Sist oppdatert 26.04.2024.
Kill Bill: Volume 1 er en voldsom film i ordets rette forstand. Det er påfallende mye blod og vold gjennom hele filmen, og er man ikke vant til å se Tarantino-filmer kan det være litt overraskende. Filmen er delt inn i fem distinkte kapitler der høydepunktene står i kø.
I Kill Bill: Volume 1 treffer vi så å si ikke Bill (spilt av David Carradine), som altså skal drepes, i det hele tatt. Han framstår som en mystisk mann som står bak en gruppe snikmordere. Gruppen kaller seg Deadly Viper Assasination Squad (DiVAS). Bill er desto mer med i Kill Bill: Volume 2.
Alle leiemorderne har fått navn etter giftige slanger. Den dødeligste av dem alle er Black Mamba (Uma Thurman). Black Mamba er gravid og ønsker å gifte seg. I løpet av bryllupet slår Bill og slangene til. De dreper alle bryllupsgjestene, men Black Mamba overlever. Og det er her filmen starter.
Black Mamba går også under navnet The Bride i filmen. The Bride faller i koma, og hun unngår så vidt et forsøk på giftmord mens hun ligger på sykehuset. California Mountain Snake (Daryl Hannah) klarer nesten å myrde The Bride. Hovedpersonen våkner fire år senere, og da vil hun hevne seg. The Bride lager en liste over de hun ønsker å drepe.
Listen til The Bride inneholder flere ofre. Blant andre står den tidligere kollegaen hennes, Copperhead (Vivica Anjanetta Fox), på listen. I starten av filmen får vi se en intens kamp mellom disse to.
Den viktigste personen på listen hennes er kanskje Cottonmouth, O-Ren Ishii (Lucy Liu). Da O-Ren var syv år gammel var hun vitne til at foreldrene hennes ble drept. Nå er hun den første kvinnelige toppsjefen i den japanske mafia.
På Okinawa får The Bride lagd et fantastisk samuraisverd. Det blir smidd av en av verdens beste sverdsmeder, Hattori Honzo (spilt av Sonny Chiba). Med dette sverdet planlegger The Bride å hevne seg på O-Ren Ishii.
O-Ren Ishii er omgitt av sine hjelpere og holder til i The House of Blue Leaves. Det er i denne restauranten filmen når sitt klimaks. The Bride slåss her mot O-Rens personlige hær av sverdsvingende vakter, The Crazy 88s.
Symboler i lass og tonnevis i Kill Bill
For å få full utbytte av denne filmen må du nesten vite om en del av henvisningene, symbolene, antydningene, de skjulte budskapene og så videre. Derfor følger det nå en kort introduksjon til noen av disse.
Det er et voldsomt antall symboler og henvisninger til andre filmer i Kill Bill. Kanskje noen av antagelsene virker litt fjerne, men informasjonen er like fullt interessant, synes jeg. Listen er for ordens skyld ført opp i alfabetisk rekkefølge.
Air-O er et fiktivt flyselskap som brukes av rollefigurene i Kill Bill: Volume 1. Det er en forkortelse for Air Okinawa. Air-O tillater våpen ombord på flyene sine, og de tilbyr blant annet sine reisende et eget stativ der man kan plassere samuraisverdet.
Anime er en populær sjanger innenfor animerte filmer i Japan. Filmer i denne sjangeren er ofte spesielt lagd for at voksne skal få utbytte av dem. I Kill Bill er det en amine-sekvens som heter “The Origin of O-Ren Ishii”. Den ble lagd av det japanske selskapet Production IG. I tillegg til filmer, lager selskapet også spill. De har blant annet produsert det kjente spillet Tekken 3. Production IG står bak animasjonsilmen “Ghost in the Shell” fra 1995 som ble filmatisert med Scarlett Johnson i hovedrollen i 2017, og “Blood, The Last Vampire” fra 2000. Den stiliserte volden som vi kan se i “The Origin of O-Ren Ishii” er typisk for denne sjangeren.
