Sist oppdatert 05.06.2023.

Star Wars er blant tidenes største filmsuksesser. Da den første filmen ble vist på kino,i 1977, sa publikum at de aldri hadde opplevd noe tilsvarende. De fleste kritikerne ble overveldet av de sjarmerende karakterene, spesielt de to droidene, C3PO og R2D2, og den ikoniske scenen fra Tatooine der Luke Skywalker stikker innom en kantine full av merkelige skapninger, aliens.

De fleste kritikerne var over seg av begeistring: «Det er som å ta ungeflokken med på sirkus.» «Det er som å vinne alle premiene i kjekspakken på en gang.» skrev Pauline Kael i The New Yorker.

Robert Ebert i The Chicago Sun-Times skrev at filmen var en blanding av The Wizard of Oz, Flash Gordon, 2001: En romodyssé, og at heltene var som hentet fra Robin Hood og westernfilmer. Skurkene var en mix av nazister og trollmenn. «Star Wars berører alle de enkle fantasiene våre, men fordi det er gjort så brilliant, vekker den spenning, frykt og begeistring» på en måte som vi trodde vi hadde lagt fra oss i barndommen.

Selv om noen mente filmen manglet både et dypere buskap og interessante karakterer, så var de aller fleste enige om at A New Hope var et fantastisk eventyr som appellerte til barnet i alle som så filmen.

Referanser til Japan og kampformer

I Star Wars-filmene finner vi mange referanser til ulike filmer, kulturer og religiøse uttrykk. Men det er ingen tvil om at de aller tydeligste referansene kommer fra japansk kultur. Bare tenk på hjelmen til Darth Vader; går det an å se på Darth Vader uten å tenke på en kabuto, en samuraihjelm? Og hva med visdomsordene og kampferdighetene til Yoda og de andre jediridderne; går det an å se på disse ridderne som noen annet enn inspirert av mestere i kampformer fra Japan?

George Lucas har selv sagt at han har hentet mye av plottet i Star Wars fra filmen The Hidden Fortress av Akira Kurosawa. Filmen kom i 1958, og den tilhører en sjanger som gjerne kalles historiske drama, eller på japansk: jidaigeki. Og om dere synes dette ordet ligner veldig på jedi som brukes i Star Wars, så har dere rett i det.

Jeg har sett The Hidden Fortress, og her er det referanser og likheter i lass og tonnevis. Men likhetene stopper ikke der. I denne artikkelen skal jeg ta for meg flere av de opplagte likhetene mellom Star Wars-filmene, japansk kultur og de japanske kampformene.

Handlingen og konflikten i Star Wars

George Lucas har aldri lagt skjul på at Star Wars, i alle fall den første filmen, har mye å takke Akira Kurosawa for. Mye av handlingen og den filmatiske stilen minner om den komiske og storslåtte fortellingen The Hidden Fortress (Kukaushi Toride no San-Akunin) fra 1958. Den japanske filmtittelen er faktisk bedre oversatt med Three Bad Men in a Hidden Fortress”.

Respekten mellom de to filmskaperne gikk begge veier, og Akira Kurosawa skal ha sagt det følgende om Star Wars:

I’m not a critic, I just like it.

Akira Kurosawa

I Kurosawas film befinner vi oss i borgerkrigsperioden i Japan. Hovedfortellingen er om en modig prinsesse som blir reddet av en gammel general. De må reise gjennom fiendenes område, for å nå den hemmelige borgen.

The Hidden Fortress starter nøyaktig på sammen måte som Star Wars. To karer, ganske fillete kledd, går gjennom et ørkenlignende og øde landskap. Tahei og Matashichi, som de heter, krangler og kjefter på hverandre, men man kan jo ane at de er venner, eller at de alle fall har vært venner. Star Wars starter jo på nøyaktig den sammen måten med droider som krangler seg gjennom et lignende landskap, C3PO og R2D2. Riktignok skjer dette omtrent 8 minutter inn i Star Wars-filmen “A new hope”, men scenen er så lik at det ikke er til å misforstå hvilken referanse George Lucas har brukt.

