Sist oppdatert 22.10.2023.
Aikido dreier seg mye om energi, sirkulære bevegelser, tyngdeoverføring og balansebrudd. Aikido ble grunnlagt av Morihei Ueshiba (1883-1969) som levde samtidig med Jigoro Kano. Disse to skal ha møtt hverandre ved noen anledninger, og Jigoro Kano skal blant annet ha uttalt at aikido var det han
drømte om at judo skulle være.
Ai kan oversettes med harmoni eller enhet. Ki betyr livskraft eller universell energi. Utvikling og bruk av ki er kjernen i aikido. Do kan oversettes med vei eller metode/prinsipp.
Teknikker i aikido
I aikido er kontakten (kimsubi) mellom de to utøverne særdeles viktig. Det er nettopp i kontaktpunktet at overføringen av energi finner sted. Dessuten er aikidoka særdeles dyktige i et annet judoelement, nemlig tai sabaki (forflytning).
Selve teknikkutvalget består for det meste av kast som utføres fra stående eller knelende posisjon. I tillegg kan en aikidoutøver boltre seg med et stort antall leddlåser.
Aikido er langt fra så fysisk krevende som judo. Man fokuserer gjerne på å følge eller forlenge motstanderens bevegelser og dette krever ikke så mye styrke som en ordinær judotrening. (Da denne artikkelen ble publisert for første gang i 2007, fikk jeg mange kommentarer på dette avsnittet. De fleste som kommenterte, mente at aikido kan være vel så fysisk krevende som judo.)
Ukemi er om mulig en enda større og viktigere del av en typisk aikidoøkt enn det er i judo. De gangene jeg har trent aikido har det ikke vært uvanlig at økta har startet med 20 minutter ukemi-waza.
Morihei Ueshiba og oppvisninger
Morihei Ueshiba levde samtidig som Jigoro Kano, og disse to sentrale personene i japansk kampformhistorie møtte hverandre ved noen anledninger.
Jigoro Kano utviklet, som vi vet, judo. Morihei Ueshiba utviklet kort fortalt aikido som på mange måter ligner på judo.
Uansett, Morihei Ueshiba ble i 1941 invitert til den keiserlige dojoen, Sainenkan, for å holde en oppvisning i aikido til ære for keiserfamilien. Aikido var fortsatt en relativt ny kampform og keiseren var nysgjerrig på hva dette kunne se ut som når selveste Ueshiba demonstrerte teknikkene.
Ueshiba nektet med følgende begrunnelse:
Jeg kan ikke vise keiseren uærlige teknikker. I aikido dreper vi motstanderen med et eneste slag. Det er en falsk teknikk hvis motstanderen kastes i bakken, for så på behagelig vis å reise seg igjen, og attpåtil angripe på nytt. Når det er sagt, kan jeg heller ikke gå rundt å ta livet av studentene mine.
Morihei Ueshiba
Morihei Ueshiba nektet altså å presentere en løgn overfor keiseren. Keiseren svarte at han virkelig ønsket å se denne løgnen utspille seg, og Ueshiba gikk etter hvert med på å vise teknikkene sine – uten å ta livet av noen.
Dette eksemplet tydeliggjør egentlig bare det alle vet: Enhver demonstrasjon av kampformer er i bunn og grunn en løgn, og man kan på mange måter aldri demonstrere teknikkene fullt og helt. En oppvisning i kampformer er nødt for å være en slags avtale mellom de som utfører teknikkene og publikum om at vi viser teknikkene på den måten som er forsvarlig, men som samtidig gir en god representasjon av hva, for eksempel, judo går ut på – eller aikido som i dette tilfellet.
Min mening om aikido
Aikido kan være et nyttig bekjentskap for judoutøvere. Særlig det store fokuset på balansebrudd ved hjelp av tai sabaki kan være noe å ta med seg. Det er heller ikke dumt å få seg en skikkelig økt med fallteknikk en gang i blant. Intensiteten er nok en del lavere enn på en typisk judoøkt.
Må argumentere litt jeg… Jeg trente først 3 år judo og har nå trent 3år aikido, hvis jeg nå stikker innom en judotrening opplever jeg intensiteten som lavere enn på aikidotrening. Det er alt etter hva du, som utøver, legger i det!
Det høres ut som om du har mye mer erfaring enn meg når det gjelder aikido. Jeg er enig i at det har mye å si hva man selv legger inn av innsats på treningen.
