Sist oppdatert 09.12.2023.
Bevegelighet kan defineres på mange måter. I “Idrettens treningslære” er definisjonen slik: “… evnen til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder.”
Ulike idretter stiller ulike krav til bevegelighet. Det er også slik at høy kapasitet på noen områder som for eksempel styrke eller teknikk kan kompensere noe for behovet for høy kapasitet når det gjelder bevegelighet.
Bevegelighet er avhengig av en rekke faktorer, og noen av disse faktorene kan man påvirke med trening.
Bevegelighet er avhengig av en rekke faktorer, og noen av disse faktorene kan man påvirke med trening.
Hvorfor skal man trene bevegelighet?
For noen år siden ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at uttøying etter trening ikke motvirker stølhet. Dermed la en hel del mennesker om rutinene sine i forbindelse med trening. Det er i alle fall inntrykket mitt etter å ha jobbet som gymlærer i mange år. Så å si alle elever jeg møter forklarer meg at uttøying ikke har noe for seg. Enkelte har til og med sluttet å tøye ut!
Det er selvsagt dumt fordi det fortsatt er slik at dårlig bevegelighet kan ha en negativ innvirkning på bevegelsesmåte i den grad at bevegelsene blir lite hensiktsmessige, og i verste fall direkte skadelige. Dette kan du lese mer om på skadefri.no. Der finner du også spesifikke øvelser for judo.
I judo er det slik at mange teknikker krever stort leddutslag for at de skal kunne utføres på en skikkelig måte. Det er også viktig med et visst leddutslag for å unngå skader – både på trening og i konkurranse.
Begrensning av bevegelighet
Det er flere faktorer som bidrar negativt, eller begrenser, bevegeligheten til en utøver. Noen av disse er listet opp nedenfor:
Mekaniske egenskaper i muskel- og bindevev: Dette vevet er har både plastiske og elastiske egenskaper. De elastiske egenskapene gjør at muskler og sener går tilbake til sin opprinnelige form etter en påvirkning. De plastiske egenskapene kan gjøre en endring permanent. Dersom en sene forlenges med omtrent 4 % vil senen ikke returnere til sin opprinnelige form. Overdrives dette skader man senen. Derfor er det heldigvis slik at tid også spiller en rolle når det gjelder å påvirke en senes plastiske egenskaper.
Viskositeten i en sene er også viktig. Temperatur og hastighet påvirker den indre motstanden til senen. Høy temperatur gir lavere motstand, mens høy hastighet gir større motstand. Det ideelle for tøyeøvelser blir er at senene har høy temperatur, og at øvelsene gjøres med lav hastighet.
Muskelfibrene: De fleste normale muskelibre er ikke til hinder for bevegelighetstrening.
Muskelskader: Skader i form av slag, knusing eller strekkskader vil kunne forårsake avriving av muskelfibre. Dette kan føre til arrdannelse som kan være bevegelseshemmende. Arrdannelsen kan påvirkes med tøying og annen behandling.
Muskelkraft: For liten styrke kan redusere bevegeligheten. Dette gjelder særlig ved aktiv tøying der muskelkraften i antagonisten (motstående muskel) driver selve øvelsen.
Muskel- og senespoler: Kort fortalt har dette med nerveceller og reflekser å gjøre. For å begrense kroppens naturlige motstand mot store leddutslag, har det vist seg at trening kan medvirke til utøverens egenkontroll. (Her er det mye mer man kan skrive, men det koker ned til at å holde ledd og sener i tøyestilling over lang tid er positivt.)
Leddflatenes begrensninger: Ulike ledd har ulik funksjon og utforming og kan derfor trenes i ulik grad.
Knokkelkontakt: Stort sett samme betraktninger som punktet over, men ved skader kan knokler endres, og da kan bevegeligheten rammes.
Bløtdelskontakt: I albue, kne og hofte stopper bevegelser opp fordi vev støter mot vev. I noen tilfeller vil fedme eller muskelmasse virke hemmende på bevegelser.
Huden: Hud har normalt tilstrekkelig elastisitet til å tillate bevegeler, men for eksempel brannskader kan virke hemmende på dette.
Det er altså mange faktorer som ikke lar seg påvirke av trening, mens andre elementer så absolutt er trenbare. Bevegelighetstrening bør uansett ha en sentral plass i judotreningen fordi den bidrar til å forebygge skader.
Kilder
- Gjerset, Asbjørn (red.), Idrettens treningslære
- iForm, Tøyning og bevegelighet
- Bilde av Abigail Keenan på Unsplash
- Bilde av Emily Sea på Unsplash