R2D2 har lagret opplysninger på harddisken sin, og disse planene må fraktes fryktet til motstandsgruppene på planeten Yavin. I Kurosawas film er det gullet som disse to karene har funnet i starten av filmen som skal fraktes hjem. Kort fortalt så spinnes handlingen rundt disse karakterene, og hele plottet utvikles fra dette veldig enkle utgangspunktet med to kranglefanter i ørkenen.

Senere har George Lucas sagt at han hadde noen scener klare allerede, men at han manglet et plot, noe som kunne drive handlingen fram. På denne tiden kunne man ikke søke opp filmer eller lignede på nettet, så Lucas fant fram boka The Films of Akira Kurosawa (Donald Ritchie, 1965). Her fant han følgende sammendrag av plottet i The Hidden Fortress:

«Vi befinner oss i det 15. århundret, en periode med borgerkrig. En prinsesse med hennes familie, og hennes stab, samt klanens gull blir jaktet på. Hvis de klarer å passere fiendens land og nå en vennligsinnet provins, vil de bli reddet. Fienden kjenner til disse planene og utlover en dusør til den som kan fange prinsessen.»

Geroge Lucas originale idé til Star Wars er så å si identisk:

«Vi befinner oss i det 33. århundret, en periode med borgerkrig i galaksen. En prinsesse med hennes familie, og hennes stab, samt klanens gull blir jaktet på. Hvis de klarer å passere fiendens land og nå en vennligsinnet provins, vil de bli reddet. Fienden kjenner til disse planene og utlover en dusør til den som kan fange prinsessen.»

Og vi vet alle hvordan det ble i filmen som kom i 1977:

«For lenge siden, i en galakse langt, langt borte…

Det er borgerkrig. Med angrep fra en skjult base har opprørsskip vunnet sin første sier mot det onde galaktiske imperiet.

I løpet av kampen klarte opprørsspioner å stjele hemmelige tegninger av imperiets ultimate våpen, DØDSSTJERNEN, en pansret romstasjon med nok kraft til å tilintetgjøre en hel planet.

Prinsesse Leia, forfulgt av imperiets skumle agenter, haster hjem om bord i romskipet sitt. Hun vokter de stjålne planene som kan redde folket hennes og gi galaksen friheten tilbake…»

Det som virkelig slo meg med The Hidden Fortress var at historien fortelles fra perspektivet til de to personene som står lavest på rangstigen. Jeg bestemte meg for at det kunne være en god måte å fortelle Star Wars-historien på, altså ved å velge de to karakterene lavest på rangstigen, slik Kurosawa gjorde det, og fortelle historien fra deres synsvinkel, og i Star Wars var dette de to droidene.

George Lucas, 2001

Det er også klart, i begge filmene, at de to motvillige vennene eller kranglefantene har utsluppet et stort slag, og det viser seg også at det ikke tar lang tid før de vikles inn i kampene igjen.

Blant de første personene Tahei og Matashichi møter i ødemarken er en tøff samurai, Makabe Rokurota, spilt av Toshiro Mifune. Obi-Wan Kenobi i Star Wars, en galaksens siste overlevende jediriddere, er basert på Rokurota. Denne samurai-generalen har en kamp med sin erkefiende mot slutten av filmen, og det samme vet vi jo finner sted i den legendariske duellen mellom Anakin og Obi-Wan i Revenge of the Sith.

Hele prinsesse-idéen er også lånt fra Akira Kurosawa. Ikke bare er det snakk om en prinsesse som er i fare. Prinsessen er også lederen for opprørsbevegelsen. I Star Wars heter prinsessen Leia Organa (spilt av Carrie Fisher), og i The Hidden Fortress heter prinsessen Yuki, og hun er spilt av Misa Uehara.

I en av scenene i The Hidden Fortress bytter prinsessen plass med en slave. George Lucas bruker nøyaktig den samme idéen i The Phantom Menace der Padmé forkler seg som en tjener.

