I judo bruker vi ofte begrepet waza, og det oversettes gjerne med teknikk. Ukemi-waza er fallteknikk, sutemi-waza er offerteknikk og te-waza er armteknikker, bare for å ta noen eksempler. Men Japan hadde ikke vært Japan, om vi slo oss til ro med det. For selvsagt ligger det mer bak begrepet waza enn at vi kan oversette det direkte til teknikk.
Ifølge Nihon Kokugo Daijiten, populært kalt Nikkoku, den største japanske ordlista som noen gang er utgitt, betyr waza «en handling med en ektefølt mening». En annen ordbok, Shogakukan, ramser opp åtte ulike definisjoner av begrepet:
- En tydelig og bevisst handling eller hendelse
- En bevisst utførelse av en handling, dyd eller prestasjon
- En buddhistisk seremoni eller rituale, en buddhistisk minnestund
- En vanlig handling utført for å oppfylle en hensikt, et oppdrag, en jobb eller et yrke.
- En hendelse, en sak, noe som skal henlede oppmerksomheten i retning av spesielle forhold eller betingelser.
- Kunst, ferdighet, teknikk, dyktighet
- Formelle ferdigheter og teknikker, spesielt for sumo, judo og kendo.
- En forbannelse, skade
I denne ordboka listes det også opp, ikke mindre enn 7 tegn for det samme begrepet: 業, 技, 工, 伎, 芸, 術 og 幹. Alle disse tegnene leses på samme måte når de står alene, nemlig som waza. Men de har ulike konnotasjoner eller betydninger når de er oppført i sammenheng med andre tegn.
Tre av disse tegnene er spesielt interessante i judosammenheng. Det er 技 (gi) som gjerne assosieres med manuelle yrker, håndarbeid og ferdigheter. 術 (jutsu) som forbindes med konkrete teknikker, metoder og framgangsmåter. Og, sist, men ikke minst er det tegnet 業 (karma) som gjerne leses mer handling enn som teknikk.
Kilde
Bilde
- Johnson Barros, CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0, via Wikimedia Commons
