Sist oppdatert 26.11.2023.
Grepet (kumi-kata) er den viktigste informasjonskilden en judoutøver har om sin motstander. En judoka er mer eller mindre avhengig av et godt grep, for å kunne kaste eller holde en motstander. Selvsagt kan denne påstanden diskuteres, og det er fullt mulig å utføre judoteknikker uten et godt grep.
Likevel kan man som hovedregel si at det aller beste utgangspunktet for en teknikk i judo er et godt grep. Grepet gir en utøver muligheter til å kontrollere rommet mellom seg selv og den andre utøveren.
Kumi-kata har tre formål
Informasjon: Et godt grep gir deg nyttig informasjon om hvordan uke beveger seg. På mange måter kan dette fungere bedre enn å bare bruke øynene. Sjansen for å bli fintet ut av motstanderen reduseres dersom man stoler mer på signaler man får gjennom et grep enn de signalene øynene gir – i alle fall for en erfaren judoka.
I andre kampformer er man i større grad avhengig av synsinntrykk for å kunne forutsi motstandernes bevegelser. I judo kan man stole på andre sanser også. En utøver som ikke har trening i å tolke slike inntrykk kan derimot raskt oppleve problemer når synsinntrykk og andre sanseinntrykk ikke stemmer overens. Slik kan informasjonen en judoka får gjennom grepet sitt også virke negativt.
Kraft: Grepet deg til å utføre dine teknikker med stor kraft og presisjon. Nesten alle judoteknikker utføres med et solid grep i en drakt eller i motstandernes klær. Riktignok kan enkelte teknikker utføres uten grep i en drakt, men ingen teknikker kan utføres uten et grep i motstanderen i det hele tatt. (Da regner jeg ikke med den gruppen teknikker som kalles atemi waza.)
Kontroll: Grepet gir en utøver muligheter til å kontrollere rommet mellom seg selv og den andre utøveren. Det er i dette området man kan si at det taktiske foregår. Dette rommet kan endre størrelse, og dermed kan betingelsene for selve teknikkene forandres. Det verktøyet man benytter for å regulere dette rommet kalles kumi-kata, eller grepsteknikk.
Området mellom deg og din motstander er viktig for begge parter. Det er her du må bevege deg dersom du ønsker å kaste, og situasjonen er tilsvarende for din opponent.
For å oppsummere kan man altså dele betydningen av god kumi-kata inn i følgende tre hovedpunkter:
- Grepet gir informasjon om motstandernes bevegelser.
- Grepet hjelper utøveren til å kunne utføre et kast.
- Grepet gjør at man kan kontrollere området mellom seg selv og motstanderen.
Hva er et grep?
De finnes mange former for grep i judo. Man har alle slags former helt fra de mest standardiserte formene i ymse kata til de fullstendig ukurrante konkurransevariantene. Ikke alle innebærer at man må holde i drakten til motstanderen, selv om det er denne typen grep man trener mest på i judo.
Et grep kan også være av den typen som bryterne bruker, eller av typen bjørneklem. Uansett hvilket grep man snakker om, så reguleres bruken i konkurranser av det internasjonale kampreglementet.
I reglementet definerer man et normalt grep som det å holde tak i motstandernes drakt over beltestedet. Høyre hånd skal holde den andre utøveren på venstre side, og det motsatte gjelder for venstre hånd. Dersom man holder et avvikende grep, skal man umiddelbart angripe med en teknikk.
Reglene slår fast at det må regnes som negativ judo dersom en utøver unngår å ta tak i motstanderen. Det understreker at grepet er en del av judoens egenart!
Uten grep – ingen judo.
Dernest slås det fast at å holde nederst i et erme eller begge ermene i defensiv hensikt er ulovlig. I tillegg er det forbudt å vri ermene til motstanderen slik at man hindrer vedkommendes bevegelser. Det er forbudt å holde på innsiden av buksebenet eller ermet til motstanderen.
