JudoMania > Kultur, manga > Ep. 49: Manga, tegneserier og judo

Manga, tegneserier og judo

Episode 4930.01.202312 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 20.03.2023.

Det er januar 1891, og vi befinner oss pÄ en dampbÄt i Det indiske hav. En ung, ganske liten, japansk mann demonstrerer judo for de andre passasjerene pÄ bÄten. Den unge mannen blir etter hvert utfordret til kamp av en stor, sterk og robust, russisk offiser. Russeren har ikke noe tro pÄ disse sÄkalte effektive teknikkene.

Russeren angriper den japanske mannen, som pÄ sin side beveger seg lynraskt og kaster motstanderen i bakken, samtidig som han tar seg bryet med Ä beskytte hodet til russeren idet han lander pÄ dekket etter et luftig svev.

Det har samlet seg en god del passasjerer rundt, for Ä se pÄ dette opptrinnet. Og publikum er imponert! Den unge mannen forklarer tilskuerne at han har brukt japansk judo. Russeren, som nÄ har karret seg opp pÄ bena igjen, spÞr den unge, japanske mannen hva han heter, og han svarer:

«Kano Jigoro»

De to mennene hilser hjertelig pÄ hverandre. Det klappes begeistret rundt de to karene, og da bÄten ankommer Yokohama, har dette allerede blitt en nyhetssak i de lokale avisene. Jigoro Kano gÄr i land i Yokohama. Der blir han mÞtt av sine nÊrmeste elever og tilhengere. De gÄr derfra med et tydelig oppdrag:

Spre Kodokan judo over hele verden!

Niehaus, A. (2018). Narrating history in the manga ‘JĆ«dƍ no rekishi – Kanƍ Jigorƍ no shƍgai’ (1987). Martial Arts Studies.

Historien om judo og livet til Jigoro Kano

Fortellingen du nettopp hĂžrte er hentet fra en tegneserie om judo, «Judo no rekishi – Kano Jigoro no shogai», som kan oversettes til «Historien om judo og livet til Jigoro Kano». Tegneserien kom ut i 1987, bare ett Ă„r fĂžr 50-Ă„rsdagen for Jigoro Kanos dĂžd skulle markeres. Tegneserien hadde til hensikt Ă„ «vise historien om judo basert pĂ„ fakta». Kodokansenteret i Tokyo var ansvarlig for utgivelsen.

Det er god grunn til Ă„ spĂžrre seg om Kodokansenteret, som ble grunnlagt av Jigoro Kano, er de rette til Ă„ kvalitetssikre en biografi om livet til Jigoro Kano. Her har Kodokan hatt alle muligheter til Ă„ velge en vinkling som passet for dem.

Det starter ganske godt og i trĂ„d med andre kjente kilder. Åpningsscenen fra tegneserien finner vi ogsĂ„ gjengitt i boka «The Father of Judo» av Brian N. Watson.

I boka starter opptrinnet pĂ„ dekk litt annerledes enn i tegneserien. Der er det to passasjerer som mĂ„ler styrken sin mot en stor og sterk russisk offiser. Disse to, en nederlender og en sveitser, forsĂžker Ă„ skyve en jernstang som holdes fast av russeren – uten Ă„ klare Ă„ rikke den en centimeter.

Jigoro Kano skal ha sagt til en russer som sto og sĂ„ pĂ„: «Din landsmann er veldig sterk, men jeg er sikker pĂ„ at jeg kan holde ham fast, og at han ikke vil vĂŠre i stand til Ă„ unnslippe grepet mitt.» Jigoro Kanos kommentar fĂžrte til latter blant de som sto nĂŠrmest og som hĂžrte hva han sa. Utfordringen ble umiddelbart akseptert.

«Ok, hold meg fast», sa den storvokste russeren.

De la seg ned pÄ dekk, og Jigoro Kano festet et holdegrep. Her er det ikke spesifisert hvilket grep det var snakk om. Det viste seg at russeren ikke klarte Ä unnslippe grepet til Jigoro Kano. Etter en liten stund byttet de roller: Russeren holdt Jigoro Kano fast, men det tok bare noen sekunder fÞr Kano hadde frigjort seg fra grepet til den russiske offiseren.

