Sist oppdatert 09.05.2025.
Yukio Tani er en av de viktigste judoutÞverne pÄ begynnelsen av 1900-tallet. Han ble fÞdt i Japan i 1881. Den nÞyaktige datoen er det ingen som kjenner. Han dÞde 24. januar 1950, sÄ han ble bare 69 Är gammel. BÄde faren og farfaren hans var jujutsu-trenere, og allerede i 10-Ärsalderen begynte Yukio Tani Ä trene jujutsu.
Fusen-ryu
Det er lite vi vet om Yukio Tanis fÞrste opplÊring i jujutsu. Men vi kan regne med at siden faren og farfaren hans trente Fusen-ryu jujutsu, sÄ gjorde ogsÄ Yukio Tani det. PÄ Fusen-ryu kunne man lÊre litt av hvert, bÄde kamp uten vÄpen, kamp med lange og korte staver, sverd og flere andre vÄpen.
Fusen-ryu ble grunnlagt pÄ begynnelsen av 1800-tallet, omtrent 50 Är fÞr judo sÄ dagens lys. Denne kampformskolen er kanskje mest kjent pÄ grunn av Mataemon Tanabe. Han kjempet flere ganger mot utÞverne fra Kodokan, judosenteret til Jigoro Kano, og han vant stort sett alle kampene han gikk.
Fusen-ryu har rykte pÄ seg for Ä ha utviklet svÊrt effektive bakketeknikker, men Yukio Tani var mest interessert i stÄende kamp. Han var spesielt opptatt av stÄende leddlÄser, og det ser vi sjelden i moderne judo, men det var helt vanlig i klassisk jujutsu.
Etter hvert som kunnskapene som hadde vÊrt unike for Fusen-ryu ogsÄ ble kjente og tatt i bruk av blant annet Jigoro Kanos Kodokan, sÄ forsvant utÞverne fra Fusen-ryu til nettopp Kodokan. Flere av de gode utÞverne pÄ Kodokan hadde faktisk startet sin karriere pÄ Fusen-ryu. Yukio Tani var en av disse.
Yataro Handa
Yukio Tani trente ogsÄ pÄ Yataro Handas jujutsu-skole i Osaka. Skolen Äpnet i 1897, og Tani reiste til Europa i 1900, sÄ han kan maksimalt ha trent der i 3 Är. Det er svÊrt usikkert hva slags tilhÞrighet denne skolen hadde til de andre skolene. Noen mener at Yataro Handa rett og slett drev med det samme som pÄ Fusen-ryu, mens andre mener han hadde utviklet sine egne teknikker og sin egen stil.
I et intervju med Sadakazu Uyenishi i magasinet «Health and Strength» i 1904 beskrives forskjellen mellom Yataro Handas form for jujutsu som mer allsidig enn tradisjonell judo. Uyensihi hadde trent begge deler i Japan, og han var en kollega og venn av Yukio Tani.
I judo er det regler og prinsipper som mĂ„ fĂžlges, mens i Yataro Handas jujutsu er alt lov («catch-as-catch-can«). I praksis var Handas mĂ„te Ă„ slĂ„ss pĂ„ mye mer fokusert pĂ„ bakkekamp. Uyenishi forklarer ogsĂ„ at alle utĂžverne, uansett hvilken skole de kom fra, visste om hverandres teknikker.
Edward W. Barton-Wright
I september 1900 reiste Yukio Tani, som da var 19 Ă„r, sammen med broren sin Kaneo Tani og jujutsu-kompisen Seizo Yamamoto til London etter Ă„ ha blitt invitert dit av Edward W. Barton-Wright.
Barton-Wright regnes som grunnleggeren av en kampform som ble kalt for bartitsu. Her kan man se for seg en slags gentleman-aktig og viktoriansk mÄte Ä slÄss pÄ. Jeg tenker gjerne pÄ Sherlock Holmes nÄr jeg skal forklare hva bartitsu er. Sir Arthur Conan Doyle lot nemlig mesterdetektiven studere baritsu (sic!).
Edward Barton-Wright i full sving
Utgangspunktet for Barton-Wright var kunnskap om jujutsu fra ulike skoler i Japan – Shinden-Fudo Ryu under sensei Terajima Kuniichiro i Kobe og Kodokan judo, muligens under Jigoro Kano i Tokyo.