Det er vel gjerne slik at erfarne utøvere klarer å ha en høyere intensitet enn nybegynnere (som meg i aikido). Men jeg tenker likevel at dette med å forlenge bevegelsen til motstanderen ikke krever like mye styrke som på en judoøkt.
Jeg forstår at pulsen kan bli høy på en aikidoøkt også. Men den utmattelsen man føler etter en hard judoøkt, har jeg ikke opplevd på aikido, karate eller taekwondo for den del.
Hvilke deler av aikidotreningen er spesielt intensivt? Opplys en nybegynner. 🙂
Jeg vil si at mye av forskjellen er at du på judotrening, når det trenes teknikk og ikke randori, er veldig aktiv som tore men mye mindre aktiv som uke. På aikidotrening må jeg være like aktiv, hvis ikke mer aktiv, som uke enn hva jeg er som tore. Jeg er heller ikke så sterk, så jeg må jobbe hard med teknikk uansett hva jeg trener.
Det tenkte jeg faktisk ikke på, men det er et godt poeng! Uke jobber mer i aikido når det er snakk om innlæring av teknikker – i alle fall i den første fasen. Takk for tipset. 🙂
Jeg vil si at aikido er krevende hvis du VIL det skal være det , og trener fysisk selv det VIL hjelpe hvis du vil trene aikido som en BUDO.
men som regel siden aikido ikke er i budo form når det gjelder treningene .. så får vi ikke krav om å ta armbøyninger og løft..
når jeg blir sensei skal jeg sette inn fysisk trening for for meg er trening som budo viktig.
Det høres spennende ut. Jeg skjønner at aikido kan være krevende, men jeg skjønner ikke helt hva du mener med at man kan trene aikido som budo. Mener du at man skal ha mer fri trening (som randori i judo)?
budo har 2 originalt 1 betyr å stoppe spydet 2 betyr krigs vei
senere ble budo oversatt til “kampsport”
Jeg mener egentlig att aikido kan oversettes til aikijujutsu lignende , hos en som vil gjøre det på den måten. En god exempel på dette er isoyama sensei , som måtte utdøve en sterkere aikido fordi han hadde plikt til å undervise aikido til større og sterkere amerikanere etter krigen.
Det er med denne tanken at jeg sier , trening fysisk kommer ann på hvordan og til hvilken grad av seriøsitet du vil kunne bruke aikido…aikido trenger muslker selv om man “ikke” bruker dem .
Foreksempel , når vi gjør KI trening og har SHOMEN kontakt og må dytte gjennom og inn hos hverandre og alikevell beholde en sirkel, så kan du sammenligne det med en hånds tricep trening.
I kokyoho treninger så bruker man mange støtte muslker og muslker , ute at det er en direkt vinkling inn i uke , så det er en harmoni pga bevegelsene av alle muslkene og støtte muslkene i en viss retning , samme retning av UKEs Ki .
Selv om Uke generer mye av kraften , men i en riktig utført teknikk , i mine øyner så må Nage klare å balansere og redirigere , da må han være sterk i bein, armer og hofte.. kansje det er ofte derfor mange av aikido visninger ser ganske slappe og uveldannet ut, jeg synes det er også synd at mange ikke står i en eller annen kamae i enkelte steder hvor det er nødvendig.. jeg synes også det er synd at aikidoka ikke angriper som de skal og når de faller så har de en veldig likegyldig instilling til at “dette er krig”
Det er viktig at aikido utdøvere angriper og opptrer som om de er i krig , selv om det bare er oppvisning, folk idag klarer ikke å værdisette grunnlaget av aikido , som er aikijujutsu en krigers vei.
Jeg håper jeg blir så bra at jeg kan gjøre dette riktig.
Dette kan kanskje også ha noen med seishin toitsu å gjøre?
Jeg liker pai og judo bedre en brus og aikido
-Harold Dies
Og jeg liker judo og aikido bedre enn pai og brus. 🙂
Jeg synes dette var en bra basic artikkel om Aikido, Arne.
Når det gjelder intensitetsnivå, så er judo generelt sett mye tøffere på alle trinn.
La meg prøve å forklare gjennom et eksempel:
En av Koichi Tohei (10. dan) sine viktigste innsikter kom da han var helt og totalt utslitt, og bare måtte ”gjøre det beste ut av det” i en trening. Da ble han meget overrasket over at teknikkene han hadde memorisert i kroppen, fungerte ekstremt bra. Han følte virkelig at han ikke måtte bruke mye muskelstyrke, men at teknikkene var effektive i seg selv. Han hadde på en måte ”stått i veien” for Aikidoens dypeste hemmelighet. Det ironiske og kontrastfylte i å aktivt å prøve å kontrollert slappe av mot angrep.
