For omtrent tre år siden fant jeg en artikkel på nettsidene til det internasjonale judoforbundet (IJF). Den handlet om hvordan man bør skrive japanske ord og uttrykk når de oversettes fra japanske tegn til latinske bokstaver. Dessuten var det litt informasjon om hvilke ord som bør starte med stor og liten forbokstav.
Hvis dere har lest en del bøker om judo eller bare besøkt nettsider som tar for seg kampformer fra Asia, har dere kanskje sett at det samme ordet kan skrives på ulike måter. Det kan for eksempel stå kumi-kata et sted og kumikata et annet sted. Ikke så rart, kanskje, for kumi-kata skrives ved hjelp av disse tegnene på japansk: 組み方.
Ifølge en StackExchange-tråd om emnet finnes det regler for orddeling og linjeskift på japansk – selv om de ikke bruker bindestrek slik vi gjør når vi skriver med latinske bokstaver. Det finnes mer autoritativt stoff om dette i Unicode-standarden og i japanske grammatikkressurser, men StackExchange-innlegget gir en brukbar introduksjon for den som er nysgjerrig.
Når det gjelder oversettelser, er det på mange måter logisk å skrive en bindestrek mellom hver stavelse. Da oversetter vi 組み方 med ku-mi-ka-ta. Likevel kan jo dette bli ganske krevende å lese, og et viktig poeng i all skriftlig kommunikasjon er at teksten må være presis og tydelig.
En annen måte å gjøre dette på kan være å legge vekt på at 組み方 er satt sammen av to ord. Da kan vi skrive det som kumi kata, men da går vi glipp av at mange ord kan endre mening når de står sammen med andre ord. Derfor gir det kanskje aller mest mening å skrive 組み方 som kumi-kata – med en bindestrek som viser at det er nettopp denne kombinasjonen av ord som gir den nøyaktige meningen vi er ute etter.
Lange vokaler
I det japanske originalspråket finnes det lange vokaler som markeres med en strek over bokstaven, en såkalt makron. Ordet judo skrives for eksempel egentlig jūdō, og Kodokan heter strengt tatt Kōdōkan. Jeg har valgt å ikke bruke makron i mine tekster. Det er en bevisst avgjørelse: makron brukes sjelden i norsk populærvitenskapelig skriving om judo, og de fleste lesere kjenner ordene uten dem. Der IJF bruker makron i sine offisielle dokumenter, skriver jeg altså bare judo og Kodokan.
Romaniseringssystem
Så langt er alt greit, men så er det også et spørsmål om hvordan man skal skrive ordene. Skal man skrive jiu jitsu, jiu-jitsueller jujutsu – og gir det mening å skrive jiu-jitsu når man skriver judo? Burde det ikke heller være ju-do eller til og med jiu-do?
På slutten av 1800-tallet, da interessen for Japan økte i Europa og den vestlige verden for øvrig, ble det nødvendig med et system der man på en forutsigbar måte kunne oversette eller skrive ord og uttrykk fra det japanske språket med vestlige bokstaver – altså vårt latinske alfabet. Dette kalles på japansk for romaji (ローマ字), som direkte oversatt betyr romerske bokstaver.
Det finnes tre romaniseringssystem:
- Hebon-shiki romaji (ヘボン式ローマ字)
- Nihon-shiki romaji (日本式ローマ字)
- Kunrei-shiki romaji (訓令式ローマ字)
Det er varianter av hebon-shiki romaji som er den vanligste måten å omskrive japansk til latinske bokstaver på. Denne metoden ble utviklet av den amerikanske misjonæren James Curtis Hepburn, og standarden ble første gang benyttet i hans japansk-engelske ordbok fra 1867.
James Curtis Hepburn (i midten) med familien sin i Japan. Bildet er tatt 29. april 1880.
Nihon-shiki romaji ble utviklet mot slutten av 1800-tallet, og tanken var at dette systemet på sikt skulle erstatte den tradisjonelle japanske kanji-logografien. I 1885 ga den japanske fysikeren Aikitsu Tanakadate ut sin beskrivelse av hvordan de japanske tegnene kunne erstattes av vestlige bokstaver.
Tidlig på 1900-tallet dukket det opp enda et system, nemlig kunrei-shiki. Dette ble etter hvert vanlig å bruke i grunnskolen, på offisielle skilt og i visse deler av det offentlige. Turistbrosjyrer og andre informasjonstekster ble skrevet ved hjelp av kunrei-shiki.
Så kom andre verdenskrig. Etter kapitulasjonen i 1945 skal general Douglas MacArthur – ifølge flere kilder – ha bestemt i et dekret datert 3. september 1945 at Hepburn-systemet skulle brukes i det okkuperte Japan. Den eksakte rekkevidde av dette dekretet er omdiskutert, og det er noe uklart om det var ment som en bindende nasjonal skrivereform eller primært gjaldt okkupasjonsmaktens egne administrative behov. Uansett: i 1954 bestemte japanske myndigheter at man skulle ta i bruk et modifisert kunrei-shiki.
