I forbindelse med Reform 97, altså i 1997, ble det innført en skolefritidsordning i Norge. Plutselig skulle tusenvis av barn få et variert og aktivt tilbud etter skoletid.
Her var judo tidlig ute med å tilby trening på SFO. I starten var det slik at det gjerne dro en trener fra en lokal judoklubb ut til den aktuelle skolen, og der ble judotreningen gjennomført på de grønne gymmattene som egentlig er ganske dårlig egnet til judotrening. De er altfor glatte og myke. Det var heller ingen elever som trente med judodrakt. Dette skulle være et skikkelig lavterskeltilbud.
For klubbene var dette et positivt tiltak som i tillegg til å vise fram idretten vår, bidro til å rekruttere nye judoutøvere til klubbene. Mange av klubbene som stilte med judotrenere i denne første runden med judo som en del SFO, kunne rapportere om økt interesse for ordinære judotreninger også.
En helt opplagt utfordring var selvsagt at denne treningen foregikk på dagtid da de aller fleste judotrenere er på jobb. Det ble i det hele tatt vanskelig å opprettholde aktiviteten.
I våre dager er det fortsatt noen som holder på med judo på SFO. Ippon judoklubb er blant disse. Og i 2017 skrev daglig leder, Alexander Aamodt, om deres positive erfaringer med SFO-tilbud i judo. Organiseringen er helt annerledes enn for 25 år siden, og tilbudet til Ippon judoklubb har høy kvalitet, med treninger i dojoen til Ippon, trenere som får betalt, og judotreningene foregår med både judodrakter og judomatter. Dette tar de seg godt betalt for, og i bunn og grunn blir barna medlemmer i Ippon judoklubb og Norges Judoforbund. Likevel er tilbudet såpass integrert i SFO at det gir skattefradrag, faktisk.
