På japansk kan tegnene som et ord består av gi oss en dypere og mer inngående forståelse av et begrep. Etymologi er spennende uansett, men i Japan får etymologien et ekstra lag fordi tegnene har egne muligheter for tolkning og innsikt.
Med dette i tankene slo det meg at jeg aldri har gått skikkelig nøye til verks med de tegnene som utgjør begrepet judo. Det er jo faktisk judo som er selve kjernen for alt jeg gjør og legger ut på JudoMania, enten det er i podcasten, på Youtube, Tiktok, Facebook eller Instagram. Derfor skal jeg gjøre noe med det her og nå.
Fra tidligere har jeg visst at ordet judo er satt sammen av to tegn, ju (柔) og do (道). Ju betyr myk eller ettergivende. Do betyr vei eller prinsipp. Jeg har også visst at myk og ettergivende ikke er helt presist, og da har jeg gjerne lagt til en forklaring om at mykt dreier seg om å bruke styrken på en effektiv måte. Men der har det liksom stoppet opp. Derfor tenkte jeg at et lite dypdykk i nettopp disse to tegnene kunne være spennende. Kanskje dukker det opp noe som kan utvide forståelsen min av begrepet judo?
Ju – 柔
木 (ki)
En av de aller mest populære rettene i Japan om våren har bambusskudd som hovedingrediens. Slike bambusskudd kalles takenoko på japansk, men de finnes over hele Sørøst-Asia.
Akkurat som andre gresstyper er bambus hardføre, og de kan trenge seg opp og fram mellom store steiner og betong når de strekker seg oppover mot sollyset.
Bambus vokser svært raskt, og enkelte viltvoksende typer i Asia kan vokse opptil 90 cm i døgnet. Derfor er det ikke rart at man sier at bambus som vokser faktisk kan høres hvis det ellers er helt stille.
Det finnes mange ulike typer bambus – alt fra typer som er tynne og skjøre som gresstråene på plenen til andre typer som er som tynne trestammer. Det som er felles for alle er at de er overraskende hardføre. De føyer seg etter vinden, men vokser samtidig raskt og bestemt oppover. En bambusplante kan bøyes, bendes, snurres og formes i alle mulig retninger, men så lenge den lever kan den ikke stoppes.
Grunnen til å starte med å fokusere på nettopp bambus er at tegnet for ju består at to deler, og den nederste delen er nettopp tegnet for et tre eller en plante, 木. Tegnet minner om en stilisert tegning av et tre, kanskje et juletre eller en gran. Men det skal representere alle typer trær. Nå er, strengt tatt, ikke bambus et tre, men konnotasjonene i vår sammenheng er gjerne bambus når folk fra Japan leser tegnet.
矛 (hoho)
Den andre delen av tegnet, den øverste delen, symboliserer et spyd, en lanse eller en hellebard. Tegnet kan minne om en person som holder et våpen i sin høyre hånd, 矛. Og for å gjøre dette virkelig intrikat, så består dette tegnet også av to tegn. Eller rettere sagt et tegn som har fått et lite, men viktig tillegg.
Tegnet er satt sammen av et tegn som betyr allerede eller på forhånd, 予, og en strek på skrått ned mot venstre, som symboliserer et våpen, gjerne en katana eller et sverd. Dermed kan tegnet leses som noen som allerede er klar med et våpen. Det blir liksom den underforståtte betydningen, selv om tegnet i seg selv betyr spyd eller hellebard.
Når alt dette settes sammen får vi et spyd som hviler på toppen av et tre eller en plante. Den etymologiske tolkningen blir da at treet vokser med samme styrke som et spyd – samtidig som det er like fleksibelt og føyelig som bambusskuddet eller treet. Tegnet kombinerer både styrke, årvåkenhet og føyelighet.
Derfor blir det ikke helt riktig å oversette ju med myk som vi gjerne gjør når vi skal oversette judo til norsk. Da sier vi gjerne at judo betyr «den myke veien». Men dersom vi tar høyde for alle konnotasjonene som ligger i tegnet for ju, så blir dette en ganske grov forenkling av meningen med ju.
Prinsippet ju som beskrives ved hjelp av tegnet 柔 innebærer en form for energi og styrke samtidig som det også ligger en forståelse av noe som er mykt og bøyer seg for vinden. Ved å bøye seg og finne en annen vei, kan man overvinne alle hindringer og all motstand.
Do – 道
Tegnet 道 uttales michi eller do, og i vår sammenheng er det do som er mest aktuelt. Tegnet har to litt forskjellige betydninger. For det første kan det bety en konkret vei eller gate der folk, biler og andre kjøretøy kan ferdes. For det andre kan begrepet vise til en slags etisk og moralsk størrelse som folk bør innrette seg etter. 道 handler ofte om sosiale verdier og moralske prinsipper.
I tillegg kan 道 noen ganger brukes om ferdigheter innen håndverk og akademia. Uansett hvordan tegnet brukes, så er det underforstått at det dreier seg om noen man bruker eller gjør skritt for skritt – enten det handler om å bevege seg framover på en vei eller det er snakk om å lære seg noe.
辶 (chuo)
Kanjitegnet for do er (selvsagt også)satt sammen av to tegn, nemlig 辶 og 首. Det første av disse to tegnene kan minne om en slags mellomting mellom en løkke-i og en stor L. 辶 representerer formen på et veikryss. Tegnet brukes gjerne i sammenheng med å gå eller å komme i gang. Det kan også kobles sammen med det å bevege seg framover.
Det hender at tegnet skrive med 2 og 3 streker øverst til venstre, 辶,辶 eller ⻍, men betydningen er den samme, uansett hvordan du skriver tegnet.
首
Den andre delen av tegnet som do er satt sammen av betyr nakke. Setter man det sammen med andre tegn, kan man få ganske artige kombinasjoner. Hvis du for eksempel skriver fot + nakke, blir det ankel (足首).
Tegnet kan også brukes når man får sparken fra en jobb. Da henspiller det gjerne på at man gjerne mistet livet, gjerne med et hugg over nakken, samtidig som jobben i riktig gamle dager.
I vår sammenheng henviser nakke egentlig kun til en person, og derfor handler tegnet do 道 om en person som passerer et veikryss. Det å mestre en eller annen form for do 道 er viktig i japansk kultur, og det kan altså handle om å beherske alt fra historikk, religion, utdanning, kunst og sport.
Det er også viktig at 道 skal ha en åndelig og moralsk dimensjon. Det man øver på skal være en del av den personlige veksten til et individ. Et sånt fokus har dype røtter i den japanske folkesjela. Man skal forsøke å oppnå åndelig vekst og indre harmoni.
Judo betyr derfor noe sånt som å utvikle seg fysisk og mentalt gjennom å beherske og å utnytte energi og styrke samtidig som man er myk og føyelig.