Det er vanskelig. Men det var der teknikkenes egentlige kraft lå, med Aikidoens prinsipper/konsepter til grunn.
Så derfor er min simple teori at nybegynnere innen Aikido (som oftest under 5 års trening faktisk), vil bruke for mye unødvendige krefter i treninga. Judo er alltid ekstremt svettefremkallende. Aikido er på et høyt nivå ikke det. Hvis noen her føler det er omvendt, så gå i gjennom treninga di. I Aikido er det meget subjektivt. Det som ser ut for andre at tar mye krefter, kan være elegant og teknikk-drevet. Du føler det best taktilt i egen kropp.
Dette var bare min mening. Fin side Mr. Midtlund. Keep up the good work.
Takk Ryan. Alltid hyggelig med skikkelige tilbakemeldinger.
Bare hyggelig 🙂 Forøvrig vil jeg anbefale Aikido som en måte å få kontakt med sin egen finmotorikk, kroppsbeherskelse og balanse på. Hvis man er helt aggresjons- og striking-fokusert, så representerer Aikido noe totalt annerledes når det gjelder å bruke hele sin kropp i selvforsvar.
Fotarbeid er ekstremt viktig og, og i Aikido er dette essensielt. Når man tenker i form av at angrep er energi med en viss retning, så ser man logikken i å ikke alltid konfrontere denne energien. I all annen kampsport/kampkunst, så bryter man mot dette, men i Aikido er unngåelse første mål.
Treningsmetodene er ikke optimale, men hvis man setter treningen i et pragmatisk lys, så kan man få mye nytte ut av det. Aikido er et genialt system konseptuelt sett, men man må finne ut av applikasjonene i den moderne verden selv.
Jeg kan si det veldig enkelt, selv dans krever muslker.. få en judo utdøver å danse persisk dans i bare 30 min, jeg kan love deg at han får slitne armer … faktisk så får de som HAR muslker MER vondt og slites lettere ut (ja de kan holde ut lenger selvfølgelig hvis de holder på)
Med det sagt så vil jeg også si NOKK ENGANG det handlder veldig mye hva HVERT enkelt person krever av sin egen trening ..
Jeg har sett fra slappe studenter til dedikerte , til fokuserte osv
Det er en grunn til at folk fra andre discipliner kommer til aikido og det er ikke bare å “føle sin indre meg ” eller noe.. de synes det er tøft rett og slett, og seriøst.
Jeg iriterer meg ikke over det , men de ter leit at folk altid vil koble aikido med en konsept som de ikke engang forstår..
yes , Arne !
jeg viste ikke om dette , men nå vet jeg .. og du kan oppsumere hva jeg sier i
Seishin toitsu
I den form av at man vil leve opp til den samurai ånden , og være våken og fokusert som det sies i den grad at det går ann å se på deg som en ekte UKE eller NAGE
For å nå dette så kan man tenke seg at fysisk trening er eget ansvar utenfor dojoen også.
Vi hadde faktisk før timer hvor vi måtte ta armbøyninger og mage trening, men når vi fikk mange studenter og mindre tid så finnes det ikke mer i vår dojo…
jeg har da tatt ansvar selv å trene for å ha :
1. riktig posture
2. styrke i bevegelse
3. sterke støtte muslker
4. sterk kropp for å falle på
5. min egen selvtillit
6. viser dedikasjon og styrke
jeg synes nr 1 er det som folk glemmer i aikido og jeg synes det er viktigst , å altid ha en eller annen form for kamae slik at du ikke ser ut som en SAU på matten
alt dette er egentlig fellesnevner for fleste kamsport, og selv om det IKKE finnes så traditionelt i AIKIDO mer så BETYR DET IKKE at aikido IKKE krever det aven seriøs student..
jeg tror spørsmålet ditt er meget besvart
Hei Arne, fin artikkel!
Jeg har enda et par kommentarer ang intensitet på aikidotrening.
Det politisk korrekte svaret fra Aikido-miljøet er “det er hva du selv legger i det”. Dette blir litt for enkelt. Min erfaring er at det er både hva du selv legger i det og klubbkulturen i dojoen din og nivået på parteren du trener med.
Hvis instruktøren legger opp til rolig trening, eller hvis den\de du trener med ikke er trygg på ukemi, så begrenser tempoet seg litt. Man kan ikke alltid gi “bånn gass”.
