Hvis du noen gang har lurt på om det faktisk går an å leve av å konkurrere i judo, er du langt fra alene. Det er et spørsmål mange judoutøvere stiller seg, enten de nettopp har begynt å hevde seg nasjonalt, er i ferd med å ta steget opp i seniorklassen, eller går rundt med en drøm om OL. Judo er en sport som krever enorm dedikasjon, daglig disiplin og ofte store økonomiske ofre. Men hva gir sporten tilbake, rent økonomisk?
I denne artikkelen prøver jeg å se litt nærmere på hvordan økonomien i toppjudo fungerer – både globalt og i Europa – og hva som skiller de ytterst få som faktisk klarer å leve av sporten, fra det store flertallet som må kombinere trening med jobb, studier og frivillig arbeid.
Stor prestisje, men lite penger
En judoutøvers mest konkrete og direkte inntekt kommer fra premiepenger i konkurranser. Den internasjonale judotouren (IJF World Tour) består av turneringer som Grand Slam, Grand Prix, VM (verdensmesterskap) og OL (Olympiske leker). Her er det pengepremier å hente til de beste utøverne.
Men summene er relativt beskjedne sammenlignet med idretter som fotball, tennis eller golf. For eksempel gir en seier i en IJF Grand Slam-turnering omtrent €5 000 i premiepenger til utøveren (gullmedalje), mens sølv gir €3 000 og bronse ca. €1 500 (2024 Judo Grand Slam Paris – Wikipedia).
Madison Keys vant Australian Open 2025 i tennis, og det gjorde henne 2,15 millioner dollar rikere!
I VM er beløpene noe større: verdensmesteren 2024 mottok rundt $28 000 i premiepenger, sølvvinneren fikk $16 000 og bronsevinnerne ca. $8 700. IJF belønner også de som vinner jevnt og trutt, eller som befinner seg på de øverste plasseringene gang etter gang. Siden 2016 har de utbetalt en årlig bonus på $10 000 til hver judoka som avslutter året rangert som nummer 1 i sin vektklasse.
Totalt sett kan en eliteutøver som vinner flere turneringer i løpet av året samle seg en ganske betydelig sum penger. Men det altså kun de som vinner gang på gang, som tjener noe som ligner en grei årslønn. Christa Deguchi fra Canada toppet inntektslista i 2023 med cirka 63 000 euro fra konkurranser alene. Det begynner å nærme seg en vanlig lærerlønn.
Men dette er unntaket, ikke regelen. For de fleste dekker ikke premiepengene verken treningskostnader, utstyr eller reiser. Mange utøvere betaler selv for reiser, treningsleirer og medisinsk behandling – eller de er med i ordninger der judoklubben eller judoforbundet dekker deler av utgiftene. Sammenlignet med andre OL-idretter er judo langt, langt nede på lista når det gjelder økonomisk gevinst.
En annen direkte inntekt for judoutøvere kan være bonuser for mesterskapsmedaljer. Selv om verken IJF eller IOC betaler ut premiepenger for en olympisk medalje, har mange nasjoner ulike ordninger for dette. Disse utbetalingene kan være svært betydelige for en utøver som vinner OL- eller VM-medalje. Summene varierer enormt fra land til land. I noen land kan en olympisk gullmedalje gi en symbolsk sum, mens andre land kan en medalje sørge for at du har det godt livet ut.
For eksempel vant italienske Fabio Basile gull i Rio 2016 og mottok €150 000 statlig bonus, mens Kosovos Majlinda Kelmendi (gull i 2016) fikk premie både fra Kosovo og betydelig støtte via internasjonale sponsoravtaler etter sitt historiske gull. Kelmendi ble ambassadør for judo og fikk bl.a. støtte fra IJF – i tillegg til æreslønn i hjemlandet.
Medaljer gir deg kanskje heder og ære, men ikke nødvendigvis mat på bordet.
– Shapouri, 2024
Sponsing og annen støtte
Mange forbinder toppidrett med sponsorpenger. Men i judo er sponsing forbeholdt noen få. Teddy Riner er et unntak – han har hatt avtaler med blant annet Under Armour og franske banker. Det samme gjelder enkelte japanske og franske OL-vinnere.
