Katame waza (kontrollteknikkene) er viktige teknikker i judo. Disse teknikkene brukes når man av en eller annen grunn havner på bakken. Det kan enten være direkte etter en kastteknikk, eller det kan være at man rett og slett går såkalt bakkekamp (randori ne waza).

Katame waza deles ofte inn i tre grupper:

  • Osaekomi waza (holdegrep)
  • Shime waza (kvelinger)
  • Kansetsu waza (armbend)

Det  er de samme grunnleggende prinsippene som gjelder i katame waza som i nage waza, men de aller fleste vil nok merke at bakketeknikkene er noe mer styrkekrevende enn de stående teknikkene.

I de fleste land er det slik at barn ikke får lov til å benytte armbend og kvelinger på trening eller i konkurranser. Slik er det også i Norge.

Katame waza

Osaekomi waza

Disse teknikkene har til hensikt å hjelpe deg med å kontrollere en motstander som ligger på rygg. I tillegg til å lære det faktiske holdegrepet, er det også viktig at man lærer hvordan man kan komme seg i en posisjon der det blir mulig å feste et holdegrep.

“Kesa” og “kami shiho” er de eneste teknikkene som har godkjente variasjoner (kuzure). Tidligere hadde yoko shiho gatame og tate shiho gatame også kuzure-versjoner. Kodokan bruker også det formelle navnet kuzure kesa gatame i stedet for de mer vanlig makura kesa gatame og ushiro kesa gatame.

Shime waza

Kvelinger eller stranguleringsteknikker er blant de teknikkene som krever mest nøyaktig jobbing med de små tekniske detaljene. Her gjelder det ikke å bruke rå styrke, men heller å jobbe målrettet og konsentrert. All trening med shime waza må skje under oppsyn av en erfaren trener. Det er dessuten viktig at både tori og uke samarbeider godt slik at man kan slippe opp teknikken tidsnok.

  • Nami-juji-jime
  • Gyaku-juji-jime
  • Kata-juji-jime
  • Hadaka-jime
  • Okuri-eri-jime
  • Kata-ha-jime
  • Do-jime (ikke tillatt i konkurranse)
  • Sode-guruma-jime
  • Kata-te-jime
  • Ryo-te-jime
  • Tsukkomi-jime
  • Sankaku-jime

Kansetsu waza

Kodokan bruker de formelle navnene med “ude hishigi” som prefiks i stedet for å forkorte navnene slik det er vanlig å gjøre i norske dojo-er. I begynnelsen var det tillatt med bend på alle ledd, men dette har etter hvert blitt redusert slik at i våre dager er det kun bend på albuen som kan brukes i shiai og randori.