Allerede fra første stund er det klart at konflikten i Star Wars handler om kampen mellom de onde, og kapitalistiske og politiske kreftene (the Empire) og de gode, mer åndelige kreftene (the Rebellion). Dette er en tydelig parallell til hvordan Vesten prøvde å få innpass i Asia med sin imperialistiske innstilling, særlig i forrige århundre. Vi som ser filmen(e) skjønner raskt at opprørerne har et moralsk overtak og at de er i sin fulle rett til å gjøre opprør mot denne overmakten. Star Wars kan tolkes som en antikolonial fortelling.

Klær, symboler og kulisser

Darth Vader har altså en hjelm på seg som er direkte inspirert av samuraienes kabuto (hjelm), men likhetene stopper ikke der. Masken som Vader har på seg er også direkte inspirert av masker som de aller beste samuraikrigerne hadde på seg. Maskene fantes i mange fasonger, men den som Darth Vader bruker er så å si identisk med den halvmasken som heter menpo. Slike masker dekket ansiktet fra nesen og ned til haken, og de skulle gjerne forestille spøkelser, fryktelige vesener og onde ånder.

I tillegg bruker Darth Vader en kappe, akkurat som mange samuraier gjorde. Noe av hensikten med en slik kappe er at fiendene ikke skal se hvordan man beveger seg – altså hvordan bena brukes. Dermed får samuraien med en slik kappe et lite overtak på sine motstandere.

I The Phantom Menace er det japanske, estetiske uttrykket sterkt til stede, ikke minst gjennom hvordan dronning Amidala (spilt av Natalie Portman) er kledd opp og sminket. Hun er kledd opp i en grå kimono, og sminken hennes minner om den som ble brukt av den japanske geishaen.

Darth Maul er også helt opplagt framstilt etter mønster fra et japanske skikk. Maul er framstilt med en svart og rød maske som minner om tatoveringer. I Japan kalles slike masker for oni-masker, og det ble sagt at personer som ikke ble skikkelig gravlagt som tilbake som demoner, gjerne med slike skumle ansikter.

Filmtekniske elementer

Kulissene i flere av scenene på Tatooine er som direkte hentet fra de klassiske westernfilmene, en hovedgate med små butikker og barer på hver side. Og når man kommer inn i et av disse sjenkestedene er lokalet gjerne fullt av tvilsomme karakterer.

Det er ikke bare kulissene i Star Wars som er hentet fra andre filmer. Det er også flere av de filmtekniske valgene.

Det er ikke bare kulissene i Star Wars som er hentet fra andre filmer. Det er også flere av de filmtekniske valgene.

Den viktigste likheten er kanskje valg av kameralinser og den utstrakte bruken av widescreen, små kamerabevegelser nært innpå karakterene og langsomme panoreringer. Både Akira Kurosawa og George Lucas bruker telelinser mer enn den gjennomsnittlige filmskaperen. Geroge Lucas har sagt at han ble fascinert av denne måten å filme på i de tidlige filmene til Kurosawa, og at han gjorde mye av det samme i Star Wars-filmene.

I filmen “The Hidden Fortress” har Kurosawa gjennomgående valgt wipeout som overgang mellom de ulike scenene. Det samme finner vi i Star Wars. Dette gir et iøynefallende særpreg, ikke minst fordi så å si ingen moderne filmer gjorde dette da Geroge Lucas presenterte sin Star Wars-film i 1977.

I The Hidden Fortress tilhører skurkene Yamana-klanen. Dette er faktisk en klan som eksisterte i virkeligheten også, men i filmen har Kurosawa endret litt på historien rundt, og den geografiske plasseringen til, Yamana. Uansett, så er symbolet til Yamana-klanen omtrent identisk med det vi ser imperiets soldater og krigere bruker i Star Wars.

Nasjonalitet og etnisitet

Kritikken mot Star Wars når det gjelder framstillingen av motsetningene mellom det østlige og det vestlige gjelder først og fremst hvem som spiller rollene. Her har George Lucas havnet i en klassisk Hollywood-situasjon ved at alle de sentrale skikkelsene spilles av skuespillere fra USA og Europa. George Lucas, filmskaperen, gjør ingen valg som støtter den underliggende antikoloniale fortellingen når han velger hvem som spiller de ulike karakterene i Star Wars. Det er for eksempel ingen asiatiske skuespillere i ledende roller.