Men for de fleste er realiteten en annen: Kanskje får du en gratis judodrakt, litt reisestøtte, eller rabatt på treningsutstyr. Uten medieeksponering og publikumsinteresse er det vanskelig å tiltrekke seg kommersielle sponsorer. Noen forsøker seg med crowdfunding eller sosiale medier, men det er tidkrevende og gir sjelden varige inntekter.
Og husk: selv i OL er det kun et mindretall av utøverne – på tvers av idretter – som tjener nok til å leve av idretten. Ifølge flere undersøkelser, inkludert fra Indeed og Town & Country, er det vanlig at olympiere har ekstrajobber ved siden av (Shapouri, 2024).
Nasjonal støtte – redningen for mange
Ettersom judo sjelden eller aldri gir store inntekter, er mange utøvere avhengige av støtte fra stat, forbund eller militære institusjoner. I Storbritannia finnes ordningen Athlete Performance Awards (APA), som gir mellom 8000 og 32 000 pund i året til utvalgte utøvere. Dette skal dekke de daglige utgiftene og trening. Likevel lever mange på grensen av hva som er mulig. The Guardian (2018) intervjuet britiske utøvere som satt igjen med under 200 pund i måneden etter faste utgifter.
Tyskland og Italia har gått en annen vei. Der kan utøvere bli ansatt i politiet eller forsvaret, med lønn og treningsmuligheter som del av jobben. Dette gir økonomisk trygghet, samt en karrierevei etter idretten. I Japan er det vanlig at judoka får jobb i store selskaper, som forventer at du representerer firmaet i konkurranser. Det var for eksempel tilfellet for Ryoko Tani.
I tillegg kan man organisere ulike bonusordninger. Ifølge CNBC (2024) fikk italienske gullvinnere i OL 2020 hele 180 000 euro i statlig bonus. Franske utøvere fikk 50 000 euro. Britiske OL-medaljører? Null statlig bonus (BBC News, 2016; Ingle, 2024).
For noen er dette forskjellen mellom å kunne trene heltid, eller måtte gi opp idrettskarrieren sin. Det finnes også mindre stipender, donasjoner fra klubber eller støtte fra private aktører. Men dette er ofte ustabile og usikre inntektskilder. Og er det noe du vil ha når du satser på å bli god, så er det stabile og trygge rammer.
Støtteordninger
Mange nasjonale olympiske komiteer tilbyr tjenester som gratis utdanning, boliger, treningssentre, helseteam og forsikringer for sine utøvere. Slike goder har ikke direkte pengeverdi i lomma, men reduserer utgiftene for utøveren (f.eks. dekker Olympiatoppen i Norge en del treningssamlinger og medisinsk støtte for OL-kandidater).
Noen utøvere skaffer seg også personlige støttespillere eller stipender via idrettsfond, og crowdfunding har blitt brukt i land med svak forbundsøkonomi – eksempelvis har amerikanske judoutøvere av og til måttet samle inn penger til reiser via dugnader.
Daria Bilodid har tjent godt både på sport og sponsing.
I Tyskland og Frankrike finnes det lagligaer i judo der klubber konkurrerer – topputøvere (også fra utlandet) hentes inn og kan få startpenger eller små honorarer for å kjempe for et klubblag. Slike beløp er vanligvis moderate, men kan hjelpe til med ekstra inntekt og kamptrening.
Konkrete tall?
De aller beste judoutøverne i verden kan oppnå en anstendig (om enn ikke overdådig) inntekt, men dette avhenger av å prestere på toppnivå jevnlig og å utnytte alle inntektskilder. Premiepenger alene gjør judoka ingen rik.
- I 2018 var den judoutøveren som tjente mest på IJF World Tour Daria Bilodid fra Ukraina, som samlet inn rundt $42 000 i premiepenger det året gjennom seire i Grand Slam, VM osv. Andre toppnavn samme år lå på lignende nivå (rundt $39 000).
- I 2023 var Christa Deguchi (Canada) den som tjente mest på konkurranser med ca. €63 000 i bruttogevinster, inkludert en €10 000 bonus for sin førsteplass på verdensrankingen.
- En utøver som dominerer fullstendig et år – for eksempel vinner flere Grand Slams, tar VM-gull og ender året som nummer 1 – kan potensielt tjene i størrelsesorden 50–100 000 euro på ett år i premiepenger. Men da må alt klaffe samtidig! Er du bare blant de ti beste internasjonalt, vil du kanskje tjene noen titalls tusen kroner i premiepenger årlig. Og dette vil ikke dekke alle kostnadene ved å reise og trene.