Da Edward W. Barton-Wright kom tilbake til England i 1898, Ăžnsket han Ă„ kombinere alt han hadde lĂŠrt om kampsport til en slags helhetlig selvforsvarstrening for moderne britiske menn. Som seg hĂžr og bĂžr kalte han kampformen opp etter seg selv, bartitsu.
Bartitsu has been devised with a view to impart to peacefully disposed men the science of defending themselves against ruffians or bullies, and comprises not only boxing but also the use of the stick, feet, and a very tricky and clever style of Japanese wrestling, in which weight and strength play only a very minor part.
Barton-Wright, 1902
Det var altsÄ Barton-Wright som hadde invitert Tani-brÞdrene til England for Ä bidra til Ä utvikle bartitsu. BÄde broren til Yukio Tani og Seizo Yamamoto dro tilbake til Japan allerede Äret etter, men Yukio Tani ble i England resten av livet. Samme Är som broren reiste grunnla Yukio Tani British Society for Jiu-Jitsu sammen med William Bankier.
Japanese School of Jujutsu
I 1904 Ă„pnet Yukio Tani og Taro Miyake, begge med bakgrunn fra Fusen-ryu «Japanese School of Jujutsu». Treningssenteret lĂ„ i Oxford Street i London, ikke sĂ„ langt unna der Budokwai lĂ„.
Jujutsu-skolen til Tani og Miyake holdt Äpent i litt over to Är. Blant de mer kjente elevene her var skuespilleren Caroline Maria Lupton (10.09.1872-10.03.1930), bedre kjent som Marie Studholme. Marie Studholme var for Þvrig blant de mest populÊre modellene for postkort pÄ denne tiden.
I lĂžpet av de drĂžye to Ă„rene Tani og Miyake drev «Japanese School of Jujutsu» skrev de ogsĂ„ en bok. Den het «The Game of Ju-jitsu» og kom ut i 1906.
Oppvisning i Japan Society i England
I 1901 like fÞr Seizo Yamamoto og broren til Yukio Tani reiste tilbake til Japan, holdt de tre karene en oppvisning sammen med Barton-Wright for Japan Society i England. Her imponerte Yamamoto blant annet med en Þvelse som flere kampformutÞvere brukte i oppvisningssammenheng pÄ denne tiden:
Yamamoto lÄ pÄ gulvet med hendene bundet, en stokk lÄ pÄ tvers over halsen hans. Tre menn sto pÄ hver side av stokken og holdt denne ned mot gulvet. To menn sto pÄ selve kroppen til Yamamoto, samtidig som to personer holdt bena hans i ro. PÄ et gitt signal skulle disse mennene presse Yamamoto ned, mens han skulle forsÞke Ä komme seg lÞs. I lÞpet av 20 sekunder var han en fri mann. (Det kan vÊre verdt Ä merke seg at Yamamoto sannsynligvis dro fra England fordi han ikke likte Ä bruke jujutsu som underholdning.)
Tani og Barton-Wright forsĂžkte Ă„ starte en skole med fokus pĂ„ japanske kampformer, men prosjektet ble mislykket. Mye tyder pĂ„ at det var de hĂžye treningsavginene som drepte interessen blant folk. Etter dette brĂžt Yukio Tani med Barton-Wright og satset heller pĂ„ opptredener i sĂ„kalte âmusic hallsâ under ledelse av William Bankier.
Music halls
Det er ikke helt sikkert nĂ„r Yukio Tani bestemte seg for Ă„ bruke mesteparten av tiden sin pĂ„ reise rundt for Ă„ gĂ„ kamper mot kjente og ukjente motstandere. Men ifĂžlge lokale aviser var han godt kjent i dette miljĂžet allerede i 1903. Her er et eksempel pĂ„ hva man kunne lese i «Health and Strenght» i desember 1903:
Yukio Tani, den dyktige japanske bryteren, har nylig opptrÄdt pÄ Tivoli Music Hall i Leeds. Hans tilbud om tjue guineas (omtrent 3000 pund med dagens kurs) til hvem som helst han ikke klarer Ä beseire pÄ femten minutter, gjorde at han fikk slÄss mot de beste bryterne fra Lancashire og Yorkshire, men de tjue guineas stÄr fortsatt pÄ Tanis konto. I flere kretser anses ikke japanerens metoder som ortodokse, ifÞlge det britiske brytesystemet. Acton, den kjente bryteren fra Lancashire, led nederlag pÄ 7 og 1/2 minutt.