I tillegg nevner reglementet at det er forbudt å feste grep i buksebenet fra en stående posisjon dersom man ikke forsøker å kaste motstanderen, det er forbudt å bite i drakten, det er forbudt å snurre beltet rundt armen eller benet til motstanderen, og det er forbudt å stikke benet sitt innenfor beltet eller drakten til motstanderen.
Hvilke grep bruker eliteutøverne?
George Weers (leder av USJA Coach Certiication Committee, 6. dan) har gjort en undersøkelse av 261 kamper i OL og VM. Formålet med undersøkelsen var å inne ut hvilke grep eliten benytter og hvilke strategier disse utøverne har for å oppnå sine grep. Selv om han undersøkte så mange som 42 utøvere, ble det kun registrert fire ulike typer grep:
- Begge utøverne holder enten et basisgrep til høyre, eller begge holder et basisgrep til venstre.
- Begge utøverne holder et basisgrep som er det motsatte av hva motstanderen gjør. Det vil si at den ene holder et basisgrep til høyre og den andre holder et basisgrep til venstre.
- Den dominerende utøveren holder et grep i begge ermene til motstanderen.
- Den dominerende utøveren tillot ikke den andre å feste sitt favorittgrep, samtidig som vedkommende kun festet sitt favorittgrep under et angrep.
Kun 10 % av utøverne benyttet den første av disse variantene der begge utøverne i prinsippet holder nøyaktig det samme grepet til den samme siden. 5 % benyttet grepsformen der man holder i ermene til motstanderen. 37 % foretrakk å bruke sitt favorittgrep kun under et angrep, mens hele 48 % holdt et basisgrep som var det motsatte av motstanderens. Det siste er kanskje litt overraskende siden de geste utøvere er høyrehendte og slik sett skulle holdt et basisgrep til høyre.
I 2013 ble det publisert en undersøkelse som viste at de fleste mannlige seniorutøverne velger et standard høyregrep med tak høyt opp i kragen til motstanderen. Blant kvinnene var det en tendens at venstre fot og arm ledet, det vil si at venstre arm eller fot brukes først. For juniorutøvere var høyrehendt grep vanligst både blant gutter og jenter (Collins et. al., 2013).
Effektivt grep
Når man fester et grep i motstanderen skal man forsøke å holde det uten å spenne musklene. Strammes musklene vil reaksjonstiden øke dramatisk, og dette kan få store konsekvenser i en kampsituasjon. Dette gjelder musklene i skulderpartiet og i armene (biceps og triceps). Dersom man klarer å slappe av i disse musklene og samtidig holde et solid grep med hendene er mye gjort.
Det er flere ulemper ved å holde et grep. Utøverne blir fastlåst i en posisjon i nærheten av hverandre. Dette gjør at begge blir mer utsatt for angrep fra den andre. For å redusere dette problemet, kan utøverne for eksempel variere grepene sine. Dersom motstanderen aldri vet hvor lenge et grep holdes, og heller ikke aner hvilke teknikker man utfører fra de ulike grepene, kan dette gjøre vedkommende utøver mer usikker.
Grepene bør i hovedsak festes i ukes overarmer eller øvre del av overkroppen. Da vil det bli lettere for tori å bringe uke ut av balanse både hurtig og uten særlig bruk av styrke. Selvsagt er det her rom for taktiske og tekniske vurderinger og variasjoner, men som en hovedregel er dette den mest hensiktsmessige plasseringen av grepet for tori.
Spesielle grep
Mange ganger kan det være helt avgjørende for et effektivt resultat om tori har grep over eller under ukes armer. Eller sagt på en annen måte: om tori ønsker å løfte/låse eller senke/låse ukes armer med sitt grep.
Ofte vil dette henge nøye sammen med hvilken retning tori ønsker å kaste uke. I de tre retningene der uke er på vei bakover vil det stort sett være en fordel “å pakke sammen” uke. I de fem andre retningene, kan det være en stor fordel å løfte uke så mye som mulig opp fra bakken.