Hele opptrinnet utviklet seg til en judodemonstrasjon der Jigoro Kano viste mer judo for passasjerene. De hadde blitt veldig nysgjerrige pÄ hva Kano holdt pÄ med. Det var i lÞpet av denne demonstrasjonen at Jigoro Kano ogsÄ kastet russeren i bakken, samtidig som han passet pÄ Ä beskytte hodet til vedkommende idet han landet.

Akkurat som i tegneserien, ble Jigoro Kanos oppvisning pÄ skipet omtalt i de lokale avisene i Yokohama.

Hva er manga?

Tegneserier kan vÊre sÄ mangt, og det er store forskjeller mellom ulike former for tegnede fortellinger. Den typiske tegneserien i vÄr del av verden har barn og unge som mÄlgruppe, eller kanskje noen ekstra nostalgiske voksne. Det finnes selvsagt unntak, men de aller fleste tegneseriene i Vesten er tegnet for barn.

Manga

Manga

Shonen manga (Dragonball)

Tegneserie

Tegneserie

Tegneserie (Supermann)

Manga, som er den typiske japanske tegneserien, har et mer voksent publikum enn det de tradisjonelle tegneseriene i Vesten har. Men det er flere Äpenbare forskjeller enn det som har Ä gjÞre med mÄlgruppa.

Manga leses fra hÞyre mot venstre, altsÄ motsatt av det vi gjÞr i Vesten. Tegningene er stort sett svart-hvite, og en typisk manga-utgivelse en tjukk bok med mange kapitler, kanskje 500 sider. En tegneserie bestÄr at 25 til 60 sider.

Historiefortellingen er ofte annerledes i en manga enn i en tegneserie. I en typisk manga eksisterer hovedpersonen kun i den aktuelle manga-boken. I en tegneserie, for eksempel Batman eller Asterix, sÄ finnes karakterene i flere ulike fortellinger, og man kan gjerne vise til hendelser som har skjedd utenfor den konkrete historien i det aktuelle albumet. Det er for eksempel ikke uvanlig at en tegneseriehelt snakker om eller tenker pÄ noe som skjedde i en tidligere historie, altsÄ et tidligere album. I en manga-fortelling, finnes det ingen forklaringer utenfor den fortellingen som skjer her og nÄ. Det fÞrer oss ogsÄ over til den neste forskjellen mellom tegneserier fra Vesten og Japan:

En manga-karakter, spesielt hovedpersonene, utvikler seg i stÞrre grad enn en tegneserie-karakter. Supermann er ganske lik seg selv, uansett om vi fÞlger ham i vÄre dager eller i en fortelling fra 1938. NÄr en karakter, gjerne hovedperson, opplever en utvikling, kan det vÊre enklere Ä vise verdier som respekt, mot og vennskap.

Hvem er mÄlgruppa?

Et av de tydeligste tegnene pĂ„ hvem som er mĂ„lgruppa for tegneserien om Jigoro Kanos judo er mĂ„ten den er tegnet pĂ„. Den litt rĂžffe tegnestilen er typisk for shonen manga, altsĂ„ manga beregnet pĂ„ ungdom mellom 10 og 18 Ă„r – primĂŠrt gutter, selv om det kanskje er litt gammeldags Ă„ skille mellom kjĂžnn pĂ„ den mĂ„ten.

Tegneserien om Jigoro Kano og judoens historie har nok et enda bredere nedslagsfelt enn kun gutter mellom 10 og 18 Är. Det er blant annet flere visuelle hjelpemidler, som blant annet enklere tekst, som skal gjÞre det skriftlige enklere Ä forstÄ. Dermed kan tegneserien passe for yngre lesere. Det er ogsÄ forklaringer i tegneserien som gjÞr at folk som ikke har kjennskap til judo og judoteknikker skal forstÄ hva som skjer.

