Sist oppdatert 10.02.2025.
Den mest kjente legenden om Tomoe Gozen (ć·ŽćŸĄć) stammer fra hennes aller siste kamp under slaget ved Awazu i 1184. Dette slaget var en del av Genpei-krigen (1180-1185). Denne, og de andre fortellingene om Tomoe Gozen, er fulle av drama, mot og tragedie, og de har blitt symboler pĂ„ hennes, ifĂžlge legenden, enestĂ„ende ferdigheter som kriger og hennes lojalitet overfor Minamoto no Kiso Yoshinaka som var en av flere ledere i Minamoto-klanen.
Historisk kontekst for slaget ved Awazu
Tomoe Gozen skal altsĂ„ ha vĂŠrt en av Yoshinakas mest betrodde krigere. Yoshinaka, som var en av flere ledere i Minamoto-klanen, hadde gjort opprĂžr mot sine fettere, Yoritomo og Noriyori. Han, altsĂ„ Yoshinka, Ăžnsket Ă„ kontrollere klanen og, egentlig, hele Japan. Dette mislikte, ikke overraskende, fetterne hans ganske sterkt. Ikke nok med at det var illojalt, men Minamoto sto allerede midt i en blodig borgerkrig mot Taira-klanen som kontrollerte Kyoto og keisermakten i Japan. Her var det duket for en skikkelig familiekonflikt – med dĂždelig utgang.
Navnet pĂ„ krigen, Genpai-krigen, kommer fra en mĂ„te Ă„ lese kanji-tegnene for Minamoto (æș Gen) og Taira (ćčł Hei, uttalt som andre del av et ord: pei). I noen sammenhenger omtales ogsĂ„ borgerkrigen som JishĆâJuei-krigen, og da er det snakk om navnet pĂ„ de to regionene som sto mot hverandre.
Konflikten mellom Yoshinaka og resten av Minamoto-klanen hadde vÊrt intens, og den hadde vart lenge. NÄ hadde Yoshinaka skrudd til skruen enda en omdreining ved Ä angripe keiserens by, Kyoto, uten Ä avtale dette med resten av klanen. Der hadde han beleiret byen, satt fyr pÄ slottet til keiseren, og brutalt drept alle som forsÞkte Ä forsvare det. Ikke nok med det, Yoshinaka hadde ogsÄ satt den regjerende keiseren i husarrest. Slik det sÄ ut fra utsiden, og slik det sannsynligvis ogsÄ var, hadde Yoshinaka startet et sololÞp som resten av klanen absolutt ikke kunne tolerere.
For Ä svare pÄ dette, altsÄ at Yoshinaka hadde gÄtt bak ryggen til klanen sin, sendte Minamoto fetterne til hans av gÄrde med en stor hÊr, for Ä nedkjempe det opprÞrske sÞskenbarnet.
Det var altsÄ interne stridigheter i Minamoto-slekten, men i tillegg var det ogsÄ en borgerkrig der Minamoto forsÞkte Ä overta makten fra den Kyoto-baserte Taira-keiseren.
Det kan sikkert vÊre litt vanskelig Ä henge med pÄ notene her, men kort fortalt hang det sammen slik:
- To mektige familier stĂ„r mot hverandre: Genpai-krigen (1180â1185) var en intens krig mellom to mektige samuraifamilier, Minamoto og Taira. Begge kjempet om makten slik at de kunne kontrollere keiserdĂžmmet og Japan.
- Borgerkrig: Taira-familien hadde mye makt, men Minamoto-familien Ăžnsket Ă„ ta over. De kriget om hvem som skulle vĂŠre den sterkeste klanen og dermed vĂŠre dem som beskyttet keiseren.
- Slaget ved Dan-no-ura: Den siste og viktigste kampen skjedde i 1185. Minamoto vant, og Taira-familien tapte alt.
- Samuraienes tid begynte: Etter seieren ble Minamoto Yoritomo den fĂžrste shogunen, og det japanske samfunnet ble styrt av samuraiene.
Et Ăžrlite judo-apropos: RĂžd og hvit
Ofte har slike fortellinger ikke annet Ă„ gjĂžre med judo enn at de kommer fra Japan. For det er jo lite i judo som minner om borgerkrig, samuraier og slagmark. Men det finnes faktisk et element fra Genpai-krigen som lever videre – ikke minst i en japansk judoturnering.