Alt dette gjør at man kan finne mange varianter av japanske ord når de skal skrives med vestlige bokstaver. Det offisielle Japan bruker stort sett Hepburn-systemet, men i dagliglivet brukes gjerne kombinasjoner av alle disse systemene.
System i rotet
Siden det finnes så mange ulike systemer, er det fint at IJF har lagd en liten guide for hvordan vi bør skrive ord og uttrykk som har med judo å gjøre. Nedenfor presenterer jeg et lite sammendrag, men vil du lese hele teksten fra IJF, kan du sjekke denne siden: How to Write Judo
Selv om lista nedenfor er basert på det IJF skriver på sine nettsider, har jeg også lagt til et par varianter der jeg viser hvordan ordene bør skrives med tanke på norske skriveregler. (Jeg er tross alt norsklærer.)
Judo – judo skal skrives som ett ord og med liten forbokstav, bortsett fra når ordet starter en setning. Judo følger altså de vanlige norske skrivereglene.
Judoka eller judoutøver – som en hovedregel skal sammensatte ord skrives som ett ord på norsk. Det skal altså stå judoutøver, ikke judo utøver. Deler man opp ordet, får det en helt annen betydning.
Kodokan – Kodokan er, i judosammenheng, et helt bestemt sted, en bygning, faktisk. Derfor skal ordet ha stor forbokstav også når det ikke står først i en setning. Når det gjelder skrivemåten til Kodokan-senteret, har jeg brukt litt ulike varianter. Noen ganger bruker jeg Kodokan Institute, andre ganger Kodokan-senteret. I enkelte kilder omtales også judo som Kodokan judo. Jeg synes det er i nærheten av en pleonasme – det vil si et uttrykk der ett av ordene egentlig er overflødig – i alle fall i moderne tid. Kodokan judo er, etter min mening, kun nødvendig å skrive dersom man ønsker å understreke at det er nettopp den formen for judo som har sin opprinnelse på Kodokan, som er i fokus.
Judoteknikker – navn på teknikker og grupper av teknikker skal skrives med liten forbokstav. Unntaket er som vanlig i starten av en setning; da skrives det første ordet med stor forbokstav. I tillegg skal teknikker skrives med bindestrek mellom hvert ord. Her er et par eksempler:
- Harai-goshi
- Nage-no-kata
- Osaekomi-waza
Når det gjelder å skrive alle teknikker og grupper av teknikker med bindestrek mellom hvert ord, har jeg forsøkt å gjøre dette på alle sidene her på JudoMania. I utgangspunktet hadde jeg skrevet alle disse begrepene uten bindestrek, så meld gjerne fra om du oppdager noen feil på nettsidene mine.
Kata
Kata-navn er et unntak fra regelen om liten forbokstav. Siden et kata-navn representerer en bestemt, fastsatt sekvens av teknikker – en slags koreografi – behandles det som et egennavn og skrives med stor forbokstav på første ord i hvert ledd: Nage-no-Kata, Katame-no-Kata, Kime-no-Kata. IJF anerkjenner ni kata totalt, men har valgt ut fem av disse til internasjonale konkurranser.
Kano
Navnet Kano skrives alltid med stor K fordi det er et egennavn. Det gjelder også når det inngår i sammensatte uttrykk som Kano Jigoro, Kano Hai (Kano Cup) og Kano Juku (Kano Academy). Om tilleggsordene skal ha stor eller liten forbokstav, avhenger av konteksten – er det et offisielt navn på en organisasjon eller et arrangement, brukes stor bokstav.
Flertall og kjønn
Japanske ord bøyes ikke i flertall, selv når de er translitterert til latinske bokstaver. Det heter altså én judoka og to judoka– ikke judokaer. Det samme gjelder alle andre japanske termer: to waza-ari, to shido. Siden japansk heller ikke opererer med grammatisk kjønn slik mange europeiske språk gjør, skal ordene stå uendret uavhengig av kjønn.
Rettskrivning er sjelden glamorøst, men det er faktisk en form for respekt – overfor leseren som skal forstå, og overfor det japanske språket vi låner fra. At IJF har tatt seg bryet med å lage en guide for dette, synes jeg er prisverdig. Forhåpentligvis gjør denne artikkelen det litt enklere å skrive om judo på en konsekvent måte, enten du er trener, blogger eller bare glad i sporten.
Kilder og bilder
Kilder
- Gottlieb, N. (2010). The Rōmaji movement in Japan. Journal of the Royal Asiatic Society, 20(1), 75-88. doi:10.1017/S1356186309990320
- Messner, N., & Crowley, J. (2020, 14. desember). How to write judo (1). International Judo Federation.
- Wikipedia (2023). Romanization of Japanese
Bilder
Photo by @felipepelaquim on Unsplash
Skriv en kommentar