wick inneholder flere subtile referanser til teknikker som kan minne om dim mak, med fokus på presisjon og strategiske treffpunkter. I tv-serien Avatar: The Last Airbender har også med en slags idé med «chi-blokkering» der mostandere midlertidig deaktiveres gjennom presise slag.

Dim mak i populærkulturen kan på mange måter forstås som et symbol på, eller en metafor for, utrolige ferdigheter og selvkontroll – selv om det er kraftig overdrevet. Disse framstillingene av dim mak, presspunkter, chi-blokkeringer og lignende teknikker har bidratt til å gi kampkunst en nesten mystisk og mytisk aura som fascinerer oss.

Hva betyr dim mak (點脈)?

Dim mak er et begrep som stammer fra kantonesisk, altså en slags sør-kinesisk dialekt, ganske annerledes enn standard han- eller mandarin-kinesisk. Forskjellen mellom kantonesisk og standard kinesisk er faktisk større enn forskjellen mellom norsk og engelsk. På mandarin heter det for eksempel dian mai. Dian xue 点穴 er en annen, og mer moderne, måte å uttale begrepet på. Da skrevet med andre tegn, 点穴. Dian xue betyr «å presse på hulrom». Men vi kjenner altså begrepet best som dim mak.

Dim (點) betyr punkt, press eller trykk. Mak (脈) viser til blodkar. Begrepet mak kan også vise til blodbaner og energistrømmer og -kanaler, ikke ulikt det man omtaler innenfor akupunktur. Uansett, så er det slik at mak gjerne assosieres med blodkar. Dermed blir det direkte oversettelsen av dim mak «å trykke på blodkar».

Dim mak handler altså om å treffe bestemte punkter eller områder på kroppen med slag eller trykk. Disse punktene er svakere enn resten av kroppen, i alle fall ifølge tradisjonell kinesisk medisin. Konseptet bygger på filosofien om qi (livsenergi), der man bruker presise slag for å blokkere eller manipulere energistrømmen i kroppen. Chi-blokkering er derfor et ganske treffende begrep – selv om det kanskje først og fremst, i alle fall etter en vestlig og medisinsk forståelse av det som skjer, er snakk om å trykke på punkter som påfører offeret stor smerte.

Dim mak, eller rettere sagt dian xue, ble nevnt allerede på 1600-tallet i kinisiske tekster.

Det er mange akupress-punkter, som for eksempel: punkter som forårsaker død, lammer stemmen, får noen til å besvime eller å hoste.

I en fransk bok på over 800 sider, sjekk kildelista for tittel og forfattere, som tar for seg alle kampformer fra Asia står dim mak omtalt sammen med budo, altså kampformer fra Japan, og da står begrepet nevnt i forbindelse med atemi-waza, spark og slag.

Ulik effekt til ulike tider

Ifølge den samme boka var taoistiske munker de første til å utforske dette området. De refererte til 36 sårbare punkter på menneskekroppen. Av disse skulle 9 forårsake smerte, 9 lammelse, 9 besvimelse og 9 død.

Men ikke nok med det. Ifølge de samme munkene skulle visse punkter på menneskekroppen være mer sensitive og sårbare på bestemte tider av døgnet.

For eksempel, hvis man skulle påføre et alvorlig traume i området over brystet, brystets vindu kalte de området på kroppen, så var det best å gjøre  det presist mellom klokka 21 og 23. Klarte man det, så ville offeret dø innen en uke. Et annet eksempel på det samme var at det slag mot toppen av hodeskallen ville være mest effektivt på morgenkvisten.

Vitenskaplige forklaringer?

Moderne forskning på anatomi viser at slag mot visse punkter på kroppen kan forårsake alvorlig skade, som slag mot solar plexus eller nakken. Solar plexus, som er et nettverk av nerver i magen, kan føre til midlertidig lammelse og pustevansker ved harde slag. Nakkeregionen er spesielt sårbar fordi den beskytter ryggmargen og inneholder vitale blodårer som fører til hjernen. Et slag mot disse områdene kan potensielt være livstruende. Dette handler imidlertid om fysiologi, ikke mystikk.

Effektiviteten avhenger av faktorer som presisjon, styrke og timing. Uten perfekt utførelse er det ekstremt vanskelig å reprodusere. Selv erfarne kampsportutøvere anerkjenner hvor komplekst det er å treffe presist.

Mange skeptikere peker på at dim mak ofte brukes i show og demonstrasjoner, der resultater kan være iscenesatt. Det er også verdt å merke seg at mange påståtte dim mak-mestere ikke kan demonstrere teknikkene under kontrollerte forhold.

Forskning på placeboeffekter og forventning antyder at noen «resultater» fra dim mak kan skyldes psykologiske faktorer heller enn faktiske fysiske reaksjoner.

I virkeligheten er det lite vitenskapelig bevis for at dim mak fungerer som en «magisk» dødskunst, selv om det finnes reelle, fysiologiske sårbarheter i menneskekroppen.

