Sist oppdatert 21.03.2023.
Judo er for mange først og fremst en sport på linje med sykling eller fotball. Man trener, konkurrerer, spiser riktig og sover tilstrekkelig, for å bli best i konkurranser. Men for en del av oss er judo noe mer enn dette. Det handler både om filosofien bak, selvforsvarselementet og treningsformene. Som regel vil alt dette delvis overlappe hverandre, mens andre ganger vil fokuset ligge på et av elementene.
Judo er en metode for å kunne bruke både fysisk og åndelig styrke mest effektivt. Ved å trene på angrep og forsvar, forbedrer du kropp og sjel, og på denne måten blir den spirituelle bestanddelen av judo en del av din eksistens. Du vil slik kunne perfeksjonere deg og bidra til utviklingen av en bedre verden. Dette er målet med judo.
Jigoro Kano
I dette sitatet fra Dynamic Judo (Kudo, 1967) nevnes ikke sport som en sentral del av judo. I Jigoro Kanos egen bok, Kodokan Judo, blir sport nevnt i tilknytning til det å utvikle karakterstyrke. Her tar blant annet Kano for seg bruk av kata som en treningsform.
De to bærende prinsippene og ideene i judo er “maksimal effektivitet” og “gjensidig velferd og respekt”. Judo er en kunstform som involverer flere overlappende elementer:
- trening
- sport
- selvforsvar
- filosofi
Trening av kroppen, altså den fysiske aktiviteten, vil påvirke hvordan du gjør det både sportslig og i en eventuell selvforsvarssituasjon. Trening er også helt opplagt en del av de nødvendige forberedelsene til sportsdelen av judo som handler om konkurranser – enten shiai eller kata.
Judo er en olympisk idrett. Selv om idretten er liten i norsk målestokk, så er den blant verdens største i verden – i alle fall når det gjelder antall utøvere.
Forholdet mellom sport og selvforsvar er kanskje ikke påfallende, men dette har å gjøre med at sportsdelen av judo gir utøveren anledning til å øve på kampsituasjoner i kontrollerte former.
Judo som sport har mange fordeler når det gjelder å forberede utøvere på en eventuell reell kampsituasjon. Selv om mange farlige teknikker er ulovlige å utføre i shiai, byr judo like vel på mange tøffe kamper. Man lærer seg etter hvert å tåle en viss mengde ubehag – uten at man blir satt ut av spill. Dette er nyttig å ha med seg i selvforsvarssammenheng.
Hvis judo kun dreide seg om trening, sport og selvforsvar, ville ikke kampformen skilt seg særlig ut i forhold til andre retninger. Det som gjør judo til noe unikt er det filosofiske grunnlaget. Judo er først og fremst et system for utdanning.
Prinsippene om “maksimal effektivitet” og “gjensidig velferd og respekt” er helt sentrale i all judo. Disse to ideene gjør at judoutøvere er i stand til å bruke styrken sin mest mulig effektivt, og på den måten kan en judoka for eksempel utføre kastteknikker på utøvere som i utgangspunktet er sterkere.
Judo handler ikke om styrke, men om korrekt bruk av styrke.
Gjensidig velferd og respekt kan kanskje høres litt svulstig ut, men dette er av helt avgjørende betydning for å kunne trene judo på en effektiv måte. Her er såkalt reigi viktig. Judoaktiviteter begynner og slutter med at utøverne hilser ved å bukke mot hverandre. Dette er et utrykk for gjensidig respekt og takknemlighet.
I tillegg blir så å si alle judoka i alle judoklubber opplært til at hvis andre blir bedre, blir også du bedre. Derfor er det ikke uvanlig å se at utøvere som har kjempet mot hverandre i en konkurranse gir hverandre tips og gode råd etterpå. Et gammelt slagord vi brukte i judo på 90-tallet var:
To the top together!
