«The Woman Who Knew Judo» er en kort novelle av Mary Gaitskill, først publisert i Michigan Quarterly Review (MQR) i 1982. I 2021 ble teksten hentet fram igjen i forbindelse med tidsskriftets 60-årsjubileum. Novellen er interessant både fordi den var Gaitskills første publiserte tekst, og fordi judo brukes på en måte som er langt mer ladet enn tittelen først antyder.
Om fortellingen
Handlingen fortelles gjennom minnene til en jente som ser tilbake på Jean Taylor, en venn av foreldrene. Jean er høy, selvstendig, trygg og litt fascinerende. Hun lærer moren å svømme, snakker om kvinners frihet og trener judo på YMCA. For barnet framstår hun som en voksen som har forstått noe viktig om verden.
Novellen er skrevet i en rolig og nesten hverdagslig stil, men under overflaten ligger det hele tiden en uro. Samtalene mellom de voksne handler om ekteskap, kvinneroller, vold, rasisme og hvem som egentlig har makt i ulike situasjoner. Scenene virker først som løse barndomsminner, men etter hvert ser vi at de henger tett sammen.
Judoen i novellen handler ikke først og fremst om teknikk. Den handler om balanse, kontroll og forventningen om at kunnskap kan gjøre en svakere person tryggere i møte med noen som er større og sterkere. Det er nettopp derfor slutten virker så godt. Den rokker ved alt barnet har trodd om Jean, faren sin og judoens løfte om kontroll.
«The Woman Who Knew Judo» er en lavmælt, men effektiv novelle. Den er ikke egentlig en judofortelling, men en fortelling om makt og motmakt, om kropp og kjønn, og om øyeblikket der et barn forstår mer enn hun skulle ønske hun gjorde.
En kort, ubehagelig og ganske smart novelle der judo brukes som bilde på balanse, makt og tap av kontroll.
Kilder og bilder
Bilder
- Fistetto, Andrea (2012) SIXTY GIRL ‘S
- Rowland Scherman, CC BY 2.0 via Wikimedia Commons
Skriv en kommentar