Sist oppdatert 08.10.2024.
Forskerne er uenige om hvor store problemene er når det gjelder motoriske ferdigheter hos barn. Noen undersøkelser viser at rundt 6 % av norske skolebarn i alderen 6-7 år har problemer med motoriske ferdigheter de normalt skulle ha på sitt alderstrinn. På den annen side er norske 4-åringer er mindre klossete og flinkere i balanse og ballferdigheter enn barn i andre land, viser en nyere undersøkelse. Begge undersøkelsene er utført i regi av NTNU.
Det er en myte at norske barn har dårlig motorisk adferd, og at utviklingen går i negativ retning. Dette er påstander man hele tiden ser gjengitt i media. Men det finnes ikke holdepunkter for det, i alle fall ikke ifølge dr. polit. Hermundur Sigmundsson, førsteamanuensis ved Idrettsvitenskapelig institutt ved NTNU. Norske barns ferdigheter ligger ikke like bra an i alle studier. Slike tester er lite standariserte, og vil derfor kunne gi store variasjoner.
Det er svært viktig at barn med motoriske problemer fanges opp tidlig. Dette er det mange grunner til. Klossete barn trekker seg ofte unna lek, og de ser heller på når de andre leker. Dette kan få følger for vennskap og sosiale nettverk som barnet trenger.
Motoriske problemer er ikke noe man vokser av seg. God motorikk gir gjerne et godt selvbilde, og på sikt har et godt selvbilde stor betydning for helsen. Nye teorier innen forskning på barns motoriske utvikling legger vekt på trening og stimuli. Den fysiske utviklingen går raskere hvis barna blir stimulert til aktiviteter.
Oppfølgingen fra personalet i barnehage og skole betyr mye, fordi barn oppholder seg der store deler av dagen. Men det er likevel foreldrene og hjemmet som er den viktigste faktor for barns motoriske utvikling. Dette er ikke minst en utfordring i vår tid der skjermer stjeler mye av tiden som eller kanskje ville vært brukt på lek og aktivitet.
Den organiserte aktiviteten har blitt den nye normalen, men dette er ikke svaret på utfordringene når det gjelder den motoriske utviklingen. Lek i ung alder i nærmiljøet er langt viktigere enn et par timer i uken på barneidrettsskolen. Derfor må det legges til rette for grønne lunger og lekeområder der barna bor. Dette vil ha langsiktige og positive virkninger.
Sammenheng mellom motorisk og kognitiv utvikling?
Det er mye som tyder på at barn med dårlige motoriske ferdigheter ofte har andre typer problemer. En rådende oppfatning har i en mannsalder vært at det er en helt direkte sammenheng mellom motorisk og kognitiv utvikling, altså at klossete unger som regel har lærevansker i skolen.
Forskerne har ment at dette kan bøtes på ved å trene motorisk. Det som skal til for å bli bedre i lesing og matematikk, er å sparke mer fotball, klatre mer i trær eller i det hele tatt å drive mer fysisk aktivitet – for å spissformulere det. Det finnes atskillige undersøkelser som kan underbygge denne teorien.
Men det finnes ingen snarvei til læring, verken motorisk eller kognitiv, mener andre forskere. Vil du bli god til å håndtere en ball, må du trene med ball. Vil du bli god til å skrive, må du øve deg i å skrive. Jeg er nok mest enig med dem som hevder dette. Men jeg tror absolutt at selvtilliten du får av å mestre fysiske utfordringer, kan spille en positiv rolle når du skal bruke hodet på andre måter.
Det kan altså være så enkelt som at hvis du bedrer motorikken, mestrer du hverdagen bedre. Jo mer du mestrer, jo bedre selvfølelse og selvbilde får du. Det kan gi økt trivsel og trygghet og lyst til å prøve nye ting. På den måten er det mindre fare for å bli mobbet, da får du lettere venner, og hele skolesituasjonen blir tryggere. Da er det også lettere å være åpen for kognitiv læring.
I denne sammenheng kan også organisert idrett som judo bidra positivt. Flere judoklubber tilbyr kurs for de aller minste barna der fokus er allsidig bevegelse, øvelser som stimulerer motorikken, og aktiviteter som skal bidra til større selvtillit.
Men det viktigste er den aktiviteten som skjer hjemme – utenfor den organiserte fritiden som mange moderne barn opplever.
