Sist oppdatert 12.11.2024.

Hvert år arrangerer Det internasjonale judoforbundet, IJF, verdens judodag (World Judo Day) den 28. oktober på selveste bursdagen til Jigoro Kano. Tema for dagen er ulikt fra år til år, og i 2024 var tema velvære.

Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at velvære er viktig både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Det er det lett å være enig i, og for oss som driver med judo er det ekstra lett å nikke anerkjennende til dette!

Det er nemlig sånn at én av de to aller mest grunnleggende læresetningene i judo handler om individet, samfunnet, gjensidighet og velvære, nemlig:

Jita-kyoei!

Det betyr, mer eller mindre direkte oversatt gjensidig velvære og nytte.

Hva er velvære?

Verdens helseorganisasjon mener at det er fem faktorer som er ekstra viktige når det gjelder å fremme unge (og eldre) menneskers følelse av velvære, og disse fem er:

• God helse og optimal ernæring
• Tilknytning, positive verdier og bidrag til samfunnet
• Sikkerhet og et støttende miljø
• Læring, kompetanse, utdanning, ferdigheter og ansettbarhet
• Selvbestemmelse og motstandskraft.

Eller som det internasjonale judoforbundet omtaler det:

Velvære handler ikke bare om fravær av sykdom. Det er snakk om en kompleks kombinasjon av en persons fysiske, mentale, følelsesmessige og sosiale tilstand. Velvære har en tydelig kobling til lykke og tilfredshet med livet. Kort sagt, velvære kan beskrives som hvordan du føler at du selv har det og hvor fornøyd du er med livet ditt.

I forbindelse med Verdens judodag, World Judo Day, 28. oktober 2024, lanserte IJF de følgende fem punktene som viktige når man skal legge til rette for velvære blant judoutøvere:

• Fysisk velvære
• Mental velvære
• Følelsesmessig velvære
• Holistisk velvære
• Sosial velvære

Fysisk velvære

Fysisk velvære handler først og fremst om å ta vare på kroppen sin. Judotreningen er i seg selv et viktig bidrag til fysisk helse. Selvsagt! Men dette handler ikke kun om fysisk trening, selv om det er viktig. Vel så viktig er det å forsøke å ha et balansert kosthold, få nok søvn og – og dette glemmer man ofte – å unngå skader.

Dette punktet stemmer også godt overens med rådene fra WHO om å legge til rette for «god helse og optimal ernæring». I tillegg er det nok det punktet som er enklest å koble sammen med trening generelt og judo spesielt.

ALLE som har deltatt på en judotrening har garantert følt på velvære både underveis og etter endt økt! Og dette understreker også poenget til Verdens helseorganisasjon: Informasjon om og muligheten til å utvikle fysisk velvære må være lett tilgjengelig for alle. Et lavterskel treningstilbud i nabolaget vil bidra til dette.

Her mener jeg at vi som driver med judo kan være ganske stolte. På en judotrening er selvsagt alle velkomne, også i aldersgrupper der andre idretter (hørte jeg lagidretter begynner å differensiere tilbud). I tillegg har de fleste judoklubber, kanskje alle, så lav treningsavgift at det er mulig for alle å delta. Det kan ikke alle andre idretter si.

Mental velvære

Mental velvære kan også kjennes igjen i WHOs definisjon av velvære. Punktet som handler om selvbestemmelse og motstandskraft har mange fellestrekk med mental velvære, og som det er lett å se, så henger alle disse punktene tett sammen, uansett.

Meditasjon, såkalt mindfulness, eller en enkel mokuso på slutten av hver treningsøkt vil bidra positivt til den mentale velværen. Hør gjerne på episode 85 som rett og slett het «Mokuso». Der får du tips om hvordan du kan legge til rette for en god samling på slutten av hver treningsøkt.

Følelsesmessig velvære

Dette punktet har mange fellestrekk med mental velvære, men her er fokuset kanskje mer på å mestre følelser. Det kan for eksempel handle om å kunne kontrollere sterke følelser – enten på trening og i konkurranse, eller i livet for øvrig.

Her, som i de fleste tilfeller, handler det om å finne en god balanse mellom å vise følelser og å holde følelsene i sjakk. Er du en god eller dårlig taper? Er du en god eller dårlig vinner? I judo handler det ofte om å ta hensyn til den du trener med. Er du flink til det? Er du en god uke?

Holistisk velvære

Helse og velvære handler ofte om å se helheten, og om å se på hvert menneske som en sum av fysiske, mental, følelsesmessige, sosiale, intellektuell og åndelige faktorer.

Ofte snakker judofolk om #judoforlife eller #judoforall, og det passer godt i denne sammenhengen. Judo tilbyr oss mange muligheter i livet. Det kan være å bidra på trening i falltrygghet for eldre, knøttejudo for de minste, konkurransetrening for dem som vil satse, dommerkurs for de som er interessert i den slags og mye, mye mer. Her passer virkelig slagordet: Alle skal med!

Sosial velvære

Sosial relasjoner handler om trygge og meningsfulle interaksjoner med andre. Det kan være med familie, kjærester, venner, treningspartnere, trenere, lærere, kolleger og andre personer. Tilhørighet er et stikkord som gjerne brukes i sammenheng med sosial velvære.

