Kunsten å krige

Sun Zi (her finnes det flere skrivemåter av navnet) heter han som har fått æren for den berømte teksten «Kunsten å krige». Sun Zi levde omtrent 500 år f. Kr. Man er ikke helt sikker på at det virkelig var Sun Zi som skrev de tretten kapitlene boka består av, men han regnes likevel som tekstens opphavsmann. Sannsynligvis ble «Kunsten å krige» redigert av personer som anså Sun Zi som en stor mester, og derfor gjorde de heller ikke krav på æren selv.

«Kunsten å krige» er nærmest obligatorisk lesning for alle som er interessert i asiatisk kultur. Verket har ikke bare påvirket generaler og krigere. Det har også blitt lest av politikere, forretningsfolk, idrettsledere og kampsportutøvere over hele verden. Den kinesiske revolusjonslederen Mao Zedong studerte teksten nøye, og boka skal også ha vært lest av militære strateger under både Vietnamkrigen og Gulfkrigen.

Boka brukes fortsatt ved militærakademier flere steder i verden, men den dukker også opp i alt fra næringslivsbøker til kampsportfilmer og dataspill.

Teksten er delt inn i tretten korte kapitler som tar for seg alt fra strategi og terreng til spionasje og psykologi:

Overlegninger
Krigføring
Planlegging av angrep
Disposisjoner
Dynamikk
Det hule og det solide
Militær aksjon
De ni omstendigheter
Militær oppmarsj
Terrengformer
De ni former for terreng
Angrep med ild
Bruk av spioner

Selv om «Kunsten å krige» i dag er kjent over store deler av verden, var teksten lenge vanskelig tilgjengelig utenfor Asia.Dette har endret seg en del de senere årene, og nå har den til og med kommet på norsk.

«Kunsten å krige» har vært en viktig tekst i japansk kultur i omtrent 1500 år. I 747 ble «Kunsten å krige» av Sun Tzu en del av pensum på den japanske militære skolen Budokukan i Nara, Japan.

I 891 ble boka en del av den første nasjonale bokoversikten, og i 1065 krever keiser Tsung Shen i Sung-dynastiet at alle generalene hans skal lære tekstene i «Kunsten å krige» utenat. På 1400-tallet utvides eksamen for koreanske soldater slik at de også ble testet i «Kunsten å krige».

Mange av prinsippene i boka handler egentlig om å unngå konflikt. Den høyeste formen for seier er å vinne uten kamp.

Kanskje er det nettopp derfor teksten fortsatt blir lest over 2000 år senere. Den handler ikke bare om krig, men også om timing, psykologi, disiplin og forståelsen av mennesker.

Viktig historisk verk!