Sist oppdatert 20.03.2023.
Jigoro Kano skrev mange notater i sine dagbøker, og han holdt flere forelesninger om judo. Mange av disse er bevart. Dette er min oversettelse av en judoleksjon Kano holdt i 1898:
Det var mens jeg studerte jujutsu at jeg oppdaget at dette ikke bare var en interessant treningsform for kroppen. I tillegg ga det en effektiv stimulering tankene. Det slo meg at flere burde få vite om denne formen for trening. Men det var nødvendig å forbedre den gamle formen for jujutsu slik at den kunne bli mer populær. Den gamle stilarten var ikke utviklet med tanke på fysisk, moralsk eller intellektuell utvikling.
Det er faktisk en velsignet tilfeldighet at at den fysiske utviklingen medførte både moralsk og intellektuell utvikling. I utgangspunktet er hele poenget med jujutsu å vinne en kamp.
Jeg visste at alle jujutsu-skolene hadde sine fordeler og ulemper. Derfor mente jeg at det var nødvendig å rekonstruere jujutsu som en effektiv form for krigskunst. Ved å samle alt som var fordelaktig, og ved å legge til noen av mine egne ideer og oppfinnelser, grunnla jeg et nytt system for fysisk kultur og mental trening uten å glemme at det skulle være effektivt i konkurranser.
Jeg kalte dette for Kodokan judo.
Hvorfor kalte jeg det judo i stedet for jujutsu?
Det er fordi det jeg underviser i ikke bare er jutsu eller jitsu, kunst eller øvelse. Selvsagt underviser jeg jutsu, men jeg vektlegger do, prinsippet eller veien. Nå brukes vanligvis uttrykket judo i stedet for jitsu av folk flest. Men før jeg begynte å undervise min form for judo, ble begrepet judo bare benyttet av én skole, Jikishin ryu. Det ble sjelden brukt av andre skoler. Jeg valgte dette begrepet med vilje, for å skille det fra hva som ble undervist på de vanlige jujutsu-skolene.
Grunnen til at jeg ville skille de to er som følger: Kodokan judo som jeg underviser er, sammenlignet med jujutsu, en mer målrettet form med andre teknikker. Bare det alene er nok til å gi det et annet navn. Likevel er flere av teknikkene jeg underviser preget av alt jeg har lært av mine tidligere lærere, så jeg ville ikke gi det et fullstendig nytt navn. Det er to grunner til at jeg ville unngå uttrykket jujutsu.
For det første fantes det en del jujutsu-skoler som benyttet seg av farlige og skadelige teknikker som vridninger av armer og ben. Når folk så disse teknikkene, tenkte de ofte at jujutsu var farlig å drive med.
Som om dette ikke var nok, var det flere jujutsu-skoler der det var vanlig for de erfarne utøverne å banke de minst erfarne. Resultatet var at utøverne ble voldsomme og bøllete i sin adferd. Jeg ville vise at judo ikke var farlig og at man ikke behøvde å skade hverandre.
Det var ikke jujutsu slik de fleste kjente som var kampformen jeg underviste i; det var judo som ble trent, og det var en helt annen kampform.
Den andre grunnen var at jujutsu var i ferd med å miste sitt omdømme. Flere jujutsu-skoler arrangerte oppvisninger med veddemål der det ble jukset. I tillegg ble det ofte arrangert kamper mellom jujutsuka og sumoka, noe jeg synes er helt galt.
Jeg ønsket også å skille det fra den formen for judo man kunne trene på Jikishin ryu, og derfor kalte jeg min skole for Kodokan Judo, selv om tittelen er litt lang.