Health and. Strength, desember 1903
Tani mĂ„tte nĂ„ vise seg i stand til Ă„ slĂ„ss mot hvem som helst uansett stil og stĂžrrelse. Ulike kilder anslĂ„r hĂžyden hans til omtrent 168 cm. Vekten er mer usikker, men rundt 60-70 kg er rimelig Ă„ anta. Et sted stĂ„r det at han veier «9 stone», og det tilsvarer 57 kg. For mange av innbyggerne i London virket dette som en enkel match. De fleste ble derfor overrasket nĂ„r Tani klarte Ă„ vinne de fleste kampene sine.
Det var god pressedekning av disse Music Hall-arrangementene pÄ denne tida, og det fÞlgende sitatet fra The Sportsman er ganske typisk for hva pressen skrev om Yukio Tani:
Ukens hovedattraksjon pÄ Chelsea Palace er Jiu-jitsu eksperten Yukio Tani. Han tilbyr £100 til hvilken som helst mann som kan beseire ham, og £20 til mannen som holder ut i femten minutter. En sÞlvpokal til en verdi av £40 vil bli gitt til den amatÞrutÞveren som klarer seg i femten minutter, mens en massiv gullmedalje vil bli gitt til den som gjÞr det best i lÞpet av uken. Foster Scancha (Fulham), en kjent idrettsutÞver pÄ ca. 10, 5 stone. (67 kg), var den fÞrste som utfordret japaneren i gÄr kveld. En armlÄs rammet ham i lÞpet 2 min. 23 sek. Tom Pearce (Battersea) fulgte etter, og det ble en spennende kamp, hvor Tani til slutt vant med en arm- og beinholdning i lÞpet av 5 min. 38 sek. To fine kamper ble avgjort under den andre opptredenen, der Alf James holdt ut i 3 min. 27 sek., og Bill Williams, en lokal bryter, holdt ut i 8 min. 11 sek. I kveld prÞver Jack Madden seg mot Tani.
The Sportsman, 10. desember 1907
Pengepremiene i disse kampene var enorme dersom man regner summene om til dagens kroneverdi. £100 i 1907 ga like mye kjÞpekraft som 120 000 norske kroner i 2019. SÄ dette var seriÞse greier, og summene gjorde nok at mange som egentlig ikke hadde forutsetninger for Ä klare seg ogsÄ ble motivert til, i alle fall, Ä prÞve.
Peter Parkeys gjenfortelling
En av de som har fortalt om sitt mÞte med Yukio Tani er Peter Parkey, men nÞyaktig hvem dette er vet vi ikke. IfÞlge InYo, som skriver om dette, skal Peter Parkey ha vÊrt et fiktivt navn. Men det som kanskje er mest interessant med akkurat denne fortellingen er bÄde at Peter Parkey hadde studert jujutusu-boka som Tani hadde vÊrt med pÄ Ä skrive, og at flere av teknikkene Tani utfÞrer er ganske godt forklart.
Peter Parkey forteller at han sÄ informasjon om et arrangement med Yukio Tani pÄ en plakat. Han tenkte med seg selv at dette burde vÊre lettjente penger, og at den lille jujutsu-fyren umulig kunne vÊre sÄ vanskelig Ä slÄ. Han dro pÄ en forestilling, mest for Ä se hva denne Tani gjorde, og om det sÄ enkelt ut, sÄ skulle han utfordre Tani den pÄfÞlgende dagen. Etter Ä ha sett pÄ en del av forestillingen var Peter Parkey ganske sikker pÄ at han rimelig enkelt skulle klare Ä vinne over Yukio Tani.