Fargene som henholdsvis Taira- og Minamoto-klanen sloss under var rÞd og hvit. Nettopp disse fargene er typiske for Japan, sÄ typiske og velkjente at de finnes i det japanske flagget. (Dette er ogsÄ nÞyaktig den samme rÞdfargen, og hvitfargen, som du ser i logoen til JudoMania.)
Og ikke nok med det: Den rÞde og hvite fargen brukes ogsÄ til Ä skille konkurrerende lag fra hverandre. I judo kjenner vi blant annet til den tradisjonelle kohaku-turneringen, det brukes gjerne rÞde og hvite belter for Ä skille utÞvere fra hverandre i konkurranser, og beltene som kommer etter de svarte er nettopp rÞde og hvite.
Slik eksempler finnes det mange av i andre kulturelle uttrykk ogsĂ„. Det arrangeres blant annet en sangkonkurranse hvert nyttĂ„r i Japan, og den er kjent som NHK Kohaku Uta Gassen, eller «rĂžd og hvit sangkonkurranse».
Slaget ved Awazu
Yoshinaka trakk seg raskt ut av Kyoto, men han ble nĂždt til Ă„ stoppe ved Awazu som ligger omtrent 15-16 kilometer Ăžst for den gamle hovedstaden. Her ble Yoshinaka og styrkene hans omringet av hĂŠren som fetterne hans hadde trommet sammen.
Det er omtrent pÄ dette punktet Tomoe Gozen kommer inn i vÄr fortelling. NÄ fikk nemlig Yoshinaka selskap og stÞtte av fosterbroren sin, Imai Kanehira, og Tomoe Gozen.
IfÞlge fortellingen kjempet Tomoe Gozen tappert da Yoshinakas styrker lÄ an til Ä tape slaget. Selv om fienden overmannet dem, nektet hun Ä gi opp. Da kampene nÊrmet seg slutten, og Yoshinaka innsÄ at nederlaget var uunngÄelig, skal han ha sagt til Tomoe:
Du er en kvinne, og jeg kan ikke bÊre tanken pÄ at du blir drept eller fanget. Flykt nÄ og redd deg selv.
Dette vil Tomoe absolutt ikke, men hun fulgte likevel oppfordringen. Men: FĂžr hun dro, Ăžnsket hun Ă„ utfĂžre Ă©n siste heroisk handling.
Tomoes siste kamp
I en av de mest ikoniske scenene i legenden rir Tomoe inn mellom fiendens rekker og utfordrer en av de sterkeste krigerne i motstanderhĂŠren, Onda no HachirĆ Moroshige, som var kjent for sin styrke og tapperhet.
Tomoe tok opp kampen og beseiret Moroshige i en spektakulĂŠr duell. Noen versjoner av historien beskriver hvordan hun kastet ham av hesten, tok tak i hodet hans og kappet det av, som en siste triumf fĂžr hun red bort fra slagmarken.
Her er et eksempel pÄ en slik beskrivelse fra Heike monogatari:
Tomoe gjorde ingen tegn til Ă„ ville dra. Men Yoshinaka insisterte helt til hun ga etter og sa: «Jeg vil i det minste kjempe mot en verdig motstandere. Jeg Ăžnsker Ă„ vise deg, min herre Kiso, min siste kamp i din tjeneste.» Dermed la hun seg i skjul og ventet pĂ„ en fiende. Med ett sto en av de mektigste krigerne til fienden foran henne. Han var kjent for sin styrke i hele Masashi-provinsen, Ondo no Hachiro Morishige. Han sto der sammen med tretti ryttere. Tomoe red gjennom gruppa med krigere og direkte fram til Onda no Hachiro. Hun angrep han mĂ„lbevisst og presset hodet hans mot svisselen pĂ„ salen, deretter vred hun hodet hans rundt, kuttet nakken tvers av, og kastet hodet unna. Etter denne bragden tok hun av seg rustningen og red Ăžstover.
Yoshinaka ble drept av en tilfeldig pil da hesten hans forvillet seg ut i en rismark. Kanehira begikk selvmord da han skjĂžnte at slaget var tapt. Han kastet seg av hesten sin mens han holdt den skarpe enden av sverdet i munnen sin.
Tomoes skjebne
Etter dette siste tapre slaget forsvinner Tomoe Gozen fra historien, og vi vet ikke noe mer om skjebnen hennes. Flere teorier og myter har oppstÄtt om hva som skjedde med henne:
- Hun ble en nonne: Noen hevder at hun trakk seg tilbake fra krigslivet og ble en buddhistisk nonne, hvor hun viet resten av livet til bĂžnn og refleksjon. IfĂžlge denne versjonen ble hun over 90 Ă„r gammel.
