JudoMania > Kultur > Ep. 63: Judoens 8 moralske verdier: Vennskap (yujo, ć‹æƒ…)

Judoens 8 moralske verdier: Vennskap (yujo, ć‹æƒ…)

Episode 6314.08.20236 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 22.10.2023.

Judoens kjerneverdier kan oppsummeres ved hjelp av begrepene Seiryoku Zenyo and Jita Kyoei. Det er disse to uttrykkene Jigoro Kano la vekt pĂ„ i sin forklaring av hva judo er. Seiryoku zenyo betyr “maksimalt effektiv bruk av energi”, og “jita kyoei” oversettes med “gjensidig velferd og framgang”.

I tillegg til Ä vise til disse to begrepene, har IJF (det internasjonale judoforbundet) valgt ut 8 verdier som de mener bÞr kjennetegne og som kjennetegner all judoaktivitet. Jeg tror det kan vÊre spennende Ä se litt nÊrmere pÄ disse verdiene. Derfor har jeg lagd en miniserie om judoens kjerneverdier. Den kan du enten hÞre i podcasten min eller du kan lese mer pÄ denne siden. Dette er del 5, og den skal handle om vennskap.

Da jeg begynte Ä trene judo hadde vi en engasjert og god judotrener, Thor KirkesÊther. Han var den perfekte lederen for sÄnne Þstkantgutter som meg selv og flere av de andre som trente i Drammen Judo Club.

Ta godt vare pÄ partneren deres; dere skal bruke han i hele kveld.

Thor KirkesĂŠther

Det var ogsÄ pÄ judotreningene i DrammensomrÄdet jeg traff flere av vennene mine, og det er fortsatt slik at jeg regner et par av disse karene som mine beste venner.

Kanskje judo er spesielt velegnet nÄr det gjelder Ä utvikle varige vennskap. Det handler ikke bare om at judo i Norge er en liten idrett der alle kjenner alle, men ogsÄ om at det er en helt spesiell mÄte Ä trene pÄ som gjÞr at man blir godt kjent med bÄde sterke og svake sider hos hverandre.

Vennskap i forskningen

En annen faktor som er viktig nĂ„r det gjelder vennskap er at det ikke er noe man kan vedta eller bestemme seg for. Et vennskap utvikles og oppnĂ„s. Det finnes flere relasjoner i livet vĂ„rt der vi er sammen med andre, for eksempel sammen med slektninger, kollegaer eller folk pĂ„ trening, uten at disse kan kalles venner. Å kalle noen en venn krever at relasjonen har en helt bestemt kvalitet.

Den egenskapen som er viktigst i et vennskap er Êrlighet. SÄnn er det i alle fall om vi skal tro ny forskning der over 700 mennesker svarte pÄ det fÞlgende spÞrsmÄlet:

«Jeg vil at vennen min skal vĂŠre  » Ordet ĂŠrlig var det som klart oftest ble valgt av respondentene. I det motsatte uttrykket «Jeg vil ikke at vennen min skal vĂŠre », var det uĂŠrlig som dukket oftest opp.

Forskerne konkluderte dermed med at folk velger egenskaper som legger til rette for samarbeid og som gir potensiale for felles stÞtte hos en venn. Samarbeid ville ikke vÊrt mulig dersom en venn er uÊrlig og ikke til Ä stole pÄ.

Vennskap i filosofien

Finnes det egentlig noe som ikke er sagt og skrevet om vennskap? Et vennskap omtales som sant, oppriktig, romantisk, livslangt, giftig, hÞflig, komplisert eller ekte. Uansett hvilke adjektiv vi bruker, sÄ koker det ofte ned til en undring om hva dette vennskapet altsÄ egentlig er: Er det en fÞlelse, et lÞfte eller en overenskommelse eller enighet?

En sann venn er en sjelden fugl (verus amicus rara avis).

Gammelt latinsk ordtak

Og nĂ„r vi har blitt enige om hva en venn er, sĂ„ er oppfĂžlgingsspĂžrsmĂ„let naturligvis hva en sann venn egentlig er. I vĂ„re dager har kanskje begrepet venn mistet litt av sitt opprinnelige innhold? Vi omgir oss med digitale sosiale nettverk der begrepet venn brukes om alle man sĂ„ vidt har vĂŠrt i kontakt med, men som har valgt Ă„ trykke «ja» pĂ„ en venneforespĂžrsel. GjĂžr slike overfladiske relasjoner noe med vĂ„r forstĂ„else av begrepet venn? PĂ„ nettet er det enkelt bĂ„de Ă„ legge til venner og Ă„ fjerne venner.

