Sist oppdatert 12.11.2023.
Lauritz Grønvold ble født inn i en familie med diplomater, leger, forfattere og andre kulturpersonligheter. Så det var helt naturlig at han etter endt gymnas og juridisk embetseksamen, fikk jobb i utenrikstjenesten. Da han var 31 år flyttet han til Tokyo. Året var 1922, og han hadde fått jobb som charge d’affaires ved ambassaden i Tokyo. Her ble han værende i seks år, helt til 1928.
I 1928 fikk han 1. dan i judo. Graden ble tildelt honorært av Matsui Judo Club i 1928. Her hadde Lauritz Grønvold trent judo så å si daglig i nesten 5 år.
Judo på 1950-tallet
Etter at Lauritz Grønvold trente judo i Japan, så er det ikke særlig snakk om judo i Norge før på begynnelsen av 50-tallet. Da skal det ha vært en liten gruppe ivrige sjeler, «the inner circle» eller «the gang» , som trente judo på Sam Melbergs institutt i kjelleren Bislet bad i Oslo.
Sam Melberg (1912-1998) var ingen hvem som helst. Han drev med stuping og hadde representert Norge under OL i 1936.
I 1942 ga han ut boka «Jiu-jitsu — Knep og parader til selvforsvar». I parentes står det en stavemåte av jujutsu som jeg ikke har sett før: zyu zyutu. I innledningen av boka har broren til Sam Melberg, Håkon Melberg, skrevet et forord som heter «Vitenskapen å slåss». Forordet innledes med det retoriske spørsmålet «Er jiu jitsu en ny dille?»
Boka ligger ute på nettsidene til Nasjonalbiblioteket, og den er morsom å lese fordi den så åpenbart er skrevet i en helt annen tid. Enkelte ganger er den så politisk ukorrekt at det bare er å riste på hodet, mens andre ganger har den noen gode poeng.
Etter andre verdenskrig åpnet Sam Melbergs et institutt der man kunne trene jujutsu. Sam Melbergs institutt på Bislett Bad ble rett og slett et knutepunkt for norsk kampsport fra 1950-tallet og utover. Det var her norsk judo og norsk karate startet opp i organiserte former.
De første judotreningene ble ledet av Henrik Lundh og Torkel Sauer. I ettertid har Henrik Lundh blitt regnet som den som startet med judo i Norge. Denne første gjengen besto av blant andre Henrik Lundh, Torkel Sauer, Per Ombudstvedt, Svein-Erik Engebretsen, Olav Knutsen og Harald Førland. Her kan du lese en reportasje om treningen denne første tida.
Robert Marchant som kom fra Frankrike på besøk til Oslo, foretok de første graderingene. Den første i Norge med 1. dan var Henrik Lundh i 1956. Deretter fulgte både Torkel Sauer og Per Ombudstvedt.
Det er sikkert mye å fortelle om treningen disse første årene. Den lille gjengen møttes jevnt og trutt. Inspirasjon og treningsmetoder ble både plukket opp fra ulike judobøker, men også fra andre europeiske land der man allerede hadde trent judo i flere år. Danmark, England og Frankrike nevnes som eksempler på dette.
Allerede på slutten av 1950-tallet var det god kontakt mellom judoentusiastene i Norge og Sverige. Blant annet besøkte en av svensk judos grunnleggere, Bo Kärfstedt, Bislet Bad der Henrik Lundh og Torkel Sauer holdt på, i 1957.
Judo på 1960-tallet
Utover 1960-tallet ble det man kan kalle for tur- og løkkekulturen gradvis erstattet av idrettskulturen. Den organiserte idretten kom på moten, og med fjernsynet ble nordmenn kjent med idrett og idrettshelter. Judo var på ingen måte plaget med mye sendetid på tv.
Judofolket begynte å organisere seg i mer faste former, og løpet av de neste 20 åra var norsk judo absolutt med på idrettsrevolusjonen der antallet som var organisert i idretten firedoblet seg.
På 1960-tallet dukket det opp mange nye judoklubber. Den aller første judoklubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (NJJK). Den ble offisielt stiftet 12. oktober 1960.
I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk judo, og det tok mange år før kvinner fikk være med på treninger. Her var ikke Norge tidlig ute på noen som helst slags måte. Men i 1965 graderte, den da 17 år gamle, Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger judoklubb seg til gult belte.
Robert Marchant som hadde trent under den legendariske Kawaishi sto for en god del av den tidlige utviklingen av judo her i Norge. Marchant sørget for å gradere både Henrik Lundh til 4. dan, Torkel Sauer til 3. dan, Per Ombudstvedt, Olav Knutsen og Svein-Erik Engebretsen til 2. dan.
Det var også i løpet av 1960-tallet av Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet. Det skjedde 28. juni 1967, og her ble Torkel Sauer som hadde vært med fra oppstarten på Bislet Bad, den første presidenten.
I 1969 fikk Øivind Tveter, Erik Lian, Carl August Thoresen med flere plass på det første treneropplegget og utdanning til Trener I i samarbeid med Norges Idrettshøyskole. I 1969 fikk vi de første dommerne med C-lisens, Ole-Jørgen Hammerstrøm og Atle Lundsrud.
Og når man utdanner dommere, så er det også naturlig å arrangere et skikkelig NM. Det første individuelle Norgesmesterskapet for menn, konkurranser for kvinner var fortsatt uaktuelt, ble arrangert i Blindernhallen i Oslo, 16. februar. Og her vant NJJK vant 5 av 6 NM-titler.