Mange av judoteknikkene åpner for bruk av grep med kun en hånd. Skulderkast er bare ett eksempel på slike teknikker. Etter hvert som man oppnår større sikkerhet i sin utførelse av teknikkene kan man stadig avvike mer fra de tradisjonelle grepene og likevel klare å utføre effektive teknikker.
Mer om grep
Alle som trener judo vet at man kan gjøre mye med drakten slik at det skal bli vanskelig for motstanderen å få grep. Dette kan virke helt marginalt i teorien, men i praksis har det vist seg at utøvere er veldig opptatt av akkurat dette emnet. Det er så å si alltid avgjørende når man går til anskaffelse av en ny judogi.
På 1980-tallet ble internasjonale judokamper som oftest avgjort som følge av taktikk. Sjelden var man vitne til det man kan kalle for vakker judo med ippon som viktigste mål i kampene.
Grepet og skreddersydde judodrakter sto i fokus for alle topputøverne. Selv de aller mest tekniske utøverne la vekt på at judodraktene skulle være så små som mulig.
Mot slutten av 1980-tallet forsto IJF at noe måtte gjøres, og reglene ble endret. Konkrete og rigide bestemmelser og hvor stor en judogi skal være ble vedtatt. Resultatet var de trangeste judodraktene man har sett.
Nok en gang ble reglene endret, men det er mildt sagt enkelt å sno seg unna bestemmelsene. Lengden på ermene skal for eksempel ikke være kortere enn 5 cm fra håndleddet. En hvilken som helst erfaren judoka klarer enkelt og greit å presse skulderbladene sammen slik at de kan bruke en drakt som strengt tatt er for liten. Private forsøk har vist at man enkelt kan forkorte armene med omtrent 10 cm på denne måten.
Et annet knep man oppdaget under OL i 1984, var at utøverne stilte opp med 4-5 judodrakter. Den eneste forskjellen mellom draktene var tykkelsen på kragen. Etter at man hadde fått godkjent drakten med den tynneste kragen, sørget man for at man måtte bytte drakt i løpet av en kamp. Dommeren som fulgte utøveren for å skifte, sjekket selvsagt ikke tykkelsen på kragen, og dermed fikk man en fordel.
Dette med tykkelsen på drakten er en faktor IJF ser på. Foreløpig sier reglementet bare at drakten må tillate motstanderen et skikkelig grep. De aller fleste vet hva man mener med dette, men de beste utøverne vil forsøke å tyne grensene.
Et annet viktig punkt er, ifølge Jim Kojima i IJF, kjemikalier man tilsetter drakten slik at den skal bli glatt å holde i. Ofte er disse kjemikaliene slik at de ikke utløser slike effekter før man har begynt å svette. Dermed er dette vanskelig å oppdage under draktkontrollen.
IJF oppdaterer sitt reglement stadig vekk
Dommerne skal strengt straffe den utøver som ikke raskt etablerer grep (kumi-kata) eller som forsøker unnvike motstanderens grep. Om en av utøverne bryter motstanderens grep under «grepsperioden» to ganger, skal han ved det tredje tilfellet strahes med shido (IJF 2014). I den norske oversettelsen av kampreglementet finner vi omtrent 6 A4-sider med regler og forbud og påbud knyttet til bruken av grep.
Kilder
- Adams, Neil (2000). Grips. Judo Masterclass Techniques, Ippon
- Carlos Barcos, Juan (2018). Amended Rules, IJF
- Collins, Natasha & Challis, Bob. (2013). An Analysis of Kumi Kata at the Junior and Senior British Championships 2013
- Flickr: Singapore 2010 Youth Olympic Games (toppbildet)
- Sacripanti, A. (2017). Kumi Kata. January 2013.
- Wicks, Lance (2009). An introduction to Kumi Kata (grip fighting) for novice Judo athletes, JudoAdvisor.com