Den franske forfatteren, eventyreren og politikeren André Malraux sa (1901-1976):

Det vanskelige er ikke Ä vÊre sammen med vennene dine nÄr de har rett, men nÄr de tar feil.

André Malraux

Aristoteles (384-322 f.Kr.) skilte mellom tre former for vennskap, basert pÄ nytte, nytelse eller dyd.

For Aristoteles var dydsvennskapet det sanne vennskapet. I et vennskap basert pĂ„ dyd blir vennen verdsatt for hans eller hennes egen skyld, ikke pĂ„ grunn av den nytte eller det behag som vennen gir. Dette er ogsĂ„ Platon enig i: Vennskap kan kun oppstĂ„ mellom mennesker som verdsetter hverandre uten tanke pĂ„ nytte eller behag. Det mĂ„ vĂŠre personens egenskaper og egenverdi som er det viktigste.

En annen tilnÊrming til det «sanne» vennskapet finner vi hos den italienske sosiologen Alberoni, som har skrevet mye vakkert og poetisk om vennskap. HÞr bare pÄ dette:

Hver og en av oss er en virvelvind av Þnsker rundt en kjerne av glÞdende ild. Ved mÞtet [med en venn] berÞrer vi denne innerste kjernen. Vi gir et svar pÄ det som er vesentlig og det er det evige spÞrsmÄlet: Hvorifra kommer vi, hvor er vi og hvor bÞr vi gÄ? En venn er den som hver gang fÄr oss til Ä skimte mÄlet og fÞlge oss en bit pÄ veien.

Alberoni, 1984

Om Alberonis mĂ„lestokk skal brukes, sĂ„ er nok de sanne vennene «sjeldne fugler». Alberoni pĂ„stĂ„r da ogsĂ„ at de fleste av dem vi ser pĂ„ som vĂ„re venner, i virkeligheten bare er bekjentskaper. Dette stemmer godt overens med det kinesisk ordtaket: «Selv om riket er fullt av bekjente, har man bare fĂ„ virkelige venner.»

Vennskap i judo

Vennskap og medmenneskelighet stÄr sentralt i judo. I idretten vÄr har vi ulike fokusomrÄder som viser dette. Det kan for eksempel dreie seg om Judo for Children, eller det norske initiativet Judo for fred, og vi har Judo for All. Et Äpent og inkluderende judomiljÞ stÄr sterkt i alle sammenhenger.

Det er sosialt Ă„ trene judo. Judoklubber er som smĂ„ samfunn. Medlemmene i en judoklubb fĂžler ofte sterk samhĂžrighet. Og ganske ofte samarbeider medlemmene utenfor dojoen – enten det gjelder dugnader for Ă„ samle inn penger, bursdagsfeiringer, juleavslutninger, felles utflukter og sĂ„ videre.

Mange opplever Ä fÄ venner for livet i en judoklubb. Det kan virke som om den harde treningen binder folk sammen. Kanskje er det slik at de man kaster mest i matta pÄ treninger, er de man kommer best overens med etter at treningsÞkten er over.

I et lite land som Norge blir ogsĂ„ fĂžlelsen av Ă„ hĂžre sammen sterk for alle som trener judo – uansett hvilken klubb de mĂ„tte tilhĂžre. Det merker man tydelig i de nasjonale stevnene og pĂ„ treningsleier, kurs og samlinger.

AtmosfĂŠren i en dojo kan absolutt skape de nĂždvendige forutsetninger for utvikling av vennskap. Ord som stĂžtte, lytte, engasjement, tillit, ĂŠrlighet og selvtillit er selvsagte deler av treningen.

Det er ikke overraskende at vi gjerne snakker om judofamilien nÄr vi snakker om det som holder oss sammen uansett hvor vi kommer fra og vÄr sosiale status. Uansett hvor du kommer fra, vil du alltid bli tatt godt i mot i en judoklubb.

Judoens nÊrmest magiske paradoks er at kamp og konkurranse hÞrer til idrettens natur, samtidig som dette bidrar til Ä styrke vennskapsbÄnd bÄde mellom enkeltutÞvere og judonasjoner.

Hvordan vise vennskap?

  • Delta sĂ„ mye og sĂ„ ofte du kan i klubbens aktiviteter.
  • Øv pĂ„ Ă„ finne kompromisser og flere mĂ„ter Ă„ samarbeide pĂ„.
  • Konsulter og diskuter.
  • Hjelp en treningspartner med Ă„ lĂŠre en judoteknikk.

Kilder

Bilder

Legg igjen en kommentar

0