Sist oppdatert 05.05.2023.

I løpet av perioden 1995-1999 undersøkte Stanislaw Sterkowicz og Emerson Franchini om det var noen forskjeller i bruken av teknikker blant tunge og lette judoka. Utøverne var blant de beste i verden. Resultatene viste at alle utøverne for det meste brukte ashi waza, de fleste skoringene fant sted i løpet av de tre første minuttene, nesten halvparten av skoringene kom på grunn av straffepoeng, og noen tidligere ikke-klassifiserte teknikker ble observert i 1997.

Det er tidligere gjort mange undersøkelser av tekniske og taktiske aspekter ved judo. Man har for eksempel funnet ut at OL- og VM-vinnere i gjennomsnitt benytter 6 ulike tachi waza og 2 ulike ne waza. Dette viser at til tross for at det finnes mer enn 100 teknikker i judo, spesialiserer de aller beste utøverne seg på noen ganske få teknikker.

Andre undersøkelser har hatt til hensikt å klassifisere alle judoteknikker i forhold til den tradisjonelle inndelingen. Men ingen tidligere undersøkelser har hatt som mål å vise hvilke teknikker som resulterte i skoringer i forhold til vektklassen til utøveren.

Metode

Alle kamper i alle vektklasser under VM (1995, 1997 og 1999) og OL (1996) ble analysert. Alle data ble verifisert av IJF. Vektklassene ble inndelt i to hovedgrupper:

1. Lettere – under 78kg (81kg for VM 1999)
2. Tyngre – over 78kg (81kg for VM 1999)

Data fra åpen klasse er ikke med i analysen siden den vektklassen ikke var representert under OL.

Teknikkene ble gruppert i henhold til den tradisjonelle metoden. Når en teknikk ikke kunne katalogiseres i forhold til denne inndelingen ble den satt opp i en gruppe som kalles “andre”.

Resultater

Mennenes kamper hadde en varighet på 5 minutter effektiv kamptid. Den var en liten tendens til at det var færre kamper som varte 5 minutter i 1999 enn i 1995 – særlig for de tunge utøverne.

Tabell 1 viser når i kampene de fleste skoringene skjedde. Det er helt tydelig at de fleste skoringene fant sted i løpet av de to første minuttene. Flere av disse poengene var avgjørende for kamputfallet. Det vil si at de ofte var ippon-skoringer.

Tabell 2 viser veldig omtrentlig hvor lang tid det vanligvis tok før straff eller skoringer skjedde. Handlinger som tvang en utøver til å foreta seg noe ulovlig hadde svært ofte avgjørende betydning for kamputfallet. En slik taktikk fant sted i omtrent 47% av alle situasjoner som førte til skoring. En 90 sekunder var det vanlig at dommeren ga en av utøverne shido, etter 156 sekunder chui, etter 198 sekunder keikoku og etter 205 sekunder hansokumake. Tabell 2 viser tydelig at teknikkene fordeler seg over tre perioder i en judokamp.

Tabell 3 viser blant annet at populære kast som te waza og koshi waza, samt kansetsu waza og shime waza kun til en viss grad ble benyttet i lange kamper. Disse teknikkene ble minst benyttet i løpet av de to første minuttene av en kamp. Teknikker i gruppen ashi waza ble brukt mye i alle perioder av en kamp, og i de lengste kampene var 40,7% av alle teknikkene som ble utført i det siste minuttet ashi waza.

Tabell 3:

Tabell 4 viser at både de lette og tunge utøverne (menn) stadig har blitt flinkere til å avslutte kampene før full tid. Dette mønsteret var svært tydelig i alle vektklasser. (TM = tunge menn, LM = lette menn)

4813 skoringer i de viktigste stevnene i perioden fra 1995 til 1999 ble registrert. Tabell 5 oppsummerer fordelingen av 8 typer skoringer fordelt på tunge og lette utøvere. Tabellen viser at det betydelige forskjeller mellom tunge og lette judoka. (TM = tunge menn, LM = lette menn)

Oppsummering

Siden ashi waza framstår som den hyppigst brukte typen teknikker i konkurranser, bør man trene en god del på motangrep mot slike teknikker. Slik vil man kunne unngå at motstanderen får poeng.

Koshi waza gir sjelden ippon og disse teknikkene benyttes sjelden. Derfor vil forsvar mot slike teknikker være ofte oppleves som bortkastet tid.

De aller fleste skoringene ble oppnådd før det tredje minuttet. Det er derfor viktig at utøveren forsøke åskaffe seg et overtak i løpet av denne perioden.

Straffepoeng utgjorde nesten halvparten av alle poeng som ble tildelt. Dette var gjerne straff for passivitet, og dette medfører at utøverne bør forsøke å være svært offensive.

Kilde

• Sterkowicz og Franchini: A comparison of techniques used by lightweight and heavyweight judoists during the World and Olympic tournaments 1995-1999
• Judo International Pictures, Flickr

Vennligst la dette feltet stå tomt

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

E-postadresse *

Jeg spammer ikke! Det kommer kun én e-post hver måned.

Sjekk innboksen (eller spamfilteret) for å bekrefte abonnementet ditt.