JudoMania > budokwai, featured, Historikk, koizumi > Ep. 45: The Budokwai – Europas eldste judoklubb

The Budokwai – Europas eldste judoklubb

Episode 4505.12.20227 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 20.03.2023.

The Budokwai er Europas eldste judo- og kampsportklubb. Den ble etablert allerede i 1918 av Gunji Koizumi som regnes som grunnleggeren av britisk judo. De fÞrste Ärene var fokuset stort sett judo, men i vÄre dager kan folk i alle aldre trene bÄde judo, aikido, pilates, karate, yoga og brasiliansk jujutsu pÄ Budokwai. Klubben har et stabilt medlemstall pÄ mellom 550 og 800, og det er Äpent for trening alle dager, bortsett fra sÞndag.

Oppstarten

The Budokwai ble altsÄ grunnlagt i 1918, sÄ Ä si, vegg i vegg med Buckingham Palace.

Grunnleggeren, Gunji Koizumi, hadde et intenst Ăžnske om Ă„ bidra sosialt – allerede fra han ankom Liverpool i England i 1906. Han ankom tomhendt, men hadde flaks og kom raskt i kontakt med Kara Ashikaga som drev en nedslitt jujutsu-skole. Dette ga nok penger til husly og mat, men skolen var totalt falleferdig, og Gunji Koizumi dro ganske raskt videre til London, og fra London dro han videre til USA. Her ble han ikke lenge, og allerede Ă„ret etter i 1907 kom han tilbake til England.

I 1917 fikk Koizumi en god idé. Han Þnsket Ä starte et institutt der man kunne studere japansk kampform, primÊrt judo, og relaterte kulturelle elementer. Koizumi Þnsket Ä skape interesse for kampformer, og all den underliggende filosofien og den japanske kulturen som fulgte med, og han ville gi noe tilbake til det samfunnet som hadde tatt sÄ godt i mot ham og andre japanske immigranter.

Jeg hadde et hÄp om at jeg ved Ä tilby denne formen for trening, kunne dempe den dÄrlige samvittigheten jeg fÞlte, som en konsekvens av at folk fra Japan, og sÊrlig studenter, hadde vÊrt utsatt for en raushet og gjestfrihet generÞst sjenket av denne nasjonens folk, uten at de hadde fÄtt noe hÄndgripelig igjen for det.

Gunji Koizumi

Budokwai hadde sine fĂžrste lokaler i fĂžrste etasje og i kjelleren hos en tysk skredder – i vĂ„re dager er det fortsatt klĂŠr som selges her, men nĂ„ er det en italiensk kjede som holder hus her. Lokalene lĂ„ bare 15 minutters gange unna Buckingham Palace – bĂ„de den gang og i vĂ„re dager – et fornemt strĂžk i London.

Lokalene ble pusset opp og innredet for Ă„ kunne huse en tradisjonell dojo. Noen lokale ildsjeler startet dette arbeidet i desember 1917, og 26. januar 1918 var det klart for offisiell Ă„pning.

Det finnes et dokument der det stÄr beskrevet hvordan de to fÞrste dagene var. Teksten er skrevet i telegramstil, pÄ japansk. Jeg har lest den engelske oversettelsen, og her er min norske oversettelse av dette igjen. I tillegg til Ä liste opp navn pÄ personer som mÞtte opp stÄr det fÞlgende i dokumentet:

«26. januar 1918. LÞrdag. Skyfri himmel. FÞltes som en vÄrdag. Omtrent klokka tre kom det to menn fra Mitsui Bussen for Ä besÞke dojoen. Det virker som om de hadde lest artikkelen i Nichi-Ei Shinshi. Da de dro, ankom (og her ramses det opp flere navn).»

(Og her skyter jeg bare kjapt inn at Nichi-ei Shinschi var en japansk-sprÄklig avis for fÞrstegenerasjon, japanske innflyttere til England. Avisa kom ut en gang i mÄneden fra 1915 til 1938.)

«28. januar 1918. Mandag. God vÊr. Klubben fikk besÞk av Koizumi, Negishi, Ashida, Karasawa, Takahashi. PÄ kvelden kom Ito og ble fullverdig medlem. Midt under treningen med Koizumi hÞrer vi den fÞrste flyalarmen pÄ lang tid. Smell fra gevÊr. Klart mÄneskinn.»

Medlemstallet Þkte jevnt og trutt i lÞpet av det fÞrste Äret. De 36 fÞrste medlemmene var fra Japan, men i mars 1918 begynte den fÞrste britiske mannen Ä trene judo pÄ Budokwai. Like etterpÄ var det klart for den fÞrste britiske kvinnen, Miss Cooper-White. Innen 1920 var det 24 kvinner som trente pÄ Budokwai.

Medlemstallet Þkte, og ved utgangen av 1918 hadde Budokwai 54 medlemmer. De fleste tilhÞrte det Þvre samfunnslaget. Budokwai lÄ i et eksklusivt nabolag, og de som hadde rÄd og overskudd til fritidsaktiviteter ble medlemmer.

I juni det pÄfÞlgende Äret ble det arrangerte et formelt stiftelsesmÞte. Koizumi kalte den nye klubben for Budokwai. Budo-begrepet kjenner vi kanskje fra fÞr. Det kan gjerne oversettes med kampform eller kampsport. Kwai oversettes som regel med samfunn eller klubb.