Nå skal det riktignok nevnes at ifølge Toshiro Mifunes datter, så ble faren hennes spurt om han var interessert å spille rollen som Obi-Wan Kenobi, eller eventuelt Darth Vader. Ifølge Mika Mifune, Toshiros datter, så takket han nei fordi han var bekymret for hvordan samuraiene kom til å framstå i filmen.

Mange av opprørerne har navn som minner om asiatiske navn. “Han” i Han Solo kan for eksempel minne om en kjent etnisk gruppe fra Kina. “Obi-Wan Kenobi” høres umiskjennelig japansk ut. “Obi” er det japanske ordet for belte, og “ken” betyr sverd. På heltesiden i dette dramaet flommer det over med asiatiske navn, men uten at dette har resultert i annet enn hvite, vestlige skullespillere i alle rollene.

På motsatt side er det mer vestlige navn der Darth Vader kanskje er det mest opplagte eksempelet. Darth Vader er omtrent identisk med det nedelandske begrepet, og egentlige det engelske, Dark Father. Her er det et tydelig signal om at det er den vestlige kulturen som er mørk og som representerer kolonimakten.

Wetmore, som har skrevet en lang fagartikkel om de asiatiske elementene i Star Wars, skriver at George Lucas “tolker asiatisk kultur og filosofi og viser det på skjermen med vestlige skuespillere i hovedrollene. Det er nesten ingen asiatiske skuespillere med i Star Wars-serien med filmer. I stedet har man valgt i sminke og andre visuelle effekter, for at skuespillerne skal se mer asiatiske ut. Dette er særlig tilfelle for skurkene i Star Wars-filmene på 1990-tallet, ifølge Wetmore.

Blant disse asia-inspirerte karakterene finner vi Darth Maul som forsøker å bortføre dronning Padmé Amidala i Star Wars: Episode 1—The Phantom Menace. Da George Lucas ble spurt om framtoningen til denne karakteren, sa han at Darth Maul var inspirert av “alle representasjoner av det onde”.

Wetmore på sin side argumenterer for, og det er enkelt å se på bilder, at Darth Maul ser ut til å være langt nærmere den stiliserte sminke man bruker i det asiatiske teateret enn noe annet. Alle “bevegelser og handlinger ser ut til å ha mer til felles med karakterer fra Beijing-operaen enn med den vestlige djevelen”.

Konklusjonen til Wetmore er at Star Wars fortsatt, akkurat som med det første filmene, har en tilbøyelighet til å vise Asia sett med den samme orientalismen som vi så i Europa og USA rette etter den japansk-russiske krigen på begynnelsen av 1920-tallet.

Filosofi og religion i Star Wars

Verdensbildet og de filosofiske betraktningene som gjøres av alle karakterene i Star Wars ligger mye nærmere taoismen enn noen vestlig religion. Det er langt flere trekk ved tankegangen til hovedpersonene som stemmer overens med et øst-asiatisk verdensbilde enn det lineære og monoteistiske verdensbildet til folk i den vestlige verden.

“The Force” i Star Wars minner veldig om det tilsvarende konseptet i taoismen der at er knyttet sammen med kraften. Yoda kan på alle måter sees på som en taoist-mester med alle sine evner og visdomsord. Men det er selvsagt også ulikheter. Avstanden mellom det gode og det onde er mye tydeligere i filmene enn det er i for eksempel fenomenet med yin og yang der selv motsetninger har en del av hverandre i seg.

Sverdkampene og kampformer fra Japan

Vi har allerede nevnt den episke sverdkamper mellom Anakin og Obi-Wan i Star Wars. Men det er selvsagt bare en liten del av det. Alle Star Wars-filmene har lassevis av sverdkamper, og alle er ekstremt inspirert av asiatiske kampformer, spesielt kendo. Det er for eksempel mange eksempler i filmen på at Darth Vader holder sverdet i en posisjon som i kendo kalles hasso der sverdet holdes nærme hodet til tori. Andre kjente kendoteknikker brukes gjennomgående i Star Wars ac Qui-Gon Jinn, Obi-Wan og Luke. Til og med måten sverdet holdes på er typisk for det man gjør i japanske kampformer.

