JudoMania > > Ep. 98: Karate

Karate

Sist oppdatert 10 timer siden.

Karate er en japansk kampsport som fokuserer pĂ„ slag, spark og blokkeringer. Ordet «karate» betyr «tom hĂ„nd» pĂ„ japansk. Det betyr rett og slett ikke mer enn at man kjemper uten vĂ„pen, og slik sett kunne karate like gjerne vĂŠrt betegnelsen pĂ„ judo. Men det er det altsĂ„ ikke.

Faktisk er det sÄnn at karate kan brukes om mange litt ulike kampsystemer med opprinnelse i Okinawa. Slik sett kan man kanskje si at karate har mer til felles med jujutsu enn judo. Judo er jo som kjent én mÄte Ä tenke jujutsu pÄ, mens karate gjerne deles inn i mange undergrupper.

Et morsomt poeng her er at judoens grunnlegger, Jigoro Kano, bidro til at karate fikk et fotfeste i Japan. Det gjorde han ved Ă„ samarbeide med mannen som innfĂžrte kampformen fra Okinawa til Japan.

Karate har altsÄ sin opprinnelse i kongedÞmmet Ryukyu, som ogsÄ omfattet den lille Þygruppa Okinawa som ligger sÞrvest for det vi som regel forbinder med Japan. Og det var nettopp pÄ Okinawa at denne kampformen virkelig fant fotfeste og utviklet seg. Ryukuy hadde vÊrt en vasallstat for Japan siden 1609, men i 1879 ble Okinawa formelt annektert som en offisiell del av Japan.

Ryukyu-Ăžyene. Okinawa er den nest nordligste gruppen med Ăžyer. Japan og Fukuoka ligger Ăžverst til hĂžyre i bildet. (攅芋真芏, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0, via Wikimedia Commons)

En helt konkret fÞlge av at Japan overtok den formelle styringen av Okinawa, var at samuraiene mistet sine privilegier. Denne politiske endringen fÞrte til at karate som sÄ mange andre kampformer sto i fare for Ä miste sin posisjon.

Heldigvis bestemte man seg for Ä trene karate pÄ skolene i Okinawa fra omtrent 1905. Og, ikke minst, ble Japan innfÞrt til det vi kan kalle fastlands-Japan i 1922. Mannen som gjorde det het Gichin Funakoshi, og han kom opprinnelig fra Okinawa.

Da man trente karate pÄ Okinawa, kalte man det ikke for karate. Begrepet te var med, for det betyr hender, men ellers kalte man gjerne kampformen opp etter den byen som man mente var opprinnelsen til den bestemte mÄten Ä trene pÄ. Derfor fikk man navn som Shuri-te, Naha-te og Tomari-te.

Det var Funakoshi som ga karate sitt velkjente navn. Egentlig ble kampformen kalt kinesiske hender eller Tang hender (ć”æ‰‹), men pĂ„ denne tiden var man opptatt av Ă„ fjerne seg helt fra det meste som kunne virke kinesisk. Derfor byttet Funakoshi ut det fĂžrste tegnet med tom i stedet for kinesisk. Dermed var navnet karate (ç©ș手)som passende nok betyr tomme hender, fĂždt. I enkelte sammenhenger legger man til -do som vi kjenner fra judo og aikido bak ordet karate, og da kalles kampformen for karatedo (ç©ș手道).

Karate-trening med sensei Shinpan Gusukuma ved slottet i Shuri, OkinawaJapan. (Nakasone Genwa – The Japanese book «ç©șæ‰‹é“ć€§èŠł» (A Broad View of Karatedo), Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=965978

Siden kampformen var importert fra Okinawa, og siden den hadde rykte pÄ seg for Ä vÊre kinesisk, gjorde Funakoshi et par smarte grep. Han lot seg inspirere av judo som allerede hadde fÄtt et meget godt fotfeste i Japan. Funakoshi kopierte judodraktene og beltesystemet. I tillegg la han vekt pÄ at trening i karate skulle fÞre til en Ändelig utvikling, altsÄ do-elementet som vi kjenner sÄ godt fra judo.

Strukturen i karate

Karate og karatetrening bestÄr av tre hoveddeler:

  • Kihon (grunnteknikker)
  • Kata (forhĂ„ndsbestemte mĂžnstre av bevegelser)
  • Kumite (kamptrening med en motstander)

Kihon

Kihon er teknikktrening i karate. Kort fortalt handler det om Ä Þve pÄ alle de grunnleggende teknikkene, bÄde enkeltvis og i kombinasjoner.

Kihon-trening framstÄr nok som mer statisk og rigid enn teknikktrening i judo.

Dette er ganske likt det vi holder pÄ med i judo nÄr vi Þver pÄ teknikker. Den stÞrste forskjellen er kanskje typen teknikker det Þves pÄ. Karate inneholder langt mindre direkte kroppskontakt enn judo, sÄ derfor oppleves selve treningen som noe mindre fysisk krevende. Det betyr ikke at man ikke blir sliten av Ä trene karate, men det er selvsagt forskjell pÄ Ä kun flytte seg selv, eller det Ä flytte seg selv og en partner.