Judo på 1970-tallet
På slutten av 1960-tallet ble Geof Gleeson invitert til Norge. Gleeson hadde trent judo på selveste Kodokan i årene mellom 1952-1955. Han var landslagstrener for britene i 20 år, og han skrev flere bøker om judo. Den tidligere nevnte Olle Edeklev hadde på denne tiden 4. den, og han var innom NJJK i 1974 og underviste i kata.
Det var også i 1974 at Norges Judoforbund fikk sine første æresmedlemmer. Ikke overraskende var det Henrik Lundh og Torkel Sauer, begge fra NJJK, som ble de første som mottok denne hederen.
Norges Judoforbund brukte Gleeson som rådgiver store deler av 70-tallet, og det førte til en viss endring av måten man trente judo på. Teknikkene var selvsagt mer eller mindre like, men dette handlet mer om måten man underviste judo på og hvilke detaljer man la vekt på.
Denne uenigheten førte til en hel del harde fronter i Judo-Norge, blant annet var det ikke lenger en selvfølge at den høyest graderte var den beste instruktøren. Ifølge Geof Gleeson handlet beltegrader om kamp- og teknisk ferdighet. Og det er jo ganske lett å se for seg at det går an å falle ned i skyttergravsargumentasjon omkring dette temaet.
Judo på 1980-tallet
1980-tallet er kanskje den tiden jeg husker best, for det var da jeg begynte med judo. Jeg begynte i Drammen Judo Club, og her var Thor Kirksæther formann og ubestridt leder.
Jeg husker at det var mange på treningene, og det er kanskje på åttitallet at medlemstallene i norsk judo var på topp. Norges Judoforbund hadde eksistert i mange år, og NJF var ivrige støttespillere for nye klubber. Det var også høy aktivitet når det gjelder konkurranser, treningsleirer og trenere fra fjern og nær ble invitert. Dette samsvarer godt med hva man opplevde i den organiserte idretten ellers også.
Personlig husker jeg godt at Wolfgang Biedron fra Sundsvall i Sverige ofte var på besøk. Dessuten kom den franske Daniel Pinatel fra Valbonne på besøk til Hamar. Det var første gang jeg så en judotrener med rødt og hvitt belte. I tillegg husker jeg at det kom mange trenere fra Storbritannia på besøk til dojoen på Haugerud. Og, om jeg ikke husker feil, var det en polsk trener på Haugerud en periode. Han het Bogdan Zienewich og hadde 3. dan. Jeg kan i alle fall huske at vi løp runder rundt fotballbanen utenfor dojoen til Haugerud, og at han var veldig opptatt av kuzushi.
I 1988 var selveste Keiko Fukuda, verdens høyest graderte kvinne, på besøk i Tromsø.
Men det skjedde mer på 80-tallet enn besøk av flinke trenere. Det var høy deltagelse og aktivitet i konkurranser også.
Noen av høydepunktene var blant annet da Kay Otto Nilssen fikk bronse i junior-EM i 1981. Mesterskapet fant sted i San Marino, og Kay-Otto konkurrerte i klassen inntil 95 kg. Kay Otto Nilssen var i det hele tatt en judoutøver som gjorde det godt i europeisk og nordisk sammenheng gjennom hele 80-tallet.
(Da er det i parentes bemerket ekstra hyggelig at han omtalte JudoMania som «En meget bra nettside for norske judokas» allerede i 1999.)
Året etter at Kay-Otto tok bronse i San Marino, ble det flere internasjonale medaljer til Norge. VM i judo i 1982 arrangeres i Paris, og Inger Lise Solheim får sølv, og Heidi Andersen bronse. Dette var Norges første internasjonale medaljer for seniorutøvere i judo.
Det samme året arrangerer Norge EM for kvinner i Nadderudhallen, 13. og 14. mars. Her var Atle Lundsrud fra Ippon Judoklubb stevneleder. Norge deltok med utøvere i alle vektklassene, bortsett fra +72 kg.
I 1984 deltok Alfredo Chinchilla, Frank Evensen og Fridtjof Thoen i OL i Los Angeles. Og året etter, i 1985, arrangerer Norge EM for herrer på Hamar.
Henrik Lundh, NJJK, graderes til 5. dan, honorært post mortem. Han ble dermed den aller første i Norge som fikk 5. dan.
For min egen del ble 80-tallet avsluttet med at jeg graderte med til svart belte. Det skjedde 18. desember 1989 på Byskolen og Svein Gårdsø var sensor.
Judo på 1990-tallet
Starten av 1990-tallet er like lovende som 80-tallet. Allerede i 1992 stiller Norge med OL-deltager i judo. OL arrangeres i Barcelona, og Stig Traavik representerer Norge.
Men i løpet av 1990-tallet var det en viss tilbakegang i medlemstallet i norsk judo. Det hadde vært opp mot 10 000 utøvere på deler av 80-tallet, men nå faller medlemstallet ned mot 4000.
Kilder
I denne saken har judoinfo.no vært primærkilden. Her finner du informasjon om norsk judos historie. Nettsiden driftes av Norges Judoforbund.
- Sam Melberg – grenselos og jiu-jitsu pioner
- Karl Wöst – JK Budo – Judo – IdrottOnline Klubb
- Torkel Sauer | Judoinfo.no
- Olle, en av våra judopionjärer, har gått bort. – Svenska Judoförbundet
- Histoire du club
- JudoInside – European Junior Championships San Marino Event
- Program EM-1982 damer | Judoinfo.no
- Medlemsvekst i judoklubbene! – Judo.no
- Lynvingen – tur og tøys
- Fra løkka til organisert idrett – Norgeshistorie
- Hirohito – Wikipedia