På samme måte er sverdet det opplagte symbolet på samuraiene. Slik sett spiller lasersverdet i Star Wars samme rolle som sverdet til samuraiene – både et helt sentralt våpen, et kjennetegn og symbol, og nærmest en magisk kraft.

Obi-Wan Kenobi viser fram noen av sine ferdigheter i kamp uten våpen i Obi-Wan Kenobi (Disney+). Kampformene han bruker er rett og slett judo og aikido, og dette passer veldig godt til Obi-Wans personlighet i Star Wars.

Andre referanser i Star Wars

Det er selvsagt mange andre referanser i Star Wars også. I flere kilder nevnes særlig tv-serien Flash Gordon Conquers The Universe (1936-1940); den påfallende likheten mellom C3PO og Maria i filmen Metropolis (1927). Ofte nevnes Stanley Kubricks 2001: En romodyssé (1968) der de visuelle effektene var helt fantastiske.

Frykt er stien til den mørke siden.
Frykt fører til raseri, raseri til hat.
Hat fører til lidelse.

Yoda, The Phantom Menace (1999)

Kilder

• Barber, Nicholas (2016). The film Star Wars stole from, BBC Culture
• BlockBuster (2019) The Origin of 10 Iconic Star Wars Names Created By George Lucas
• Brode og Deyneka (2012) Myth, Media, and Culture in Star Wars: An Anthology, The Scarecrow Press, Inc.
• Curran, Brad (2022) Obi-Wan Kenobi’s Fighting Style Has A Deeper Meaning Than You Realize, Screenrant
• Dhruv Bose, Swapnil (2021) Watch a video comparison of ‘Star Wars’ and Akira Kurosawa film ‘Hidden Fortress, Far Out
• Fi De Grau, T. de, Ferreira Albuquerque, M., & Lozano Méndez, A. (2021). Jedi and Samurai: An Analysis on the Influence of Japanese Culture in “Star Wars” Media.
• Henrique, Kevin (u.a.) Japanese references in Star Wars, Suki Desu
• Holub, Christian (2015) Star Wars reviews: What critics thought of the 1977 film when it was first released, Entertainment Weekly
• Hughes, Graham (2020) How Star Wars conquered cinema with help from The Hidden Fortress, BFI
• Kaminsky, Michael (2007) The Influence and Imagery of Akira Kurosawa, The Secret History of Star Wars
• Lee, Benjamin (2015). Toshiro Mifune turned down Obi-Wan Kenobi and Darth Vader roles, The Guardian
• Linden, D. (2016). The Jedi of Japan.
• Lucas, Geroge (manus og regi) (1977). Star Wars, episode IV: A New Hope. Lucasfilm Ltd. Disney+
• Lucas, Geroge (manus og regi) (1999). Star Wars, episode I: The Phantom Menace. Lucasfilm Ltd. Disney+
• Sherlock, Ben (2021) Revenge Of The Sith: Why Obi-Wan Vs. Anakin Is The Prequel Trilogy’s Best Lightsaber Duel, Screenrant
• Sherlock, Ben (2021) Star Wars: 7 Things The 1977 Movie Borrowed From Akira Kurosawa’s The Hidden Fortress, Screenrant
• Wetmore, K. J. (2000). The Tao of “Star Wars”, Or, Cultural Appropriation in a Galaxy Far, Far Away. Studies in Popular Culture, 23(1), 91–106.
• Wikipedia (2022) Men-yoroi

Bilder

• Arrhakis, Daniel (2018) Star Wars The Lost Empire – The Dark Empress, Flickr
• Pinguino, CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0, via Wikimedia Commons
• Schuster, Susan (u.a.) Gold and red dragon figurine, Unsplash
• van Kessel, Tommy (u.a.) Darth Trooper Statue, Unsplash
• Wang, Jiuguang, CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0, via Wikimedia Commons