- Hun giftet seg pÄ nytt: En annen versjon sier at hun ble tatt til fange og tvunget til Ä gifte seg med en av Yoshinakas fiender. Hensikten og baktanken med dette var at en sÄ sterk kvinne ville fÄ sterke barn som kunne bli fryktede krigere.
- Hun dĂžde i kamp: Noen mener at hun kjempet videre til sin dĂžd og aldri lot seg overmanne. I disse versjonene av fortellingen, kjempet hun tappert videre.
Dette vet vi om Tomoe Gozen
Tomoe Gozen var en japansk kvinnelig samurai som levde pĂ„ slutten av det tolvte Ă„rhundre, eller sen Heian-periode, i Japan. Det kan dreie seg om Ă„rene mellom 1157 og 1247 – litt avhengig av hvor gammel hun egentlig ble.
Gozen er egentlig ikke et navn, men mer en adelig tittel pĂ„ linje med «lady» eller «lord». Det kan i alle fall vĂŠre en indikasjon pĂ„ at Tomoe kom fra en familie som hadde en viss posisjon og anseelse i samtida.
Faren til Tomoe het Nakahara Kaneto, men enda viktigere og mer interessant: Moren hennes var Yoshinakas amme, menoto (äčłäșș) pĂ„ japansk, da han var liten. Det var helt vanlig blant adelige pĂ„ denne tiden at barna deres fikk en amme som skulle ta seg av spebarna. Stillingen som menoto var som regel ment som en belĂžnning og anerkjennelse, sĂ„ det var altsĂ„ en stor ĂŠre Ă„ fĂ„ lov til Ă„ vĂŠre amme. En menoto var ikke bare en amme, men vedkommende spilte ogsĂ„ en stor og viktig rolle i oppdragelsen og utdanningen til barnet.
IfÞlge Thomas D. Conlan som har forsket pÄ denne delen av den japanske historien, gÄr det nesten ikke an Ä overdrive hvor sentralt det Ä vÊre amme, eller menoto, var for relasjonen mellom familien som trengte amme, og den familien som kunne tilby en slik tjeneste. I praksis overtok de alt ansvar for oppdragelsen av barnet, og disse barnene skulle tross alt arve mektige posisjoner.
Den tidligste referansen til en slik ordning finner vi i Är 812. Da nevnes en kvinne som hadde ansvar for Ä oppdra en prinsesse. I lÞpet av de neste 3-400 Ärene nevnes flere hundre slike ammer, og det som gjerne er felles er at de kom fra familier med hÞy utdannelse og fra posisjoner i hoffet. i tillegg er det et fellestrekk ved fortellingene at de blir rikt belÞnnet for sine tjenester. Og dette gjaldt ikke bare ammene, men ogsÄ storfamilien til ammene. Store landomrÄder med gode muligheter for rikdom ble tildelt familiene til ammene.
Siden all makt og alle politiske intriger var forbeholdt menn pÄ denne tida, sÄ var det ikke unaturlig for Yoshinaka og Tomoe Ä fÄ et nÊrt forhold allerede i ung alder. Tomoe representerte jo ingen reell trussel med tanke pÄ arv, makt og politiske posisjoner. Derfor er det mange historikere som mener at Tomoe vokste opp med en adelig oppdragelse og utdanning.
Tomoe var enten en betrodd og dyktig kriger, hĂžyt aktet tjener, hemmelig elskerinne eller rett og slett hustruen til Minamoto no Yoshinaka.
IfĂžlge beretningene, som om sant skal sies, er skrevet lenge etter hennes dĂžd, var Tomoe Gozen kjent for sine ferdigheter i bueskyting og sverdkunst. Men ikke bare det; hun beskrives som
(…) sĂŠrlig vakker, med hvit hud, langt hĂ„r og sjarmerende trekk (…) og med sverdet var hun en kriger verdt tusen menn, klar til Ă„ mĂžte bĂ„de demoner og guder, enten til hest eller til fots. Hun kunne hĂ„ndtere utemmede hester med overlegen dyktighet; hun kun ri ned bratte skrĂ„ninger uten vansker.
NÄr en kamp var nÊrt forestÄende, sendte Yoshinaka henne fÞrst ut i strid, hun hadde en sterk rustning, et enormt sverd og en mektig bue; og hun gjorde langt flere heltemodige gjerninger enn de andre krigerne hans. Hun var én av de sju som ble igjen etter at de andre hadde flyktet.
