Sammenheng mellom motorisk og kognitiv utvikling?

Sist oppdatert 15.04.2021 av Arne Midtlund

Forskerne er uenige om hvor store problemene er når det gjelder motoriske ferdigheter hos barn. Noen undersøkelser viser at rundt 6 % av norske skolebarn i alderen 6-7 år har problemer med motoriske ferdigheter de normalt skulle ha på sitt alderstrinn. På den annen side er norske 4-åringer er mindre klossete og flinkere i balanse og ballferdigheter enn barn i andre land, viser en nyere undersøkelse. Begge undersøkelsene er utført i regi av NTNU.

Det er en myte at norske barn har dårlig motorisk adferd, og at utviklingen går i negativ retning. Dette er påstander man hele tiden ser gjengitt i media. Men det finnes ikke holdepunkter for det, i alle fall ikke ifølge dr. polit. Hermundur Sigmundsson, førsteamanuensis ved Idrettsvitenskapelig institutt ved NTNU. Norske barns ferdigheter ligger ikke like bra an i alle studier. Slike tester er lite standariserte, og vil derfor kunne gi store variasjoner.

Det er svært viktig at barn med motoriske problemer fanges opp tidlig. Klossete barn blir ofte upopulære, trekker seg unna og ser på de andre leke. De kan bli mobbeofre. Og motoriske problemer er ikke noe man vokser av seg. God motorikk gir godt selvbilde, og på sikt har det stor betydning for helsen. Nye teorier innen forskning på barns motoriske utvikling legger vekt på trening og stimuli. Den fysiske utviklingen går raskere hvis barna blir stimulert.

Oppfølgingen fra personalet i barnehage og skole betyr mye, fordi barn oppholder seg der store deler av dagen. Men det er likevel foreldrene og hjemmet som er den viktigste faktor for barns motoriske utvikling.

Lek i ung alder i nærmiljøet er langt viktigere enn et par timer i uken på barneidrettsskolen. Derfor må det legges til rette for grønne lunger og lekeområder der barna bor.

Sammenheng mellom motorisk og kognitiv utvikling?

Det er mye som tyder på at barn med dårlige motoriske ferdigheter også one har andre typer problemer. En rådende oppfatning har i en mannsalder vært at det er en helt direkte sammenheng mellom motorisk og kognitiv utvikling, altså at klossete unger også lett vil ha lærevansker i skolen.

Forskerne har ment at dette kan bøtes på ved å trene motorisk. Det som skal til for å bli bedre i lesing og matematikk, er å sparke mer fotball, klatre mer i trær eller i det hele tatt å drive mer fysisk aktivitet. Det finnes atskillige undersøkelser som kan underbygge denne teorien.

Men det finnes ingen snarvei til læring, verken motorisk eller kognitiv, mener andre forskere. Vil du bli god til å håndtere en ball, må du trene med ball. Vil du bli god til å skrive, må du øve deg i å skrive.

Det kan altså være så enkelt som at hvis du bedrer motorikken, mestrer du hverdagen bedre. Jo mer du mestrer, jo bedre selvfølelse og selvbilde får du. Det kan gi økt trivsel og trygghet og lyst til å prøve nye ting. På den måten er det mindre fare for å bli mobbet, da får du lettere venner, og hele skolesituasjonen blir tryggere. Da er det også lettere å være åpen for kognitiv læring.

I denne sammenheng kan også organisert idrett som judo bidra positivt. Flere judoklubber tilbyr kurs for de aller minste barna der fokus er allsidig bevegelse, øvelser som stimulerer motorikken, og aktiviteter
som skal bidra til større selvtillit.

Men det viktigste er den aktiviteten som skjer hjemme – utenfor den organiserte fritiden som mange moderne barn opplever.

Kilde

Bilde

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, fikk 1. dan i 1989 og begynte å lage disse nettsidene i 1997.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.