Parkey beskriver den kampen han sÄ pÄ denne mÄten:
Han sĂ„ meget sint og meget bestemt ut da han mĂžtte Yukio Tani pĂ„ matten, men den lille japaneren, med et ansikt like strĂ„lende som soloppgangen som smiler over landet han kommer fra, gikk rolig mot den lokale giganten, som prompte utfĂžrte, til enorm munterhet for publikum, en serie med luftige bevegelser. Det var ikke en frivillig opptreden heller, de ble utfĂžrt under direkte pĂ„virkning av «Den Stigende Solen». SĂ„ falt han, altsĂ„ den lokale giganten, ned med et rungende brak. Han reiste seg lynraskt, og prĂžvde Ă„ fĂ„ tak i motstanderen sin. Det fulgte sĂ„ en nydelig liten vals, hvor herr lokale gigant til slutt falt ned pĂ„ gulvet igjen, med japaneren oppĂ„ seg. Japaneren holdt ham fast pĂ„ en mystisk mĂ„te, slik at han ikke kunne komme seg lĂžs, selv om han prĂžvde. Giganten gjorde et par krampaktige forsĂžk pĂ„ Ă„ komme seg lĂžs – men han mĂžtte en rask sving og sĂ„ la han seg ned. Han var hjelpelĂžst holdt nede pĂ„ matten av japaneren, som pĂ„ sin side rolig tĂžrket pannen med en hĂ„nd mens «undermannen» desperat banket i matten, og dermed anerkjente nederlaget.
Peter Parkey
Peter Parkey tenkte med seg selv at han kunne gjĂžre det bedre enn sin landsmann, og neste kveld var Parkey som befant seg pĂ„ scenen, kledd i en jujutsu-jakke. Han sĂ„ «ned pĂ„ den modige lille mannen» som han kalte Tani. Han var mye stĂžrre og tyngre enn japaneren, og i akkurat der og da mente han at det «ville bli en enkel seier», men den fĂžlelsen tok raskt slutt da han begynte Ă„ bli kastet omkring over hele teaterscenen. «Jeg brukte all min styrke,» skriver Peter Parkey i ettertid. «Jeg klarte ikke fĂ„ tak i ham uansett hva jeg gjorde. Han snodde seg ut av grepet mitt hver gang jeg trodde jeg hadde fanget ham.»
Parkey husker at publikum ropte oppmuntrende til ham, men stemmene hĂžrtes ut «som de fjerne stemmene du noen ganger hĂžrer nĂ„r du er pĂ„ grensen til drĂžmmeland». Han hĂžrte tidtakeren rope: «Tre minutter!» Peter Prakey reiste seg opp fra gulvet, og sto pĂ„ nytt ansikt til ansikt med Tani, som stod der rolig og smilende, og ventet pĂ„ at han skulle angripe.
En plutselig bevegelse fra Tanis side skar bokstavelig talt fĂžttene mine under meg. Det var et slags utsideslag, smidig utfĂžrt med undersiden av foten, og det brakte meg til gulvet med et brak. Jeg kjempet som besatt, men det hjalp ikke. Japaneren tok tak i meg, og ved hjelp av hans berĂžmte armlĂ„s – altfor godt kjent for hans motstandere – holdt han meg i en hjelpelĂžs posisjon pĂ„ matten. Det var en klaustrofobisk og ydmykende fĂžlelse, som Ă„ bli kvalt og knust pĂ„ samme tid.
Peter Parkey
Var dette reelt?
Det kan muligens virke overdrevet og usannsynlig at Yukio Tani skulle vinne alle sine kamper mot store slÄsskjemper (ofte 20-30 kg tyngre). Det kan vÊre greit Ä vite at kampene ble utkjempet med jujutsuregler, men reglene var ikke totalt urimelige. UtÞverne kunne bruke sÄ Ä si alle teknikker. Det eneste Tani insisterte pÄ var at motstanderne skulle ha en jakke pÄ seg. Dette gjorde det garantert enklere for ham Ä utfÞre sine teknikker pÄ de (alltid) langt stÞrre motstanderne.
(Det finnes ogsĂ„ eksempler pĂ„ at Yukio Tani tapte kamper nĂ„r han slĂ„ss mot utĂžvere som var vant til Ă„ konkurrere med jakker. Eksempler pĂ„ dette var utĂžvere som drev med sĂ„kalt cornish wrrestling, «wrasslin».)