De fleste erfarne mangalesere vil lett kunne skille shonen manga fra andre former for manga. En shonen manga karakter har for eksempel gjerne en vanvittig piggete hÄrsveis, og Þynene er betydelige mindre enn for eksempel i shoujo manga der karakterene nettopp kjennes igjen pÄ de enorme Þynene som skal uttrykke fÞlelser pÄ en overtydelig mÄte.

Shonen manga er ofte tegnet med linjer som skal illustrere bevegelse og fart, og det passer bra siden en typisk shonen manga inneholder bĂ„de action, sport og eventyr. Noen mener at sjangeren kan vĂŠre overdrevet enkel nĂ„r det gjelder plottet – det handler som regel om kampen mellom det gode og det onde, men – pĂ„ den annen side – sĂ„ koker vel de aller fleste fortellinger ned til nettopp det.

I tillegg til disse visuelle sÊrtrekkene, har gjerne hovedpersonen en motsetningsfylt personlighet. Vedkommende kan for eksempel vÊre bÄde hissig og rolig, klumsete og nÞyaktig, eller en sjenert person med skjulte egenskaper, nÊrmest superkrefter.

Den typiske hovedpersonen i en shonen manga legger gjerne ut pĂ„ en reise der noen hindringer mĂ„ overvinnes, en typisk «hero’s journey» – ikke ulikt den vi finner i «Ringenes herre».

SeriĂžse manga-fortellinger

Manga finnes og brukes i alle deler av samfunnet i Japan. Det er ikke uvanlig Ă„ bruke tegneserier som en del av det pedagogiske opplegget i Japan – det gjelder bĂ„de i skoler, faktisk ogsĂ„ i hĂžyere utdanning, men ogsĂ„ i informasjonskampanjer i regi av myndighetene. Det japanske folket er altsĂ„ ganske vant til Ă„ forholde seg til tegneserier, ogsĂ„ nĂ„r det gjelder sĂ„kalt seriĂžs informasjon.

Tegneserier brukes for eksempel i sammenhenger der man skal lĂŠre om skikk og bruk, matlaging eller hva man bĂžr gjĂžre i tilfelle rakettangrep fra for eksempel Nord-Korea.

Tegneserier blir ogsÄ brukt i skolebÞker, og det er helt vanlig at politiske partier tyr til tegneserier nÄr de skal forklare hva de stÄr for. For noen Är siden ble det for eksempel lagd en tegneserie som skulle forklare endringer i den japanske grunnloven.

Derfor er det ikke unaturlig at ledelsen pÄ Kodokan sÄ for seg at det kunne vÊre fint med en tegneserie om judoens opprinnelse og utvikling. Det er rett og slett en helt vanlig tilnÊrming til det Ä presentere seriÞs informasjon i Japan.

Judo no rekishi – Kano Jigoro no shogai

Minifortellingen dere hĂžrte i starten av denne episoden introduserer Jigoro Kano for leseren ved hjelp av en kul og dramatisk hendelse – midt i handlingen, in medias res, som det kalles pĂ„ fagsprĂ„ket.

Selv om mÄlet er Ä fortelle om judo og Jigoro Kano pÄ en faktabasert mÄte, sÄ er det ogsÄ rom for kreativitet i en manga. Utgangspunktet er viktige hendelser i Jigoro Kanos liv, men tomrommene der kildene ikke har sÄ mye Ä bidra med kan gjerne fylles med livaktige skildringer uten at disse behÞver Ä vÊre basert pÄ opplysninger i kilder.

Det er ogsÄ sÄnn at mangaforfatterne stÄr ganske fritt til Ä kutte ut eller fokusere ekstra pÄ bestemte hendelser. Dette gjÞr at mange historikere selvsagt ser pÄ slike tegneserier som en mindre verdifull og troverdig tekst enn en tradisjonell, historisk kilde.

Men det kan jo vÊre greit Ä huske pÄ at den tradisjonelle biografien ogsÄ har masse rom for tolking og kreativitiet. IfÞlge Hermione Lee som er en kjent britisk litteraturforsker og forfatter av flere biografier, sÄ kan aldri en biografi bli en helt nÞyaktig og presis gjengivelse av en persons liv, og det finnes ingen regler eller retningslinjer for hvordan en biografi skal vÊre. Dermed er en biografi kanskje noe midt i mellom fakta og fiksjon, og det er i varierende grad tydelig for leseren hva som er fakta og hva som er fiksjon.