Dette kan man jobbe for med konkrete tiltak i hver enkelt judoklubb. Det kan være snakk om sosiale sammenkomster, pizzakvelder, nattrening, jentesamlinger, julebord og så videre. Det handler på mange måter om følelsen av å være en del av samfunnet. Bidrar judoklubben til å gjøre lokalsamfunnet bedre, og er du som judoutøver eller -trener/-leder en del av det?

I tillegg kan det handle om større tiltak som Judo for fred der man bruker judo, for å skape trygghet og velvære i deler av verden der begge deler er mangelvare.

Har velvære og judo noe med hverandre å gjøre?

Alt dette er jo vel og bra. Det er lett å være enig om at såkalt velvære er viktig, og det er også lett å mene at judo kan bidra positivt. Men kan man komme seg et hakk forbi det å mene noe? Finnes det for eksempel forskning som kan bekrefte at judo bidrar positivt til følelsen av velvære?

Det finnes mange undersøkelser som kobler fysisk aktivitet med begrep som velvære og mental helse. Men forskning som kobler judo og velvære finnes det ikke så mye av – i alle fall ikke når det gjelder den utvidete forståelsen av begrepet. Da tenker jeg på velvære som mer enn den fysiske komponenten.

Men det finnes noe. David Matsumoto er en anerkjent psykolog, forfatter, forsker og – ikke minst – judoutøver. Han er ekspert på nonverbal kommunikasjon, har skrevet mer enn 400 fagartikler og har 8.dan i judo. I 2021 ble han innlemmet i United States Judo Federation (USJF) Hall of Fame. Matsumoto har også skrevet flere bøker, blant annet The thrill of victory and the agony of defeat som er blant mine favorittbøker om judo. Dette er en mann som har greie på judo.

I 2005 skrev Matsumoto en artikkel sammen med Jun Konno som konkurrerte og vant mange internasjonale konkurranser for Japan i +95kg og åpen klasse på 1990-tallet. Det er med andre ord ingen hvem som helst i judoverdenen som står bak denne forskningen.

• Studien undersøkte forholdet mellom deltagelse i judo og livstilfredshet og livskvalitet.
• 90 amerikanske ungdommer deltok i studien.
• Judotrening var positivt korrelert med flere livstilfredshets- og livskvalitetsindekser.
• Resultatene ble ikke påvirket av demografiske forskjeller som kjønn, alder eller skoletype.
• Judoutøverne var generelt lykkeligere enn andre i så å si alle indekser som ble undersøkt.
• Jo lenger deltagerne hadde trent judo, desto høyere skårte de på velvære og livstilfredshet.

Andre undersøkelser har vist noe av det samme. Artikkelen til Matsumoto og Konno ble skrevet i 2005, men en fagartikkel fra 2017 viser den samme tendensen. Her besto utvalget av 26 utrente barn mellom 7 og 14 år. Disse deltok på gjennomsnittlig 28 judoøkter i løpet av 1 år. Resultatene viste at judotreningene hadde mange positive effekter:

• Betydelige forbedringer i fysisk form: Deltagerne viste signifikante forbedringer av balanse, muskelmasse og benstyrke etter 12 måneder med judotrening.
• Bedre psykisk velvære: Deltagerne viste betydelige reduksjoner når det gjelder psykiske helseplager, adferdsproblemer og konflikter med jevnaldrende.

⠀Det som også var påfallende med funnene i denne undersøkelsen var at de som sluttet på judo, ganske raskt fikk utfordringer knyttet til helse, atferd og sosiale relasjoner igjen.

Det finnes flere undersøkelser som bekrefter det disse to fagartiklene konkluderer med, men disse to er det som går aller mest spesifikt inn på begrepet velvære. Andre undersøkelser omtaler gunstige effekter som bedre fysisk form, mindre stress og mer indre ro. Summen av disse effektene er jo helt opplagt økt velvære.

Kilder

• Geertz, W., Dechow, A. S., Pohl, E., Zyriax, B. C., Ganschow, R., & Schulz, K. H. (2016). Physical and psychological well-being in overweight children participating in a long-term intervention based on judo practice. Advances in Physical Education, 7(1), 85-100.
• Matsumoto, D., & Konno, J. (2005). The relationship between adolescents’ participation in judo, quality of life, and life satisfaction. Research Journal of Budo, 38(1), 13-26.
• Messner; Nicolas (2024). WJD 2024 (3): Emotional Wellbeing
• Messner; Nicolas (2024). WJD 2024 (4): Holistic Wellbeing
• Messner; Nicolas (2024). WJD 2024 (2): Mental Wellbeing
• Messner; Nicolas (2024). WJD 2024 (1): Physical Wellbeing
• Messner; Nicolas (2024). WJD 2024 (5): Social Wellbeing
• Messner, Nicolas (2024). World Judo Day 2024 – WELLBEING
• Ross, D. A. mfl. (2020). Adolescent Well-Being: A Definition and Conceptual Framework. Journal of Adolescent Health, 67(4), 472–476
• Szabolcs, Z., Csala, B., Szabo, A., & Köteles, F. (2021). Psychological aspects of three movement forms of Eastern origin: a comparative study of aikido, judo and yoga. Annals of Leisure Research, 26(1), 44–64
• WHO (u.a.) Adolescent Well-being Measurement Expert Consultative Group
• WHO (u.a.) Promoting adolescent well-being
• WHO (u.a.) Promoting well-being
• Wikipedia (2024). David Matsumoto
• Wikipedia (2024). Jun Konno