Forskjeller mellom land og regioner
Generelt kan vi si at økonomien knyttet til judo selvsagt er sterkere i land hvor sporten er populær. Slik er det jo med alle idretter. Vi trenger ikke å gå lenger enn til vinteridretter og Norge.
Japan, Frankrike, Sør-Korea, Russland og Italia er eksempler på nasjoner der judoutøvere oftere kan gjøre karriere på heltid takket være omfattende støtteapparat eller yrkesmuligheter innen idretten.
I Øst-Europa og Sentral-Asia (Georgia, Usbekistan, Aserbajdsjan) prioriterer staten ofte kampsport, og utøvere kan få svært gode betingelser hvis de leverer medaljer. I Nord-Amerika er situasjonen motsatt: for eksempel tjener en judoka i USA “nesten ingenting” i støtte eller premiepenger, ifølge en amerikansk landslagsutøver, og må i praksis finansiere seg selv. Mange amerikanere judoka bytter gjerne til mer inntektsbringende grener som MMA eller BJJ etter endt OL-karriere.
Hvordan står det til i Norge?
I Norge er judo en liten idrett med begrensede ressurser. Olympiatoppen gir støtte til utøvere som er inne i en OL-satsing, men kravene er høye. Premiepenger i norske stevner er nærmest ikke-eksisterende. Og få klubber har økonomi til å støtte sine utøvere i særlig grad.
Det betyr at mange kombinerer idretten med jobb, studier eller frivillig arbeid. Noen satser på utdanning som trener, dommer eller fysisk trener. Andre blir instruktører i klubben for å tjene litt ekstra og samtidig holde kontakten med sporten.
Selv de mest lovende juniorene må ofte søke stipender, jobbe deltid, eller ha økonomisk støtte hjemmefra. For en norsk judoka handler en internasjonal karriere ofte om å være kreativ, tålmodig og utholdende – ikke bare på matta, men også med økonomien.
Så… går det an å leve av judo?
Kanskje, men sannsynligvis ikke.
For å klare det, må du enten vinne store internasjonale medaljer, få nasjonal støtte, eller være i et land med god infrastruktur for toppidrett. De som lykkes, kombinerer ofte resultater, nettverk og støtte fra stat eller sponsorer.
Samtidig er det verdt å nevne at det å leve for judo ikke nødvendigvis er det samme som å leve av den. For mange er sporten verdt all innsatsen og alle timene man legger ned, selv om pengene uteblir. Fellesskapet, verdiene, treningen og reisen som menneske og utøver, er belønning i seg selv.
Kildeliste
- Australian Sports Foundation. (2021, 23. juli). How much money is a gold medal worth in each country?
- Badenhausen, K. (2025, 28. mars). Tennis Prize Money Breakdowns: ATP & WTA. Sportico.
- BBC News. (2024, 4. februar). The elite athletes struggling to make ends meet.
- British Elite Athletes Association. (2022, 13. desember). BEAA welcomes increase in athlete funding for LA Olympic cycle.
- France 24. (2021, 31. juli). France captures Olympic gold in first-ever mixed team judo.
- Franck, T. (2024, 31. juli). Here’s how much athletes at the Paris Olympics earn for winning medals. CNBC.
- Indeed Editorial Team. (2023, 10. mai). How much do Olympians make? Indeed Career Guide.
- Ingle, S. (2024, 6. april). British athletes warn of ‘dangerous’ financial strain before Olympics. BBC Sport.
- International Judo Federation. (2022, 10. oktober). 500,000€ prize money for open world championships.
- JudoInside. (2023, 31. desember). Who are the top earners in the IJF World Tour?
- Melero, D. (2022, 3. februar). How much do Olympic athletes get paid? Cosmopolitan.
- Pierce, S. (2024, 7. august). How much is an Olympic gold medal worth? Deseret News.
- Shapouri, B. (2024, 27. februar). Do Olympic Medalists Get Paid? Here’s What We Know. Town & Country.
- u/2DeSh. (2022, 13. januar). Professional Judo Salary [Diskusjonstråd]. Reddit.
- UK Sport. (2024). Current funding awards.
Bilder
- Roberto Castro/Brasil2016.gov.br, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0, via Wikimedia Commons