Andre beskrivelser er mer sparsommelige med adjektivene. i Japan Encyclopedia stĂ„r det at «Tomoe Gozen var kjent for sin styrke».
Tomoe Gozen tjente som den ledende hÊrfÞreren og kommandanten, ippo no taisho, i hÊren til Minamoto no Kiso Yoshinaka. Dette var en sjeldenhet for kvinner, og det kan bÄde ha vÊrt et tegn pÄ en nÊrt forhold mellom de to, og et signal om at hun var en dyktig kriger.
Det er flere fortellinger om hva hun gjorde som hÊrfÞrer. I slaget ved Yokotagawara i 1181 skal hun ha vunnet over sju motstandere og samlet bevis for dette i form av hodene deres. I 1183 ledet hun over 1000 soldater til seier i slaget ved Tonamiyama. Og i 1184 ledet hun 300 soldater i kamp mot Tairas hÊr pÄ 6000 soldater. Hennes soldater tapte, men hun var én av fem overlevende pÄ Minamotos side.
Tomoe Gozen har siden den gang blitt en nÊrmest mytisk skikkelse i japansk historie. Tomoe Gozens historie har pÄ mange mÄter blitt delvis mytologisert, og hun framstÄr mer som en legendarisk figur enn en rent historisk en.
Dette gjĂžr ogsĂ„ at Tomoe dukker opp i mange ulike former for kultur, og det har hun gjort siden midt pĂ„ 1700-tallet. I vĂ„re dager er det snakk om filmer, manga og andre popkulturelle referanser. Noen av dem tar den helt ut. Eller hva sier du en zombie-reinkarnert Tomoe i mangaen (tegnserien) How about Samurai Deeper Kyo. Eventuelt en biker-Tomoe i anime-serien Tomoe ga yuku («There Goes Tomoe»).
Symbolikken i legenden
Uansett hvor sann den er, sÄ er legenden om Tomoe Gozen en av de mest fascinerende og romantiserte fortellingene fra Japans samuraihistorie. Tomoe er blitt et symbol pÄ styrke, mot og lojalitet. Historien hennes utfordrer tradisjonelle kjÞnnsroller i samuraikulturen og fremhever at kvinner ogsÄ kunne vÊre like heroiske og dyktige som menn i en tid dominert av maskuline krigeridealer.
Det er vanskelig Ä anslÄ hvor mange kvinner som deltok i kamp og krig pÄ denne tiden. Den samme utfordringen har vi i Norge nÄr det gjelder vikinger i kamp. Det er rett og slett menn som skriver historien, og de er ofte mest opptatt av Ä skildre mennenes opplevelser.
Det vi vet er at kvinner var sĂ„ vanlige Ă„ mĂžte pĂ„ slagmarken at det ikke fĂžrte til forblĂžffelse eller spesiell omtale i fortellingene – i alle fall ikke om kvinnene ikke utmerket seg pĂ„ en eller annen mĂ„te. Noen historikere mener at dette hadde Ă„ gjĂžre med at rang og posisjon var viktigere enn kjĂžnn. Derfor var det sĂ„ Ă„ si ingen forskjell mellom hvordan kvinner og menn ble behandlet.
De skriftlige kildene om japanske menn i krigerklassen er svĂŠrt grundige og omfattende. Det samme kan absolutt ikke sies om de kvinnelige krigerne som levde i det samme samfunnet.
Kilder
- Bernard, Chelsey (2014) Tomoe Gozen: Badass women in japanese history, a warrior worth a thousand men, Tofugu
- Conlan, T. D. (2005). Thicker than Blood: The Social and Political Significance of Wet Nurses in Japan, 950-1330. Harvard Journal of Asiatic Studies, 65(1), 159â205
- DesignDash (2024). All about the life and service of samurai warrior Tomoe Gozen
- Frédéric, Louis (2002). Japan Encyclopedia, Harvard University Press
- McClellan, Drew (2024) Disobedient Daughters, Disobedient Wives: How Women Pushed Against Restrictive Norms in Early Modern Japan. Student Research. 66, DePauw University
- Nowaki, R. (2015). Women Warriors of Early Japan.
- Samurai Archives (2013). Tomoe Gozen
- Wikipedia (2025). Genpai War
- World History Commons (u.d.). Tomoe Gozen