Siden man sjelden har dagboknotater, vitneobservasjoner og film- og lydopptak fra ethvert sekund i en persons liv, sÄ mÄ noe kuttes ut og noe legges til nÄr man skal lage fortellingen om livet til en person. Det er disse valgene som gjÞr at mange biografier blir omdiskutert, og i dette tilfelle sÄ har helt klart Kodokan valgt Ä basere seg pÄ kilder som skal bygge opp under en stolthet over Jigoro Kano, judo, Kodokan og Japans rolle i verden.

Et av triksene som brukes i tegneserien om Jigoro Kano er Ä legge inn faktiske sitater, tegninger som ligner pÄ kjente fotografier av Jigoro Kano, og diverse fotnoter med forklaringer som knytter handlingen opp mot historiske hendelser. Dette bidrar til Ä gi fortellingen et troverdig preg.

Det kan jo sÄnn at en tegneseriebiografi kan forholde seg til elementer som er vanskelige Ä vise i en ren tekst. Et eksempel pÄ dette er ansiktsuttrykk og kroppssprÄk. Dette kan bÄde bidra til Ä gjÞre hovedpersonen mer levende for oss, men det kan samtidig bidra til usikkerhet om troverdigheten til det vi ser og leser. Om et ansiktsuttrykk ikke allerede er beskrevet pÄ et bilde eller en film, sÄ blir det bare spekulasjoner om hvorvidt Jigoro Kano sÄ sÄnn eller slik ut.

Det er Kodokan som kontrollerer hvem som kan lese og bruke innhold fra Jigoro Kanos dagbÞker. Dermed har de ganske god kontroll pÄ den informasjonen og den vinklingen og tolkningen som er mulig nÄr det gjelder livet og meningene til judoens grunnlegger.

Judo i Japan pÄ 1980-tallet

PÄ den tiden da tegneserien «Historien om judo og livet til Jigoro Kano» kom ut, altsÄ midt pÄ 80-tallet, hadde diskusjonene om judoens utvikling rast lenge i Japan. Det var flere som mente at «sport» hadde tatt over for «tradisjon», og at det var en negativ utvikling.

Det er helt tydelig at «Historien om judo og livet til Jigoro Kano» har til hensikt Ä plassere sportsdelen av judo trygt og godt midt i den tradisjonelle delen av judo der det er fokus pÄ selvutvikling som skal vÊre til nytte for samfunnet. IfÞlge tegneserien bidrar judo til utviklingen av individer, samfunnet og nasjonen!

Denne sammenhengen kommer tydelig fram allerede i Äpningsscenen som du fikk gjengitt i starten av denne episoden. Her understrekes det at «dette er japansk judo» og at dette er «samuraienes mÄte» Ä kjempe pÄ. PÄ den mÄten kobles moderne judo sammen med det tradisjonelle synet pÄ kampformer og judo.

Tegneserien viser pĂ„ den ene siden at judo ikke har glemt sin tradisjonsrike bakgrunn, men den viser ogsĂ„ at judo er en moderne idrett – klar for Ă„ mĂžte den nye tida og nye krav til hvordan man skal trene pĂ„ kampformer.

Jigoro Kano som barn

I fortellingen blir vi presentert for det som nĂŠrmest kan kalles Jigoro Kanos oppdrag eller ledestjerne. Faren til Jigoro Kano var en god venn av Katsu Kaishu som var en kjent representant for det japanske politiske systemet med spesielt ansvar for sjĂžfart og marine. Etter hvert ble han utnevnt til hakushaku som tilsvarer greve i det vestlige, adelige systemet.

Gutt, i framtida vil lÊring bli svÊrt viktig. Studer hard! Ble en enestÄende person. Det vil vÊre nyttig for vÄr nasjon.