Asics Onitsuka Tiger Mexico 66 – I tillegg til å være usedvanlig kule, så har skoene til Uma Thurman i Kill Bill en (relativt) skjult melding. Det står “Fuck U” under skosålene. Man kan så vidt skimte det når hun kjører motorsykkel, og man kan se det i forkant av den episke kampen i The House of Blue Leaves (cirka 1.11.48).
Det er selvsagt også den samme skotypen som Bruce Lee brukte i filmen Game of Death.
Beatrix Kiddo – Det er kanskje ikke så lett å få med seg, men allerede i første film får vi se det virkelige navnet til The Bride. Det står nemlig på flybilletten hun kjøper når hun skal til Okinawa.
Bill kaller henne også “Kiddo” i en av de aller første scenene i filmen, men det er ikke så lett å tolke som hennes navn i den aktuelle sammenhengen.
The Blood Splattered Bride – Et avsnitt i filmen heter “The Blood Splattered Bride”. Dette er en direkte henvisning til den ekle og rare spanske skrekkfilmen “The Blood Spattered Bride” skrevet og regissert av Vicente Aranda i 1972.
The Bride (kodenavn: Black Mamba) – Tarantino skrev denne rollen med tanke på Uma Thurman. Filminspillingen ble faktisk utsatt på grunn av Thurmans graviditet.
Brian DePalma – Dette er en av Tarantinos favorittregisører. DePalma står blant annet bak grøsseren “Carrie”. Åpningssekvensen i Kill Bill: Volume 1 bruker samme fonter og farger som DePalma benytter i skrekkilmen “The Fury”.
DePalma var også kjent for å dele opp skjermbildet (split screen) slik at flere filmsekvenser kan vises samtidig. Dette skjer for eksempel i filmene “Sisters”, “Dressed To Kill” og “Carrie”. Mange mener at «Carrie» inneholder noen av de beste eksemplene på bruk av split screen:
Her er et eksempel på split screen fra Kill Bill – Volume 1:
Charles Bronson – nevnes i rulleteksten som en av deltagerne i filmen. Han deltok ikke i filmen, men døde rett før premieren. Han har spilt i et stort antall actionfilmer der hovedinnholdet har vært store våpen og vold. Han har også spilt sammen med Clint Eastwood i flere såkalte spaghettiwestern-filmer. Her kan det være greit å nevne Sergio Leones filmer siden Tarantino helt opplagt har latt seg inspirere av disse.
Crazy 88’s – Dette er som tidligere nevnt O-Ren Ishiis gjeng. Alle har på seg samme type dresser som gangsterne i “Resevoir Dogs”, og de bruker samme type masker som rollefiguren Kato, spilt av Bruce Lee, brukte i “The Green Hornet”. Første gang vi møter gjengen i Kill Bill spilles det til og med musikk fra “The Green Hornet”.
Tarantino har uttalt at fordi O-Ren Ishii er halvt kinesisk og halvt japansk-amerikansk, så består gjengen hennes av 44 japanske medlemmer og 44 kinesiske.
Mot slutten av den enormt blodige kampscenen i The House of Blue Leaves blir lederen for Crazy 88 bokstavlig talt kuttet i to. Han faller i et basseng der han dør. En tilsvarende scene kan vi se i kultfilmen “Scarface” av Oliver Stone fra 1983. Tony Montana (Al Pacino) blir skutt i ryggen og faller i et svømmebasseng.
David Carradine spiller Bill. Det var egentlig Warren Beatty som skulle spille rollen som Bill, men både Tarantino og Beatty ble enige om at David Carradine passet bedre. Carradine sa selv at dette var blant de morsomste filmene han hadde vært med på, og han har spilt i mer enn 100 filmer. David Carradine døde i 2009.
Carradine er best kjent som Caine i tv-serien “Kung Fu”. Tarantino brukte en henvisning til både rollen og tv-serien i “Pulp Fiction” også.
