Sist oppdatert 21.03.2023.
Ki er for mange kampsportutøvere et mystisk og abstrakt begrep. Mange vet at det handler om en form for indre energi, men hvordan man henter fram denne energien er det ikke så mange som har en idé om – i alle fall ikke i den vestlige verden. Dessuten er tanker om samspillet mellom trening, energi og den psykologiske effekten av trening gjerne basert på mangelfull innsikt og synsing.
Det finnes noe forskning om effekten av kampsporttrening, men på langt nær nok. Men heldigvis finnes det altså noen få forskningsrapporter om emnet, og disse har bekreftet den tradisjonelle oppfatningen og oppklart noen stereotypier når det gjelder den psykologiske effekten av budotrening.
I følge en rapport som kom i 1985 (gjennomført av Knoblaunch) var det enkelte forskjeller mellom utøvere av såkalte ytre og indre stilarter (karate, tkd er ytre stilarter – judo, aikido er indre stilarter). 103 menn og kvinner med mindre enn 1 års erfaring i slike kampformer ble kartlagt. Resultatet viste ingen ulikheter i aggresjonsnivå, men “ytre” utøvere viste seg som noe mer konkurranseorienterte og dominerende enn de “indre” utøverne.
Nybegynnerne i de indre stilartene oppga ofte selvutvikling som grunnen til at de trente kampformer. Det var ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt dominanse, aggresjon eller konkurranseinstinkt.
I 1981 studerte Nosanchuch 42 utøvere av tradisjonell karate for å finne ut om det var en invers sammenheng mellom teknisk nivå og aggresjonsnivå. Dette ville i så fall støtte opp under den tradisjonelle oppfatningen mange har om at trening i kampformer reduserer aggresjonsnivået til utøverne, og det ville også kunne argumentere mot synspunktet mange psykologer har om at slik trening medfører aggressive tendenser hos en utøver. Undersøkelsen støttet entydig det tradisjonelle synet om aggressjonsdemping.
Forskere mener at den taktile kommunikasjonen som finner sted mellom utøvere i de indre kampformene er reduserer aggresjon. I kampformer som judo, jujutsu og aikido lærer utøverne å “føle” hverandres balanse, energi, vilje, intensjon og så videre. I de ytre kampformene som karate og tkd legger man mer vekt på hvordan man kan beskytte seg mot slag og spark og hvordan man kan utføre slike teknikker effektivt.
Hvis man benytter et begrep som ki (energi), kan dette forklares slik: indre stilarter fokuserer på en harmonisering av ki, mens ytre stilarter fokuserer på en overføring av ki.
Ki og indre styrke
Et av de mest innfløkte emnene i kampformer er ki (chi, qi på kinesisk). Ki er ikke bare basis i aikido og tai chi chuan. Det dreier seg om senteret for det meste av filosofi og religion i Sørøst-Asia.
Ki er like viktig for tankegangen i Østen som Himmel og Helvete er det i Vesten. Tanken om ki som et høyere metafysisk prinsipp kom til Japan omkring år 700 e. Kr. med taoistene og buddhistene. Ideen bak ki passet overens med shintoistenes verdensbilde. Shintoistene trodde på en slags livskraft som gjennomsyret alle hendelser og all substans.
De fleste instruktører i den vestlige verden unngår for mye snakk om ki. Det blir lett til at ki oppfattes som noe magisk. Dette er selvsagt en misforståelse. Ki er et naturlig og enkelt prinsipp som kan tolkes på mange måter. Her er noen eksempler:
- En taoist-utdannet kinesisk fysiker vil sannsynligvis oppfatte chi (ki) som en slags mikrobiomaterie som sirkulerer gjennom kroppen og slik opprettholder livet til verten.
- En asiatisk ilosof vil kanskje oppfatte ki som materie-energi som hele universet er bygd opp av.
- En fysiker vil kanskje tenke på ki som en del av Big Bang-teorien. Og i henhold til Einsteins berømte E=mc², kan ki være både energi og materie.
På et aikido-seminar (Kokikai Fall Camp, 1995, Arizona State University), foreleste grunnleggeren av Kokikai aikido Shuji Maruyama om blant annet ki. Han la stor vekt på at man bør oppfatte ki som “en følelse”. I aikido (og judo) går denne følelsen rett og slett ut på å være naturlig, forberedt, i en god posisjon – avslappet og oppmerksom. Ki er på ingen måte et magisk element i disse kampformene.
Maruyama demonstrerte flere ganger det absurde ved såkalt “magisk ki”. Han forsøkte å stanse en overfallsmann ved hjelp av en usynlig kraft som skulle komme gjennom kroppen og ut av hånden. Han etterlignet også en utøver som var nervøs før en gradering og som håpte på en guddommelig intervensjon av ki. Disse eksemplene var med på å klargjøre hans poeng om at det ikke er noe overnaturlig med ki.
I aikido er målet at ki i form av kropp og sjel, skal fungere som en enhet. Et godt eksempel på en slik sammenføring er når den desperat mor løfter bakhjulene på en bil vekk fra barnet sitt. Et annet godt eksempel er hentet fra yoga. Der lærer man å kontrollere hjerteslag og blodtrykk, ofte med bedre resultater enn noen form for konvensjonell bio-feedback terapi kan vise til.
Noen vil sikkert hevde at ki simpelthen dreier seg om den velkjente placebo-effekten. Men til forskjell fra den vanlige formen for placebo-effekt som stort sett kommer fra en ytre påvirkning, kommer effekten av ki innenfra.
Om ki eksisterer som en gitt størrelse eller ikke, må man gjøre seg opp en mening om på egenhånd. En slik personlig forståelse kan man kun få gjennom en nøyaktig erfaring.
Konfliktløsning
Dagens former for kognitiv-behavioristsk terapi i forbindelse med stress bruker metoder som strekker seg fra bio-feedback og indre dialog til sokratisk diskurs og sosial ferdighetstrening. Det som er felles for de aller fleste av dagens metoder er at de fokuserer mye på det verbale planet.
I kampformer som judo og andre indre stilarter takler man stresset ved hjelp av ikke-verbale metoder. Kroppen blir et redskap for læring. Dette har en todelt effekt slik at stresset reduseres både fysisk og mentalt.
Konflikt er i henhold til mange filosofer i Østen hverken negativt eller positivt. Konflikter er. For å videreføre denne tankegangen kan man si at konflikter hverken er nødvendige eller unødvendige, for at endringer skal finne sted. Rådet man får er å flyte med i konfliktene og la ting skje.
Prinsippene i de indre kampformene kan brukes aktivt i daglig konfliktløsning. I mange av disse stilartene skal man aldri møte kraft med en direkte motkraft. I stedet skal man kontrollere kraften man møter ved å dirigere den inn i en pendel- eller sirkelbevegelse. Slik overtar man kontrollen over det gitte energien.
Slike prinsipper om håndtering av kraft er svært anvendelige i dagliglivet, spesielt i samtaler, argumentasjon og i alle situasjoner der stress eller konflikter kan oppstå. Dette er det også skrevet om i bøker som «Verbal judo: The Gentle Art of Persuasion» av Jerry B. Jenkins.
Kilde
- Knoblauch, T. M. (1985) Personality traits and motivations of men and women selecting internal and external martial arts. Dissertation Abstracts International, 45 (11-B), 3622.
- Short, Paul D. (1995). The Benefits of Budo. The Development and Psychology of Bushido and Budo. Southwest Texas State University