Kata

I karate er det mange som omtaler kata som det aller viktigste. Det finnes mange flere kata-er i karate enn i judo. Mange nevner tall som ligger mellom 20 og 30 karate-katater.

Karate kata er ekstremt stilfullt og elegant.

En kata i karate utÞves alene, og, akkurat som i judo, er det strenge regler for hvordan man skal utfÞre denne. Det handler bÄde om tekniske detaljer, balanse og retninger man beveger seg i.

Kumite

Kumite (甄手) er omtrent det samme som randori i judo. Kumite betyr direkte oversatt «et mĂžte mellom hender». Men i kumite er det ikke bare hendene som mĂžtes. Her brukes det teknikker som slag, spark, blokkeringer, feiinger og kast(!).

Her kan du se et eksempel pÄ kumite i lÞpet av en helt ordinÊr karatetrening.

Kumite finnes i mange varianter. Det er alt fra enkle avtalte Ăžvelser, omtrent om uchi-komi i judo, til sparring, tilsvarende randori, og full konkurranse, som heter shiai i judo.

Likheter og forskjeller mellom judo og karate

Uansett hvilke kampformer vi tar for oss, sÄ vil det vÊre likheter og forskjeller mellom trenings- og konkurranseformene. Det er helt naturlig, og det er selvsagt begrenset hvor ulike kampformer kan vÊre. I utgangspunktet handler alt om Ä trene pÄ Ä vinne over en motstander.

I motsetning til judo, som fokuserer pÄ kast, bakketeknikker og grep, handler karate mer om Ä angripe og forsvare seg ved hjelp av slag og spark. Judo har mye fysisk kontakt gjennom grep og kast, mens karate ofte har mer avstand mellom motstanderne. Judo passer derfor godt for Ä lÊre balanse og kroppskontroll i nÊrkamp, mens karate har et stÞrre fokus pÄ raske bevegelser og nÞyaktig timing. (Jeg er selvsagt klar over at alle slike sammenligninger kan diskuteres, sÄ jeg skal forsÞke Ä holde denslags pÄ et minimum.)

BÄde judo og karate er gode treningsformer som styrker kroppen og kan bidra til, eller krever, et visst fokus. Forskjellene mellom karate og judo gjÞr dem unike, men begge deler et fokus pÄ respekt, selvutvikling og kamp som en form for lÊring, ikke som noe som er ment for Ä skade motstanderen. Karate passer for alle som Þnsker Ä utvikle bÄde kropp og sinn gjennom presise og kraftfulle teknikker.

Varianter av karate

Som nevnt er karate en slags fellesbetegnelse pÄ mange ulike kampformer som har det til felles at det stÞrste fokuset er pÄ spark og slag.

Men det finnes altsÄ utallige varianter av karate. Den kan handle om hvilke teknikker man lÊrer, men det kan ogsÄ vÊre forskjeller nÄr det gjelder hvor mye kroppskontakt det skal vÊre pÄ trening og i konkurranse, hvordan graderingene skjer og lignende.

De fire hovedstilartene i tradisjonell karate er Shotokan, Goju-ryu, Shito-ryu og Wado-ryu, men det finnes ogsÄ andre stilarter og moderne varianter.

Shotokan er en av de mest utbredte stilene og kjennetegnes av dype stillinger, kraftfulle teknikker og fokus pÄ eksplosivitet. Shotokan legger stor vekt pÄ kata (forhÄndsdefinerte mÞnstre) og kihon (grunnleggende teknikker).

Shito-ryu vs. Shotokan karate

Shito-ryu er en stil som fokuserer pÄ mangfold og variasjon. Den har det stÞrste utvalget av kata og kombinerer elementer fra bÄde harde og myke teknikker. Shito-ryu legger vekt pÄ bÄde tradisjonelle prinsipper og praktisk kamp.

Goju-ryu kombinerer harde og myke teknikker. Denne stilen legger stor vekt pÄ pusteteknikker og nÊrkamp, med en balanse mellom kraft og smidighet. Goju-ryu har rÞtter i kinesisk kampsport, noe som gjenspeiles i de flytende bevegelsene.

Goju-ryu

Wado-ryu er kjent for Ä integrere elementer fra jiu-jitsu og fokuserer pÄ unnvikelser, raske bevegelser og flytende teknikker. Denne stilen legger mindre vekt pÄ styrke og mer pÄ smidighet og strategi.

Wado-ryu karate

Hovedforskjellen mellom stilene ligger i teknikkene, filosofien og treningsmetodene. Noen stilarter, som Shotokan, vektlegger kraft og struktur, mens andre, som Wado-ryu, legger mer vekt pÄ smidighet og flyt. I tillegg har moderne karate, som brukes i konkurranser, ofte et mer sportslig preg med fokus pÄ poenggiving og regler.

Uansett stil har alle former for karate felles prinsipper som disiplin, respekt og selvutvikling. Dette gjĂžr karate til en allsidig kampsport som kan tilpasses ulike behov og interesser.

Kilder

Bilder

Legg igjen en kommentar

Episode cover
Laster episode

JudoMania – judo, selvforsvar og kampsport
0