Deadly Viper Assassination Squad (DiVAS) – Alle medlemmene i gruppa er oppkalt etter giftige slanger. Vernita klager over sitt kodenavn og mener at det var hun som burde kalles “Black Mamba”. Dette er kanskje en henvisning til “Resevoir Dogs” der det også er krangel om tildelte kodenavn.
Death List Five – I Pulp Fiction spiller Uma Thurman rollen som Mia Wallace. Rollefiguren forteller et sted i filmen at hun har prøvespilt for en tv-serie som skulle hete “Fox Force Five”. Mia forteller videre at “Fox Force Five” ble en fiasko.
I Kina, Korea, Japan (og sikkert flere land i Asia) skriver man navnet på døde personer i rødt. (Takk for tipset, Jarne.)
Drakten til hovedpersonen er nesten helt identisk med den Bruce Lee bruker i “Game of Death”. En litt morsom observasjon i den forbindelse er at en av melodiene til tv-serien “The Green Hornet” der Bruce Lee spilte rollen som Kato er “Humlens flukt”. En humle er som kjent svart og gul – akkurat som nevnte drakt.
Elle Driver – “Deadly Californian Mountain Snake” skifter til sykepleieruniform for å drepe The Bride. Lignende scener finner man i filmer som “Switchblade Sisters”, “Black Sunday” og “Dead and Buried” fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.
Fetisjer – Filmen spiller på flere såkalte fetisjer. Deter blant annet flere lange sekvenser med nærbilder av føttene til Uma Thurman, fokusering på høyhælte sko og en hel del makabre klipp der føtter blir hugget av.
Det er dessuten mulig at Gogos skoleuniform spiller på en annen fetisj som er svært utbredt i Japan. Skoleuniformen er den samme som brukes i den japanske skrekkfilmen «Forbannelsen» (Ju-On: The Grudge) fra 2002.
“Fists of fury” – Kampscenen i “The House of Blue Leaves», der The Bride hogger føttene av nesten hele “Crazy 88’s”, minner veldig om en scene i “Fists of fury” der Bruce Lee slår med en nunchaku mot føttene til en gjeng japanske budoka.
Gogo Yubari blir spilt av Chiaki Kuriyama. Yubari-navnet er hentet fra en filmfestival i Japan. Chiaki Kuriyama var også var med i filmen “Battle Royal” der hun spilte en livsfarlig ung dame i skoleuniform. Tarantino har uttalt at «Battle Royal» er blant hans favorittfilmer.
I Kill Bill er Gogo Yubari en 17 år gammel skolejente og livsfarlig livvakt, og hun framstår som en meget brutal, ung dame. Hun har et fryktelig våpen som kombinert med hennes hensynsløshet utgjør en fryktelig og blodig trussel. Mer blod og gørr enn dette skal du lete lenger etter.
Gordon Liu spiller Johnny Mo. På 1970-tallet var Liu en populær skuespiller i Hong Kong. Gjennom filmen “Shao Lin san shi liu fang” fra 1978 fikk han et internasjonalt gjennombrudd.
Grind House – en samlebetegnelse for filmer som enten er ekstremt voldelige eller pornografiske. Tarantino omtaler gjerne Kill Bill som en film i denne sjangeren.
Hattori Hanzo – Rollefiguren er basert på en annen figur med samme navn spilt av samme skuespiller (Sonny Chiba) i tv-serien “Kage No Gunan”. I hver utgave av denne serien spilte Chiba Hattori den første, Hattori den andre og så videre. Tarantino har uttalt at han har fortsatt denne tradisjonen, og at Hattori nummer hundre er med i Kill Bill.
I utgangspunktet er Hattori Hanzo egentlig en av Japans mest kjente samuraier og ninjaer.
Hevn er et vanlig motiv i både spaghettiwestern, samuraifilmer og kung fu-filmer. I Kill Bill: Volume 1 har flere av karakterene grunn til å søke hevn.