Man kan kanskje ogsÄ minne seg selv pÄ at de fÊrreste i England kjente til teknikker som kansetsu-waza og shime-waza. Reglene var ogsÄ innrettet slik at Yukio Tani kun trengte Ä holde motstanderne fast et bestemt antall sekunder. Dette var mange av de lokale heltene ikke vant til. De pleide Ä slÄss til motstanderen ga opp.
Nedenfor ser du teksten pÄ en typisk plakat fra denne tiden:
PARAGON THEATRE OF VARIETIES
Sporting Life, December 1904
MILE END ROAD E.
TO-NITE TO-NITE TO-NITE
Special Engagement of Apolloâs Wonderful
Japanese Wrestler
YUKIO TANI
ÂŁ100 to any man who can defeat him. Notwithstanding the physical disadvantages against heavier men (for Tani weighs 9 stone only), Apollo will pay any living man twenty guineas who Tani fails to defeat in fifteen minutes: Professional champion wrestlers specially invited. To induce amateurs to try their skill, Apollo will present a magnificent silver cup, value 40 guineas (supplied by Mappin Brothers) to the one who Tani fails to defeat. The amateur making the best show will receive a valuable gold medal. All entries must be received each evening before the contests.
Han fikk uansett prÞvd seg mot mange, mange lokale slÄsskjemper, boksere og brytere. I lÞpet av en uke i Oxford Music Hall gikk Yukio Tani kamp (og vant over 33 motstandere). PÄ en turné som varte i 6 mÄneder vant Tani i snitt over 20 motstandere i uka, og det blir mer enn 500 utfordrende i lÞpet av dette halvÄret.
Fair play?
Yukio Tani altsÄ ganske stor suksess i kamper mot profesjonelle brytere. Flere av disse kampene skal ha vÊrt ganske rÞffe og tildels brutale. Det handlet ikke bare om de store pengepremiene, men det var ogsÄ mange som synes det ville vÊre pinlig Ä tape en kamp mot en langt mindre utlending.
I visse tilfeller kan man ane at reglene for fair play fikk seg et slag for baugen. Et kjent eksempel pÄ dette er i en kan mellom Yukio Tani og Tom Connors. Kampen fant sted i Free Trade Hall i Manchester.
Umiddelbart etter det formelle hÄndtrykket i som hver kamp startet med, angrep Connors. Han forsÞkte Ä lÞfte Tani opp fra gulvet, for sÄ Ä kaste ham rett ned igjen. Tani klarte Ä vri seg ut av grepet, og begge mennene falt ned i orkestergraven. Etter hvert som de fikk karret seg opp pÄ scenen igjen, slang Connors fra knyttneven og traff Tani i ansiktet. Publikum var nÄ fullt og helt pÄ Tanis side, og Connors ble buet pÄ.
NÄr utÞverne nok en gang festet grep i hverandre, klarte Tani Ä fÄ motstanderen sin i bakken. Han festet deretter en kveling pÄ Connors, som pÄ sin side langet ut flere knyttneveslag mot Tani. Dommerne skulle til Ä diskvalifisere Connors, da han uansett ble nÞdt til Ä gi seg pÄ grunn av den effektive kvelingen (sannsynligvis ryote-jime) Tani hadde festet.
Kampen varte 1 minutt og 55 sekunder. Connors forlot scenen til en massiv pipekonsert.
Mange historier eksisterer om hvor uovervinnelige Yukio Tani var i sin samtid. Man kan sikkert argumentere bÄde for og mot dette. Flere kilder fra omkring 1909 argumenterer heftig for at Yukio Tani ikke var spesielt dyktig, men snarere en helt ordinÊr judo- og jujutsuutÞver. Tani skal heller ikke ha pÄstÄtt noe annet, og sÄnn sett var han en ekte judoutÞver som ikke forsÞkte Ä gi inntrykk av at han var bedre enn det han faktisk var. Yukio Tani var Äpen om at mange i Japan var mye bedre enn ham i judo og jujutsu.
