Om judo på høyere nivå

Sist oppdatert 25.05.2025.

Her er en oversettelse av Jigoro Kanos tekst «Jodan no judo ni tsuite» (上段の柔道について) som ble publisert i tidsskriftet Judo i juli og august 1918. Oversettelsen er basert på den japanske originalen og Yves Cadots franske oversettelse, og er utført med hjelp fra ChatGPT og deretter redigert og tilpasset av meg for å sikre både nøyaktighet og lesbarhet på norsk.

Om judo på høyere nivå

Jeg har ofte sagt at det endelige målet med judo er å fullkommengjøre seg selv og bidra til samfunnet. Men, akkurat som de gamle jujutsu-utøverne som strevde for å bli sterke uten å tenke grundig over hva de skulle gjøre med styrken de oppnådde, ser det ut til at dagens judoutøvere også legger for mye vekt på midlene – som å bli sterk eller vinne kamper – og for lite på det endelige målet.

Å bli sterk har sin egen verdi, men det er først og fremst et middel for å oppnå et høyere mål. Blant unge mennesker finnes det mange som, gjennom ulike aktiviteter, ikke bare judo, har utviklet sterke kropper. Likevel ser vi ofte at disse personene blir syke, mens andre som ikke driver med fysisk trening, men for eksempel leser mye, holder seg friske. Dette skyldes ikke nødvendigvis medfødt konstitusjon, men heller at de førstnevnte ikke er nøye med helsen sin, mens de som ikke trener, er mer bevisste på å ta vare på seg selv.

Å bli sterk gjennom judo eller annen trening gir først mening når man bruker den styrken til å gjøre noe nyttig for samfunnet. Hvis man ikke forstår dette, kan det hende at kroppen svikter nettopp når man trenger den mest, og da er all treningen forgjeves. Derfor må vi ikke glemme at målet med å styrke kroppen er å kunne utføre oppgaver som ellers ville vært uutholdelige.

De som streber etter lavere eller mellomnivå i judo, trener naturlig nok både kropp og sinn, og uten å være klar over det, følger de prinsippene for judo på høyere nivå. Men det er best å sikte mot dette høyere nivået fra starten av. Derfor, selv om man ikke er en spesialist i judo, men trener for egen utvikling, bør man alltid være oppmerksom på hvordan ens handlinger påvirker verden.

Det hender at personer som har vært berømte og beundret av mange, etter sin død ikke etterlater seg noen betydelig verdi for samfunnet. Selv om de har oppnådd høye posisjoner og titler, har de kanskje ikke bidratt med noe særlig. På samme måte kan det være at en person har samlet en enorm formue, men ikke vet hvordan den skal brukes til samfunnets beste, og at den i stedet bare fører til at etterkommerne blir avhengige.

Derfor er ikke berømmelse i seg selv noe å misunne, høye stillinger gir ikke nødvendigvis stor verdi, og rikdom er ikke noe man kan stole på. Det som virkelig fortjener respekt, er graden av ens bidrag til samfunnet.

Den sanne verdien av et menneske måles etter hva han eller hun har bidratt med til samfunnet gjennom livet. Slikt bidrag kan bare oppnås fullt ut av en person som streber etter å fullkommengjøre seg selv. Derfor er målet med judo å fullkommengjøre seg selv og bidra til samfunnet.

Dette gjelder også for vanlige mennesker, men for de som har judo som sin spesialitet, er det enda viktigere å handle i tråd med judoens mål. Når jeg praktiserer judo, bør jeg gjøre det med ønsket om å fullkommengjøre meg selv og bidra til samfunnet. Når jeg underviser, bør jeg være fast bestemt på å hjelpe hver enkelt til å forbedre kroppen sin og maksimalt bidra til samfunnet.

Samtidig, i mitt daglige liv, må jeg velge metoder som best samsvarer med judoens mål. For eksempel, når det gjelder klær, mat, bolig eller omgangskrets, må jeg nøye vurdere om mine valg er hensiktsmessige for å gi størst mulig bidrag til samfunnet. Noen ganger kan det som virker bra på kort sikt være skadelig på lang sikt, og det kan være tilfeller der det å tåle en vanskelig situasjon en stund kan føre til stor suksess i fremtiden.

Derfor må man tenke nøye gjennom alt dette. Generelt, for å oppnå positive resultater, må man planlegge alt grundig.Dette er ekstremt vanskelig å gjennomføre, men siden suksess eller fiasko hovedsakelig avhenger av forberedelse eller mangel på det, må man tenke dypt. Grunnlaget for lykke i livet er å ikke være grådig etter umiddelbar nytelse, og ekte vennlighet overfor en venn ligger i å ikke unnlate å gi alvorlige råd av frykt for å gjøre ham opprørt.

Folk kan spørre: Hvis målet med judo er å fullkommengjøre seg selv og bidra til samfunnet, og å engasjere seg i det med de beslutningene jeg har beskrevet, er ikke målet med judo det samme som for vanlige mennesker? I så fall er det kanskje ikke nødvendig å praktisere judo.

Men judo har selvsagt ikke et annet mål enn det vanlige mennesker har. Og det er nettopp her judoens verdi ligger. Hvis målet med judo var annerledes enn for andre mennesker, ville det oppstå tvil om dets hensikt. Men fordi judoens mål ikke er forskjellig fra vanlige menneskers mål, kan man trygt strebe etter å oppnå det.

Likevel, for å nå dette målet, er det spesielt viktig å praktisere judo, fordi det gir den mest hensiktsmessige metoden for å oppnå dette målet, samt utvikle og anvende denne evnen. Det er et ubestridelig faktum at nesten all suksess avhenger av metoden. Derfor, siden judo lærer veien til den mest effektive bruken av kroppens og sinnets kraft, er det ikke urimelig å kalle judo for en vitenskap om metoder, og dens praksis for en søken etter den beste metoden for enhver suksess.

Derfor er det mulig, spesielt for personer som har praktisert judo, å realisere seg selv og bidra til samfunnet, som er det normale målet for judo og også for alle mennesker. Men selv om man ikke praktiserer judo i form av kata og randori, hvis man forstår dens essens, kan hvem som helst leve et liv i samsvar med judoens hensikt, noe jeg mener er den mest passende måten å leve på.

Kilder

Kanō, J. (1918). Jōdan no jūdō ni tsuite [Om judo på høyere nivå]. Jūdō, august 1918. Oversatt til fransk av Yves Cadot. Hentet fra:

• https://corpsjapon.hypotheses.org/269
• https://corpsjapon.hypotheses.org/276