Men hvis to viderekomne aikidoutøvere trener intenst sammen, så får spesielt uke god styrketrening i bein/hofte/mage samt kondistrening. Det å bytte på å være skikkelig aktiv uke er god intervalltrening.
Når man har kommet forbi nybegynnerstadiet ønsker man imidlertid å aktivt unngå å bruke unødvendig råstyrke i overkroppen, så det begrenser seg litt hvor mye trening man får i bryst, armer og skuldre på vanlig trening. Jeg er enig med Nima i at det å være i generelt god form er et stort pluss for aikidoutøvere, men det er ikke spesielt vanlig med dedikert styrketrening i norske dojoer (utover det man får av vanlig teknikktrening, som beskrevet over). Dette er vel imidlertid mer vanlig i norsk Judo?
Magefølelsen min sier derfor at man får langt bedre styrke og kondis-trening av en gjennomsnittlig norsk judo-trening enn en gjennomsnittlignorsk aikido-trening.
Men så kan det jo forekomme unntak i begge stilartene. 🙂
Jeg er så enig med thomas .
Jeg vil pålegge at jeg prøvde en bokken (tror det er trening sverd) OG DEN VAR TUNG !
Jeg er en eller kansje sterkeste i min dojo og jeg synes tresverdet var overdreven tung for å være et våpen!
Jeg tror ikke det er lurt å gå uten styrke trening når man skal fekte med 2kg ,lang sverd.
Jeg kan fortsatt ikke forestille meg hvordan en sammurai sverd skal være så tung som det treningsverdet , og det får enn til å lure på hvorfor treningene er så lette.
– Nima Naghibi
Hva er greia med våpen i aikido? trener de fleste med eller uten våpen? er ikke våpen ganske tåpelig i dagens moderne samfunn???
Personlig er jeg ikke så opptatt av våpentrening, men hvis man skal trene kampformer ut fra nytteverdien i et moderne samfunn, mener jeg at det ikke blir så mye å velge mellom.
Jeg trener kampformer fordi jeg synes det er en god treningsform, fordi jeg er opptatt av japansk kultur og historikk, og fordi det er snabla gøy! 😀
Nå har ikke jeg trent aikido så veldig lenge (snart to år), men jeg har merket meg noen punkter rundt våpentreningen som kanskje vil svare på noen spørsmål her. Punkt 1-3 mer eller mindre samme ting sagt tre ganger, men jeg skal prøve å bryte det opp litt.
(Og for å gjøre det enda enklere så sier jeg ‘trekjepp’ i stedet for ‘bokken, jo og/eller tanto’).
1) Balanse og fotføring.
Jeg vil påstå at god balanse er det aller viktigste elementet i enhver aikidoteknikk, selv om du er uke eller tore. Og det å trene med trekjepp alene eller med andre gir deg god trening på det å gå riktig og holde god balanse. God (og dårlig) balanse vil vise seg veldig godt i våpenteknikker, og samt at vanskelighetsgraden går litt opp når man skal holde styr på en trekjepp eller to samtidig som man gjør en teknikk.
2) Teknikk.
Mange teknikker i aikido vil ha et ’speilbilde’ i våpenbruk, og vice versa. Det å legge inn en trekjepp i en teknikk vil ofte vise hva du gjør galt/riktig i teknikken. Og omvendt vil f.eks. god suburi (hogg) med trekjepp reflekteres positivt i aikidoteknikker uten våpen.
3) Mening.
Mange teknikker i aikido virker rare og litt uforståelige. Selv er jeg ofte full av spørsmål som ‘hvorfor går man slik?’, ‘hvorfor legger man hånda der?’, ‘hvorfor griper man slik?’ osv. Veldig ofte har disse spørsmålene et svar i våpentreningen, underlige detaljer i en teknikk vil gjerne gi perfekt mening når du dytter inn en trekjepp i den.
4) Sist, men ikke minst. Det er gøy! Våpentreningen gir en positiv variasjon i treningen, samt at det er noe veldig tilfredstillende med det å avvæpne noen som kommer mot deg med en trekjepp.
Slik ellers må jeg si at det er ei fin side dere har her. Planlegger selv å begynne med judo ved siden av aikidoen i veldig nær fremtid. Jeg tror også at det vil påvirke min aikido i en positiv retning. 🙂
Takk for fyldig kommentar, og tusen takk for rosende ord. Jeg gjør så godt jeg kan 🙂