Junn Kunimura spiller Boss Tanaka. Kunimura spilte i John Woos film “Hard Boiled”. Han spiller også i filmene “Audition” og”Ichi The Killer” av Takeshi Miike.
KABOOM frokostblanding – Det gir mening at esken med Kaboom skjuler en pistol. På et nærbilde av esken kan du lese “Surpise inside!” Vernita Green prøver å skyte The Bride vedd hjelp av pistolen i Kaboom-esken. Tarantino har visstnok alltid med en dose frokostblanding i filmene sine.
Kinji Fukasaku har spilt i over 60 filmer med mer eller mindre kampsportpreg. En av de nyere og mer kjente filmene han spiller i er Battle Royal II.
Musikken i filmen er meget nøye satt sammen. Det er ikke spesielt for Kill Bill, men i denne filmen fylle musikken flere roller enn å gi stemning til scenene. Det er minst et dusin melodier som alle har tilknytning til en eller annen horrorfilm eller kampsportfilm. To eksempler følger her:
- O-Ren Ishiis oppvekst (anime-sekvense) skildres ved hjelp av musikk fra westernilmen “The Grand Duel” fra 1972.
- Når Elle Driver går i sykehuskorridoren for å ta livet av The Bride, plystrer hun filmmusikken fra skrekkilmen “Twisted Nerve” fra 1968.
Som vanlig kan all filmmusikk fra Taratino-filmer anbefales.
O–Ren Ishii kan minne en god del om rollefiguren “Yuki” i “Lady Snowblood” fra 1973. Den siste kampscenen mellom the Bride og O-Ren inneholder blant annet både snø og blod.
Navnet “O-Ren” kommer fra tv-serien “Kage No Gundan IV” (Shadow Warriors 4). Den hvite fargen både på snøen og den hvite kimonoen som O-Ren Ishii har på seg kan være et symbol på død. Hvit farge symboliserer i alle fall død i mange asiatiske land.
O-Ren Ishii er den eneste som blir offer for sverdet The Bride brukte mye tid å krefter på å skaffe til veie.
Pussy Wagon er et mer eller mindre vanlig amerikansk slanguttrykk for ethvert kjøretøy som kan tiltrekke seg damer (ifølge eierne av slike kjøretøy). Uttrykket brukes blant annet i sangen “Greased Lightning” fra filmen “Grease” der John Travolta spiller hovedrollen. John Travolta spilte også i Tarantino-filmen “Pulp Fiction”.
Red Apple Cigarettes – På flyplassen går The Bride forbi et reklameskilt for Red Apple Cigarettes. Dette er et fiktivt merke som Tarantino bruker i andre filmer som for eksempel «Pulp fiction» og «From Dusk till Dawn».
Sergio Leone ble kjent for sin legendariske “Fistful of Dollars” med Clint Eastwood i hovedrollen. Tarantino er en stor beundrer av Leones spaghettiwestern, og det bærer Kill Bill: Volume 1 tydelig preg av. Et av kjennetegnene til Leone var det ultranære bildet. Et annet typisk trekk som vi også finner mye av i Kill Bill er de lange pausene med den intense musikken.
Shaw–brødrene – Et såkalt håndholdt kamera som zoomer raskt inn mot øynene eller ansiktet til hovedpersonene brukes flittig i Kill Bill – akkurat som i de fleste kung fu-filmer Shaw-brødrene står bak.
Shintaro Katsu spilte rollen som den blinde samuraien i 26 av filmene om “Zatoichi – The Blind Swordsman” i årene fra 1971 til 1989. Katsu har spilt i over 100 filmer.
Sonny Chiba spiller Hattori Hanzo. Det blir omtrent som å få Marlon Brando til å spille mafiaboss i en mafiafilm. Chiba er en legende i sin filmsjanger.
Chiba har tidligere spilt i filmer som “Streetfighter” og “Sister Streetfighter”. I tillegg har han spilt tv-serier som “The Yagyu Conspiracy” og “Kage No Gundan”. I sistnevnte tv-serie heter rollefiguren hans også Hattori Hanzo. Tarantino skrev manus til filmen “True Romance”, og i denne filmen går hovedpersonene for å se en Sonny Chiba-film.