Gichin Funakoshi som grunnla karate sier at de sårbare punktene man forsøker å treffe, ikke er nøyaktige de samme som de tradisjonelle medisinske områdene på kroppen. For eksempel er ikke et slag på haka eller to fingre i øyene teknikker som det vises til i tradisjonell medisin. Funakoshi mener at det ikke mer magisk enn det følgende sitatet:

Et dødelig treff handler bare om et punkt der et slag eller spark er relativt effektivt.

Her synes jeg Gichin Funakoshi er befriende direkte og ærlig. Ifølge han er det ikke noe magisk eller hokus pokus med disse punktene på kroppen. Alt handler om å være effektiv.

I boka Meditations on Violence der forfatteren Rory Miller ser på forskjellene mellom kampformtrening og virkelig vold og slåsskamper, er han inne på noe av det samme.

I selvforsvar er smerte alltid en ekstra effekt; det er aldri det primære målet med en teknikk.

I boka forklarer Miller hvilke primære mål ulike teknikker i kampformer har. Han deler dette inn i fire ulike formål:

• Bevegelse, for eksempel teknikker som brukes i judo og bryting.
• Smerte, leddlåser, treff på ulike trykkpunkter, dim mak.
• Skade, leddlåser, spark og slag.
• Sjokk, kvelinger, spark og slag

Ifølge Rory Millers forståelse av hva et presspunkt eller trykkpunkt er, så er ikke hensikten noe annet enn å påføre motstanderen smerte. Og i enkelte situasjoner kan smerte være et godt virkemiddel, for å komme seirende ut av en kamp.

Men det er ingen som mener – i alle fall ikke på ramme alvor – at man kan slå på bestemte steder på motstanderens kropp, for å forårsake vedkommendes død. Selvsagt er det slik at harde slag mot hodet til en motstanderen kan føre til livstruende skader, og nettopp derfor finnes det strenge regler for denne typen teknikker i alle seriøse former for kampsport. (Og med det har jeg vel også sagt hva jeg ser på som useriøse kampformer…)

På den annen side finnes det lass og tonnevis at punkter på kroppen der det er langt mer ubehagelig å bli truffet av et slag, spark eller trykk. Det kan for eksempel være snakk om halsen, nakken, skrittet, mellomgulvet og så videre. Slike områder på kroppen er kanskje det man opprinnelig tenkte på som dim mak, men som popkulturen har endret på, og som dermed har blitt til noe med nærmest mytiske dimensjoner.

Avslutning

Opprinnelsen til dette begrepet, og andre begrep knyttet til kamp, er kanskje ikke så viktig. Det er sannsynligvis slik at alle teknikker av denne typen var i bruk lenge før det ble knyttet en form for teori rundt det.

For… det er neppe slik at de som utkjempet kamper i gamle dager, ventet helt til noen taoistmunker skrev ned gode råd om å utnytte fiendens svake punkter, før de faktisk gjorde nettopp det.

I dag sees dim mak på som noe unødvendig og til dels merkelig. Så lenge jeg har trent kampformer, og det er i mer enn 40 år, har jeg aldri blitt presentert for dim mak i noe annet enn filmer og spill. Og da har til og med den 13-14 år gamle versjonen av meg skjønt at dette bare er tullball fra ende til annen.

Moderne kampformer representerer en filosofi om ansvar, sikkerhet og respekt for motstanderen, noe som står i sterk kontrast til ideen om å bruke «dødelige» teknikker som dim mak.

Dim mak er et fascinerende konsept som fanger oppmerksomheten vår gjennom populærkulturen og gamle historier. Det har påvirket hvordan folk ser på kampsport, ofte ved å forsterke ideen om kampsport som noe mystisk og nesten overnaturlig. Dette står i kontrast til moderne praksis, som legger større vekt på teknikk, sikkerhet og respekt for motstanderen. Selv om det har en spennende historie, er det lite som tyder på at det er mer enn en myte. Dim mak kan kanskje inspirere oss til å utforske kroppens potensial, men det er like viktig å forstå begrensningene.

Kilder

• Habersetzer, Gabrielle og Habersetzer, Roland (2004). Encyclopédie technique, historique, biographique et culturelle des arts martiaux de l’Extrême-Orient, Editions Amphora
• Hathaway, Jay (2024). The story behind the “Omae wa Mou Shindeiru” anime meme, Daily Dot
• Know Your Meme (2024). «You Are Already Dead» / «Omae Wa Mou Shindeiru»
• Miller, Rory (2023). Meditations on Violence, YMAA Publication Center
• Nico (2020). What is Dim Mak 點脈, Kung Fu Coffee Break
• Wikipedia (2024). Bak Mei
• Wikipedia (2024). Fist of the North Star
• Wikipedia (2024). Kantonesisk
• Wikipedia (2024). Shaw Brothers Studio