Vi kan likevel kanskje si at de fleste historiene er troverdige blant annet fordi det finnes utÞvere av samme kaliber i vÄr tid. Royce Gracie som er kjent innen brasiliansk jujutsu, og som har vunnet flere av de fÞrste Ultimate Fighting Championship, er ikke spesielt storvokst. Og akkurat som for Tani, favoriserte bÄde reglene og ferdighetene til motstanderne jujutsu-utÞverne pÄ grunn av muligheten for Ä bruke shime-waza og kansetsu-waza.
I 1904 vant Yukio Tan en kamp mot Jimmy Mellor. Jimmy Mellor var den klart beste lettvektsbryteren i Storbritannia, og han var verdensmester i bryting (catch-as-catch-can) – i alle fall hvis man skal tro tobakksreklamen, og det kan man kanskje?
Sannsynligvis er dette den seieren som sier mest om nivĂ„et til Yukio Tani, og det mĂ„ ha vĂŠrt en fantastisk prestasjon av ham. Avisene i samtida anerkjente ogsĂ„ dette som en flott seier. I Sporting Life kunne man lese om «en helt ekte sportslig kamp». Videre sto det: «Den lille japaneren viste hva han var god for ved Ă„ slĂ„ engelskmannen i hans egen idrett («his own game»). 2-1 var avgjĂžrelsen, selv om poenget Tani fikk mot seg ble utfordret av mange.»
Budokwai
Da Gunji Koizumi grunnla Budokwai (som mange regner som judoens vugge i England) i januar 1918, var Yukio Tani medlem nummer 17. Noen steder stÄr det medlem nummer 14, men som dere kan lese om pÄ nettsiden om Budokwai, sÄ var ikke medlemsregisterne helt nÞyaktige disse fÞrste Ärene.
Og to Är senere var Jigoro Kano pÄ besÞk pÄ Budokwai. Da ble Tani tildelt 2. dan. Det kan i alle fall vÊre et tegn pÄ at judoferdighetene til Tani var pÄ plass. Etter hvert oppnÄdde Yukio Tani 4. dan.
Det finnes flere kilder som slĂ„r fast at Yukio Tani var en vennlig person, men at han var streng og bestemt da det skulle trenes i dojoen. I trĂ„d med datidens (og nĂ„tidens) pedagogiske prinsipper trodde han pĂ„ âlearning by doingâ, og pĂ„ ekte judovis kastet han utĂžverne slik at de kunne fĂžle teknikkene pĂ„ kroppen. Han likte sĂŠrlig godt hane-goshi og all form for ne-waza. Alle forsĂžk pĂ„ Ă„ skryte, forenkle eller unngĂ„ judoens tĂžffe realiteter ble bryskt slĂ„tt ned pĂ„.
De siste Ă„rene
Yukio Tani ble rammet av slag i 1936, og etter det var han ikke i stand til Ä trene mer. Han mÄ ha blitt sÞnderknust tror mange av hans nÊrmeste, men han viste det aldri. Selv om han ikke kunne trene, mÞtte han opp og satt i en stol pÄ mattekanten. Derfra diskuterte, kritiserte og oppmuntret han de som trente. 24. januar 1950 dÞde Yukio Tani.
Selv om mange andre judoutÞvere kom til England (og Europa) etter hvert, og selv om mange av disse sannsynligvis var bedre judoutÞvere enn Tani, sÄ var det fÄ som fikk like stor omtale, oppmerksomhet og innflytelse som Tani. Det kan vÊre mange Ärsaker til det. Blant annet var Tani tidlig ut. Han var blant de aller fÞrste japanske utÞverne som deltok i Music Hall-arrangementene. Han var bare 19 Är da han kom til England. Han var liten av vekst, sÄ motstanderne hans virket enorme i forhold. Og han mÄ ha hatt en form for karisma som publikum satte pris pÄ.
Kilder
- 85 Yukio Tani and Sadakazu Uyenishi: Bringing Jujitsu to the West, Beyond Victoriana
- E-budo.com (2003) The Handa School of Jiujitsu in Osaka
- Fotomontasje av Artful Dodger pĂ„ Wikipedia – Public Domain
- Noble, Graham (2000), The Odyssey of Yukio Tani, InYo: Journal of Alternative Perspectives
- Wikipedia (2022). Fusen-ryu
- Wikipedia (2022). Yukio Tani
Legg igjen en kommentar