JudoMania > , > Oversettelses- og skriveregler på japansk

Oversettelses- og skriveregler på japansk

For omtrent tre år siden fant jeg en artikkel på nettsidene til det internasjonale judoforbundet (IJF). Den handlet om hvordan man bør skrive japanske ord og uttrykk når de oversettes fra japanske tegn til latinske bokstaver. Dessuten var det litt informasjon om hvilke ord som bør starte med stor og liten forbokstav.

Hvis dere har lest en del bøker om judo eller bare besøkt en nettsider som tar for seg kampformer fra Asia, så har dere kanskje sett at det samme ordet kan skrives på ulike måter. Det kan for eksempel stå kumi-kata et sted og kumikata et annet sted. Ikke så rart, kanskje, for kumi-kata skrives ved hjelp av disse tegnene på japansk: 組む方.

Ifølge en StackExchange-side som heter English languange & usage, finnes det regler for orddeling og linjeskift på japansk – selv om de ikke bruker bindestrek slik vi gjør når vi skriver med latinske bokstaver.

Når det gjelder oversettelser, så er det på mange måter logisk å skrive en bindestrek mellom hver stavelse. Da oversetter vi 組む方 med ku-mi-ka-ta. Likevel kan jo dette bli ganske krevende å lese, og et viktig poeng i all skriftlig kommunikasjon er at teksten må være presis og tydelig.

En annen måte å gjøre dette på kan være ved å legge vekt på at 組む方 er satt sammen av to ord. Da kan vi skrive det som kumi kata, men da går vi glipp av at mange ord kan endre mening når de står sammen med andre ord. Derfor gir det kanskje aller mest mening å skrive 組む方 som kumi-kata med en bindestrek som viser at det er nettopp denne kombinasjonen av ord som gir den nøyaktige meningen vi er ute etter.

Romaniseringssystem

Så langt er alt greit, men så er det også et spørsmål om hvordan man skal skrive ordene. Skal man skrive jiu jitsu, jiu-jitsu, jujutsu, og gir det mening å skrive jiu-jitsu når man skriver judo? Burde det ikke sa heller være ju-do eller til og med jiu-do?

På slutten av 1800-tallet da det ble økt interesse for Japan i Europa (og hele den vestlige verden), ble det nødvendig med et system der man på en forutsigbar måte kunne oversette eller skrive ord og uttrykk fra det japanske språket med vestlige bokstaver – altså vårt latinske alfabet. Dette kalles på japansk for romaji (ローマ字) som direkte oversatt betyr romerske bokstaver.

Det finnes tre romaniseringssystem:

  • Hebon-shiki romaji (ヘボン式ローマ字)
  • Nihon-shiki romaji (日本式ローマ字)
  • Kunrei-shiki romaji (訓令式ローマ字)

Det er varianter av hebon-shiki romaji som er den vanligste måten å omskrive japansk til latinske bokstaver på. Denne metoden ble utviklet av en amerikansk misjonær som het James Curtis Hepburn. Og det var denne standarden som ble benyttet i en første utgaven av hans japansk-engelske ordbok som kom i 1867.

James Curtis Hepburn (i midten) med familien sin i Japan. Bildet er tatt 29. april 1880.

Nihon-shiki romaji ble utviklet tidlig på slutten av 1800-tallet, og tanken var at dette systemet skulle erstatte den tradisjonelle japanske kanji-logografien. I 1885 ga den japanske fysikeren Aikitsu Tanakadate ut sin beskrivelse av hvordan de japanske tegnene kunne erstattes av vestlige bokstaver.

Tidlig på 1900-tallet dukket det opp enda et system, nemlig kunrei-shiki. Dette ble etter hvert vanlig å bruke i grunnskolen, på offisielle skilt og i visse deler av det offentlige. Turistbrosjyrer og andre informasjonstekster ble skrevet ved hjelp kunrei-shiki.

Så kom 2, verdenskrig, og etter den bestemte rett og slett general Douglas MacArthur, i et dekret 3. september 1945, at det var systemet til James Curtis Hepburn som skulle brukes i Japan. Men i 1954 bestemte japanske myndigheter at man skulle ta i bruk et modifisert kunrei-shiki.

Alt dette gjør at man kan finne mange varianter av japanske ord når de skal skrives med vestlige bokstaver. Det offisielle Japan bruker stort sett Hepburn-systemet, men i dagliglivet brukes gjerne kombinasjoner av alle disse systemene.

General MacArthur (til venstre) og keiser Hirohito (til høyre). Bildet er tatt 27. september 1945.

System i rotet

Siden det finnes så mange ulike systemer, er det fint at IJF har lagd en liten guide for hvordan vi bør skrive ord og uttrykk som har med judo å gjøre. Nedenfor presenterer jeg et lite sammendrag, men vil du lese hele teksten fra IJF, kan du sjekke denne siden: How to Write Judo

Selv om lista nedenfor er basert på det IJF skriver på sine nettsider, har jeg også lagt til et par varianter der jeg viser hvordan ordene bør skrives med tanke på norske skriveregler. (Jeg er tross alt norsklærer.)

Judo – judo skal skrives som ett ord, og med små bokstaver, bortsett fra når ordet står først i setninger. Judo følger altså de vanlige, norske skrivereglene.

Judoka eller judoutøver – som en hovedregel skal sammensatte ord skrives som ett ord på norsk. Det skal altså stå judoutøver, ikke judo utøver. Deler man opp ordet, får det en helt annen betydning.

Kodokan – Kodokan er, i judosammenheng, et helt bestemt sted, en bygning, faktisk. Derfor skal ordet ha stor forbokstav, også når det ikke står først i en setning. Når det gjelder skrivemåten til Kodokansenteret, så har jeg brukt litt ulike skrivemåter. Noen ganger bruker jeg det engelske Kodokan Institute, mens andre ganger skriver jeg Kodokansenteret. I enkelte kilder omtales også judo som Kodokan judo. Jeg synes det er i nærheten av en pleonasme, i alle fall i moderne tid. Kodokan judo er, etter min mening, kun nødvendig å skrive dersom man ønsker å understreke at det er den bestemte formen for judo som har sin opprinnelse på Kodokan som er i fokus.

Judoteknikker – navn på teknikker og grupper av teknikker skal skrives med små bokstaver. Unntaket er som vanlig i starten av en setning; da skrives det første ordet med stor forbokstav. I tillegg skal teknikker skrives med bindestrek mellom hvert ord. Her er et par eksempler:

Når det gjelder å skrive alle teknikker og grupper av teknikker med bindestrek mellom hvert ord, så har jeg forsøkt å gjøre dette på alle sidene her på JudoMania. I utgangspunktet hadde jeg skrevet alle disse begrepene uten bindestrek, så meld gjerne fra om du oppdager noen feil på nettsidene mine.

Kilder

Bilder

Photo by @felipepelaquim on Unsplash

Hva synes du om denne artikkelen?
+1
0
+1
0
+1
0
+1
0

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

Jeg spammer ikke! Det kommer kun én e-post hver måned.

Hva mener du? Skriv en kommentar her:

Les mer her

0:00
0:00