Enter the Dragon er blant tidenes største og mest populære kampsportfilmer. Den blir av mange sett på som den deinitive kung fu-filmen. Filmen regnes som Bruce Lees store gjennombrudd i Vesten, men også som hans siste verk: Han døde bare noen uker før premieren i 1973, 33 år gammel.
Produsert av Warner Bros. i samarbeid med Golden Harvest, ble filmen den første store samproduksjonen mellom Hollywood og Hongkong. Dette var ikke tilfeldig – året før hadde president Nixon besøkt Kina, og den politiske tilnærmingen mellom USA og Asia ble fulgt av en kulturell nysgjerrighet. Enter the Dragon ble dermed et slags kulturelt bindeledd mellom Øst og Vest.
Den klassiske heltefortellingen – og et snev av James Bond
I filmen møter vi Lee (spilt av Bruce Lee), en kampsportmester som rekrutteres av britisk etterretning for å delta i en turnering arrangert av den mystiske Han (Shih Kien) på hans private øy. Turneringen er bare et skalkeskjul for å infiltrere Hans kriminelle virksomhet – narkotika, menneskehandel og korrupsjon. Lee har i tillegg en personlig grunn til å ta oppdraget: Han ønsker hevn for søsteren, som ble drept som følge av Hans menn.
Siden våpen er forbudt på øya, er Lees egne ferdigheter hans viktigste våpen. Enter the Dragon kuliminerer i et gedigent slagsmål mellom Han og Lee. Store deler av kampen foregår i en speilsal. Denne delen av filmen er kanskje høydepunktet i Enter the Dragon.
En film i krysningspunktet mellom sjangre
Ifølge filmforskeren Pierre-François Peirano (2013) var Enter the Dragon mer enn bare en kung fu-film. Den blandet elementer fra spionthrillere, eventyrfilmer og til og med James Bond-universet. Karakteren Braithwaite fra britisk etterretning fungerer som en tydelig Bond-referanse, og Han – den isolerte skurken i sin høyteknologiske base – minner sterkt om klassiske Bond-antagonister som Dr. No.
Filmen viser oss også noe av samtidas sosiale klima. De tre hovedpersonene, Lee (asiat), Roper (hvit) og Williams (afroamerikaner), symboliserte et USA i endring, et samfunn som i filmens univers sto samlet mot de onde kreftene. Williams, med sin afrofrisyre og sterke karisma, speilet 1970-tallets Blaxploitation-bølge og bidro til at filmen fikk appell i både svarte og hvite miljøer i USA.
Dette mangfoldet gjorde filmen til et globalt fenomen. Den ble markedsført ulikt i ulike regioner: I USA som «den første kampsportfilmen fra et stort Hollywood-studio», i Hongkong som «den første internasjonale filmen med en kinesisk hovedrolleinnehaver».
Bruce Lees filosofi i praksis
Selv om Enter the Dragon ofte huskes for sine kampscener, ligger filmens dypere verdi i måten Lees filosofi kommer til uttrykk på. Filmens mest kjente replikk…
Don’t concentrate on the finger, or you will miss all that heavenly glory
…oppsummerer essensen i Jeet Kune Do, nemlig det å frigjøre seg fra rigide former og å finne sin egen vei.
Bruce Lee brukte film og TV som undervisningsarenaer der kampkunst ble en metafor for livsfilosofi. Enter the Dragon ble på mange måter hans master class. Gjennom Lees karakter ser vi den konfusianske ideen om selvforbedring, disiplin og moralsk karakter, kombinert med vestlig individualisme og selvrealisering.
Fra film til myte
Etter Bruce Lees død fikk Enter the Dragon nærmest mytisk status. Som Kyle Barrowman (2023) skriver i Legacies of the Dragon, ble Lee mer enn en filmskuespiller – han ble et globalt symbol på styrke, frihet og kulturell stolthet. For mange representerte han en ny type helt: asiatisk, men universell; aggressiv, men reflektert; fysisk uovervinnelig, men med et filosofisk sinn.
Filmens betydning strakk seg langt utover lerretet. Den bidro til å starte «kung fu-bølgen» som preget 1970- og 80-tallets populærkultur, inspirerte dataspill som Mortal Kombat og satte spor i alt fra hiphop-musikk til moderne actionfilmer. I 2004 ble Enter the Dragon utpekt som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull» av det amerikanske National Film Registry.
Det du kanskje ikke visste
- Jackie Chan og Sammo Hung jobbet som stuntmenn under innspillingen.
- Speilsalen ble funnet opp spontant av filmteamet i Hongkong – den sto ikke i manuset.
- Treningsscenen ble filmet på en tidligere tennisbane – krittstrekene er fortsatt synlige i enkelte klipp.
- Koreografi – Bruce Lee koreograferte mange av kampscenene. Actionsekvensene hadde gjerne følgende notis: «This Will Be Choreographed by Mr. Bruce Lee.»
- Terry and the Pirates – Det visuelle uttrykket i Enter the Dragon er inspirert av tegnserien Terry and the Pirates. Det er særlig fargenyansene og fargene rødt, blått og gull som er hentet fra tegneserien.
- Lalo Schifrin, komponisten bak Mission: Impossible, laget filmens ikoniske musikk.
- Bruce Lees død, bare uker før premieren, bidro til filmens mytiske status og til en global sorgbølge som forsterket legenden.
- Tennisbaner – Treningsområdet på øya til Han er egentlig tennisbaner. I noen klipp kan man skimte krittstrekene.
- Verneverdig – I 2004 ble filmen omtalt som «culturally, historically, or aesthetically significant» i USA, og den ble vedtatt verneverdig av the National Film Registry of the Library of Congress.
- Speilsalen – Den avsluttende kampscenen i speilsalen skulle egentlig ikke være med den originale versjonen av manuset. Idéen ble til mens filmskaperne var på hotell i Hong Kong.
En klassiker med varig kraft
Selv om filmen i dag bærer preg av sin tid – både i klipping, lyd og tempo – er Enter the Dragon fortsatt obligatorisk for alle som vil forstå kampsport på film. Den står som et historisk vendepunkt: filmen som brakte østlig filosofi til vestlige kinoer, og som gjorde Bruce Lee til både menneske, myte og læremester.
Min vurdering av filmen
Det er selvsagt urettferdig å sammenligne Enter the Dragon med filmer fra nyere tid. Produksjon, lyd, lys og handling har en helt annet kvalitet enn dagens filmer. Men kampscenene og Bruce Lee alene gjør filmen obligatorisk for alle som ønsker å uttale seg med en viss autoritet om filmer i denne sjangeren.
Kilder
- Barrowman, K. (2019). Lessons of the Dragon: Bruce Lee and perfectionism between East and West. Global Media and China, 4(3), 312–324. https://doi.org/10.1177/2059436419865797
- Barrowman, K. (2023). Legacies of the Dragon: Bruce Lee between memory and mythology. I P. Bowman (Red.), Bruce Lee’s Cultural Legacies (s. 7–49). Cardiff University Press.
- Jackson, Matthhew (2018). 11 Legendary Facts About Enter the Dragon, MentalFloss (nedlastet 31. januar 2021)
- Peirano, P.-F. (2013). The multiple facets of Enter the Dragon (Robert Clouse, 1973). InMedia: The French Journal of Media Studies, 3(3). http://journals.openedition.org/inmedia/613
- Porter, Jack (2020). 10 Facts About Enter The Dragon That Will Roundhouse Kick Your Brain, The Sportsman (nedlastet 31. januar 2021)
- U.S. Library of Congress. (2004). National Film Registry: Enter the Dragon (1973).