Square («Don’t be a») – I første kapittel i filmen snakker The Bride om at å drepe Vernita vil gjøre ting «pretty square.» Hun tegner en firkant i lufta. Uma Thurman spiller også i «Pulp fiction», og i den filmen tegner rollefiguren hennes opp akkurat den samme firkanten.
Sushi bar – Hattori Hanzo har sluttet som sverdmaker, og i stedet har han åpnet en sushi bar i Okinnawa. Dette er kanskje en intern spøk. Okinawa er absolutt ikke kjent (i Japan) for sin gode sushi. Derfor er en sushi bar på Okinawa det perfekte stedet for Hattori Hanzo som ønsker å fjerne seg fra sitt gamle liv. Ingen vil vel oppsøke en sushi bar på Okinawa.
Yojimbo – Den legendariske japanske filmskaperen Akira Kurosawa lagde blant annet filmene “Yojimbo” and “Sanjuro” med Toshiro Mifune i hovedrollen. Disse populære ronin-filmene kan knyttes til Kill Bill. Det gjeler spesielt “Yojimbo” siden den ble gjenskapt som spaghettiwestern med tittelen “Fistful of Dollars” av tidligere nevnte Sergio Leone.
Zatoichi – I flere av filmene om den blinde sverdmannen avsluttes det hele med en så å si lydløs kampscene – akkurat som i Kill Bill: Volume 1.
Original tittel: Kill Bill Volume 1
Regi: Quentin Tarantino
Skuespillere: Uma Thurman, Daryl Hannah, David Carradine, Viveca A. Fox, Lucy Liu m.fl.
Manus: Quentin Tarantino
Foto: Robert Richardson
Produsent: Lawrence Bender
Produksjonsselskap: Miramax
Språk: Engelsk
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2003
Sensur: 18 år
Min vurdering av filmen
Kill Bill – volume 1 er et herlig sammensurium av kampsportilm, actionilm, anime, western og thriller. Tarantino blander symbolikk, musikk, farger, lyder, kameravinkler og alt du kan tenke deg av filmatiske virkemidler, og utrolig nok klarer han å lande på bena. For oss som liker kampsportilmer, har sett en del dusin slike, er dette en facsinerende vandring i klisjeer.
Som vanlig i Tarantino-filmer er flere av dialogene svært underholdende. Det gjelder for eksempel samtalen mellom Hattori Honzo, hjelperen hans og The Bride i en bar på Okinawa. Eierne av restauranten The House of Blue
Leaves er også ganske morsomme å høre på.
Filmen er ekstremt blodig, men mengden vold, blod og gørr blir så enorm at det er vanskelig å ta det inn over seg som noe alvorlig. Og det kan jo være like greit. Kill Bill blir aldri så ekkel som for eksempel Reservoir Dogs eller Pulp Fiction – i alle fall blir den ekkel på en annen måte. Kill Bill: Volume 1 bør like vel sees med en viss ironisk og tolkende distanse. 18-års aldersgrense er virkelig på sin plass!
Kilder
- Beggs, Scott (2018). 15 Killer Facts About Kill Bill: Vol. 1, MentalFloss (nedlastet 28. januar 2021)
- Byhre, Jarne (linkedIn)
- Fandom (u.a.). Kill Bill: Volume 1, Quentin Tarantino Wiki (nedlastet 28. januar 2021)
- kill-bill.info (finnes ikke lenger)
- The Easter Egg Archive (u.a.). Kill Bill: Vol. 1 Easter Eggs (nedlastet 28. januar 2021)
- The Quentin Tarantino Archives (2015). Kill Bill References Guide (nedlastet 28. januar 2021)
- Vanity Fair (u.a.). All 58 References in Kill Bill Vol. 1 (nedlastet 28. januar 2021)
