Kan man forstå judo uten å forstå filosofien bak?

Sist oppdatert 29.03.2025.

Hva betyr egentlig begrepene seiryoku zenyo og jita kyoei? Og hvorfor insisterte Jigoro Kano på at judo ikke bare var en kampform, men også en vei til personlig og sosial utvikling?

Jigoro Kano (1860–1938) er kjent som den som grunnla judo. Men han var mye mer enn grunnleggeren av en kampform. Han var også en ivrig pedagog, samfunnsreformator og filosof. Han skrev om moral og etikk allerede 26 år gammel – på en tid da Japan nettopp hadde åpnet seg for vestlig filosofi og vitenskap.

Kano var ikke opptatt av kamp for kampens skyld. For ham var judo et middel til å utvikle hele mennesket – fysisk, mentalt og sosialt.

“Å perfeksjonere seg selv for å kunne bidra til samfunnet – det er målet med judo.”
– Jigoro Kano

Seiryoku zen’yo – den beste bruken av energi

Seiryoku zen’yo betyr noe sånt som “mest mulig effektiv bruk av energi”. Enkelt forklart handler det om å bruke motstanderens kraft til egen fordel. Men Kano mente at dette ikke skulle begrense seg til kampformer; det skulle gjelde alt i livet: Hvordan vi bruker tiden vår, hvordan vi tenker, hvordan vi snakker, handler og opptrer i møte med andre.

Direkte oversettelse: “Mest mulig effektiv bruk av energi”

Da Kano etablerte Kodokan i 1882, underviste han ikke bare i kast og bakketeknikk. Det ble også holdt foredrag om kosthold, søvn, hygiene og moral på Kodokan. Mange elever fikk høre like mye om “hvordan være et godt menneske” som om hvordan man utfører en perfekt seoi-nage.

“Den sanne betydningen av judo er ikke å beseire en motstander, men å overvinne deg selv.”
– Jigoro Kano

Jita kyoei – gjensidig velferd og nytte

Det andre sentrale begrepet i Kanos filosofi er jita kyoei – som betyr “selv og andre – felles blomstring”. Begrepet består av fire tegn: 自他共栄

Hvis vi setter alt dette sammen til jita kyoei (自他共栄), så betyr det “selv og andre, felles blomstring” eller litt friere: “Gjensidig velstand mellom deg og andre”, “å vokse sammen med andre” eller “gjensidig nytte og utvikling for både meg og deg”.

Ikke bare utvikle deg selv, men gjør det på en måte som også hjelper andre. Samfunnets fremgang skjer gjennom gjensidig vekst.
– Jigoro Kano

Jigoro Kano var inspirert av vestlig tankemåte, men formulerte tankene i et språk og en form som passet japansk moral og kulturarv. Tanken er at judo ikke bare skal gjøre deg sterk og dyktig, men at du skal bruke det du lærer til å hjelpe andre. Det handler om samarbeid, ikke bare konkurranse.

“Et menneske som søker å bli sterk uten å tenke på andre, er som en grein som vokser raskt, men visner tidlig.”
– Jigoro Kano

I praksis ser vi dette hver gang vi trener judo med en partner. Vi hjelper hverandre til å bli bedre. Uten uke, ingen tori. Uten tori, ingen uke. Det er en balanse – et samspill.

Filosofien i dag

I moderne judo blir det ofte stort fokus på det tekniske og konkurranse. Vi trener hardt, forbereder oss til stevner, jobber mot nye belter. Men kanskje vi noen ganger glemmer hvorfor vi gjør det?

Jeg synes at mange av de gode samtalene før og etter trening ofte handler om mer, eller i alle fall noe annet, enn teknikk og kamp. Da snakker vi kanskje om liv (og død), politikk, interesser og opplevelser. Samtalene er preget av respekt, samhold og utvikling – i en eller annen form. Da handler det om jita kyōei, selv om vi ikke alltid bruker det ordet.

Judo er ikke bare for kroppen. Den er også for hjertet og sinnet.
– Jigoro Kano

Kan man forstå judo uten filosofien?

Du kan bli flink teknisk. Du kan vinne kamper. Men uten å forstå hva seiryoku zen’yō og jita kyōei handler om, går du glipp av noe viktig. Judo er ikke bare kampkunst; det er en måte å leve på.

Neste gang du er i en dojo, kan du jo ta deg en ørliten mental pause. Tenk litt over hvordan du bruker kreftene dine.
Hvem hjelper du, hvem støtter du, hvem er du en god uke for? Kan du få enda mer utbytte av judotreningene ved å hjelpe de de trener med? Da er du kanskje i ferd med å nærme deg judo slik Jigoro Kano så det for seg.

Kilder

• Gatling, L. (2021). The origins and development of Kanō Jigorō’s jūdō philosophies. The Arts and Sciences of Judo, 1(2), 50–63. International Judo Federation.
• Brousse, M. (2021). The Judo Moral Code or the Western “Re-Japanisation” of Modern Judo. The Arts and Sciences of Judo, 1(2), 21–29.
• Green, T. A., & Svinth, J. R. (2010). Martial arts of the world: An encyclopedia of history and innovation. ABC-CLIO.
• Yamada, S. (2001). Shots in the Dark: Japan, Zen, and the West. University of Chicago Press.
• Kano, J. (u.å.). Sitater av Jigoro Kano. AZQuotes.