Katsu Kaishu

Katsu Kaishu fÞlger Jigoro Kanos utvikling nÞye i lÞpet av handlingen i tegneserien. Noe av dette stemmer godt overens med det som skjedde i virkeligheten ogsÄ. PÄ museet i dagens Kodokansenter ble det i 2017 stilt ut en stor kalligrafi som ble gitt i gave etter at Katsu Kaishu hadde sett en kataoppvisning. Teksten pÄ kalligrafien er:

«Uten noen form for forstyrrende tanker, kjenn naturens under. Og uten bevisste handlinger, forfÞlg essensen i forandringene som skjer.»

Katsu Kaishu er pÄ ingen mÄte den eneste kjente personen Jigoro Kano introduseres for i lÞpet av handlingen i tegneserien. Vi kan nevne den amerikanske presidenten Ulysses Grant, Shibusawa Eiichi som var en viktig industrieier, Togo Heihachiro som var en av admiralene som var med pÄ Ä beseire den russiske flÄten i 1905, og Wakatsuki Reijiro som var statsminister.

Alle disse mÞtene er selvsagt med for Ä bygge opp under bildet av Jigoro Kano som en viktig person med stor autoritet nÄr det gjelder bÄde judo, kampformer, utdanning og samfunnsutvkling.

Det er flere velkjente historier om Jigoro Kano som gjenfortelles i lÞpet av mangaen. I starten av tegneserien fÄr vi hÞre at Jigoro Kano ble mobbet da han gikk pÄ skolen. Her brukes en retrospektiv teknikk der en kjent journalist intervjuer et Þyenvitne. Ansiktene til bÄde journalist og mobbere er skyggelagt slik at ansiktene framstÄr som anonyme. Dette er en vanlig mÄte Ä anonymisere noen pÄ i manga, og i manga brukes dette trikset for Ä bidra til fortellingens troverdighet.

Det at en helt i utgangspunktet framstÄr som svak, for sÄ Ä vokse seg sterkere i lÞpet av handlingen, er et triks som brukes i sÄ Ä si alle superhelthistorier og kampsportfilmer. Her er det ogsÄ lett Ä trekke parallellen til det japanske samfunnet som sÄ pÄ seg selv pÄ den sammen mÄten: en svak nasjon som stadig vokste seg sterkere.

Jigoro Kanos egne tanker

Jigoro Kano la selv stor vekt pÄ hvordan fortellingen om kampen med den russiske offiseren kunne bidra til et positivt syn pÄ Japan i den vestlige verden. Japan hadde pÄ mange mÄter, og sÊrlig politisk, fÞlt seg underlegne den vestlige verden, men med seieren over Russland i den japansk-russiske krigen i 1904-1905, sÄ man en Þkende stolthet over eget land i Japan.

NÄr Jigoro Kano kaster russeren i bakken, men samtidig beskytter hodet til vedkommende, understreker det at det japanske samfunnet bestÄr av fremgangsrike folk med hÞye etiske og moralske standarder. I tegneserien-fortellingen er det nettopp denne beskyttende handlingen, der Jigoro Kano holder hodet til den russiske offiseren opp fra bakken, som fÞrer til beundrende tilrop fra de vestlige passasjerene pÄ bÄten.

Judo blir i alle sammenhenger presentert som, ikke bare en effektiv fysisk treningsform og kampsport, men ogsÄ som en mÄte Ä styrke hele nasjonens selvbilde pÄ.

I det avsluttende bildet i den innledende scenen kommer dette overtydelig fram. Der gÄr Jigoro Kano rett mot leseren, bak han fÞlger flere personer etter, og bak der igjen lyser solstrÄlene opp himmelen pÄ samme mÄte som strÄlene i den keiserlige japanske hÊrs krigsflagg. Denne tegningen ser ut som et bilde hentet fra et superheltmagasin eller en scene i en actionfilm der helten gÄr rolig vekk fra en eksplosjon.

Dermed har Äpningsscenene i tegnserien om Jigoro Kano bidratt til Ä etablere at han gjennom judotrening har blitt et enestÄende individ som har utviklet bÄde kropp, sjel og intellekt slik at han kan bidra til Ä tjene det japanske samfunnet. Tegneserien prÞver Ä vise at Kodokan og det japanske samfunnet er en enhet.

Kilder

Legg igjen en kommentar

0