Oppvisninger

Helt fra det fÞrste Äret, i 1918, ble det arrangert oppvisninger. Dette ble en Ärlig tradisjon etter mÞnster fra den japanske mÄten Ä gjÞre det pÄ. Den fÞrste av disse ble arrangert i 11. mai 1918, og da var blant andre den japanske generalkonsulen invitert. I forbindelse med denne oppvisningen, ble klubbens grunnleggende prinsipper vedtatt:

  • VĂŠr oppriktig og Ă„pen for gjensidig hjelp nĂ„r du trener judo.
  • Verdsett ridderlighet, forakt feighet og etterstreb den korrekte livsfĂžrselen.
  • Aldri skryt av, eller misbruk, dine ferdigheter i judo eller i andre kampformer

PÄ plakater fra de fÞrste oppvisningene ser vi at det var ganske mange kampformer som kunne studeres om man kjÞpte seg en billett. Billettprisen var £1, noe som tilsvarer omtrent 500 kroner omregnet til dagens kroneverdi. SÄ gratis var det pÄ ingen mÄte, men om du hadde rÄd til Ä skaffe deg adgang til oppvisningen, sÄ kunne du blant annet se:

  • Judo (som ble presentert som avansert jujutsu)
  • Kendo (japansk fekting)
  • Nabebuta mot sverd (rett og slett kasserollelokk mot sverd, og dette kan dere se et bilde av pĂ„ nettsidene judomania.no)
  • I tillegg var det mer tradisjonelle kampformer som boksing, fekting og bryting.

Disse oppvisningene ble avholdt hvert Är helt til 1968. Da deltok judolegenden Anton Geesink som fire Är tidligere hadde blitt olympisk mester i judo. I lÞpet av oppvisningen i 1968 gjennomfÞrte han blant annet et opplegg der han sloss mot, og vant over, 10 motstandere i tur og orden. I vÄre dager arrangeres det slike oppvisninger kun ved spesielle anledninger. NÄ er fokuset mer pÄ det sportslige, og kanskje mindre pÄ det kulturelle.

1920-tallet

I 1920 ble Yokio Tani og Hikoichi Aida invitert til Budokwai. Judoklubben hadde vokst, og behovet for flere flinke trenere var pĂ„trengende. Hikoichi Aida hadde besĂžkt Storbritannia Ă„ret fĂžr, sammen med selveste Jigoro Kano, og han ble vĂŠrende mange Ă„r i Europa – blant annet som instruktĂžr ved Budokwai fram til 1922.

Det var ogsÄ i lÞpet av 1920-tallet at Budokwai innfÞrte det beltesystemet som i vÄre dager stort sett gjelder i hele Europa: hvitt, gult, oransje, grÞnt, blÄtt og brunt fÞr det svarte beltet.

1930-tallet

Aida hadde tette bÄnd til Kodokan, judoens vugge, i Tokyo, og dermed oppsto det et nÊrt samarbeid mellom de to institusjonene. I lÞpet av 1930-tallet ble det gjort noen forsÞk pÄ Ä forene Budokwai og Kodokan. Man sÄ for seg av Budokwai skulle vÊre en europeisk underavdeling til Kodokan. Jigoro Kano var svÊrt interessert i Ä fÄ dette til, men forsÞkene ble etter hvert lagt pÄ is. Kanskje var det den stadig Þkende politiske spenningen som gjorde disse forsÞkene vanskelig. Men selv om det ikke ble noen offisiell sammenslÄing av Kodokan og Budokwai, fortsatte Jigoro Kano helt til sin dÞd i 1938 Ä omtale Budokwai som London-grenen til Kodokan.

Judointeressen i Storbritannia var Þkende, ikke minst pÄ grunn av BBC som startet tv-sendinger i 1936, og som allerede i 1937 viste en judooppvisning av Budokwai.

Kendo og judo pÄ BBC (1937)

Selv om interessen for judo stadig Þkte i Storbritannia i lÞpet av 30-tallet, sÄ var Budokwais Þkonomiske situasjon kritisk. Kampsport-senteret gikk fra den ene krisen til den andre, sÄ Ä si uten opphold.

1940-tallet, 2. verdenskrig og etterkrigstida

Under andre verdenskrig ble det offisielle Budokwai stengt, men Koizumi insisterte pÄ Ä holde en viss aktivitet i gang. Dermed trente en liten gruppe judo gjennom alle krigsÄrene.

Oppvisning i regi av Budokwai

I Ärene etter andre verdenskrig, og sÊrlig pÄ 60-, 70, og 80-tallet var Budokwai i drivkraft i britisk og europeisk judo. Charles Palmer ble den fÞrste ikke-japanske presidenten i IJF, og han var sterkt delaktig i Ä gjÞre judo til et fast innslag i OL.

Judo var som mange av dere vet med i 1964 i Tokyo som en prÞvegren, men sÄ ble judo tatt ut av programmet i Mexico i 1968. Charles Palmer sÞrget nÊrmest pÄ egenhÄnd for at judo var med igjen fra 1972 og til dags dato.

Et annet prominent navn fra denne tiden er selvsagt Neil Adams som er en legende i judoverdenen. Han ble den fÞrste britiske verdensmesteren, og da jeg begynte pÄ judo pÄ 80-tallet var han et stort forbilde. Jeg brukte spesielt én av bÞkene hans, Olympic Judo, preparation training, som utgangspunkt for det meste av treningen jeg holdt pÄ med pÄ 80- og 90-tallet.

En offisiell reklame- og informasjonsfilm om og av Budokwai

Kilder

Legg igjen en kommentar

0