Sist oppdatert 02.12.2024.
For noen dager siden så jeg sønnen min spille et fascinerende spill. I spillet, som finnes på nettet og som app, er poenget å koble sammen ord, for å lage nye ord. Startordene er vann, ild, vind og vann. Kobler man ordene «ild» og «vind» får man «røyk» som resultat. Jord + vann = plante. Plante + røyk = røkelse. Spillet bruker en språkmodell, eller AI som kalles for Llama, for å generere svarordene, så den er i stand til å foreslå svar på utallige kombinasjoner av ord.
Men, og det er kanskje enda viktigere i denne sammenhengen, det slo meg at mange japanske tegn er satt sammen på samme måte. For eksempel er tegnet for (elektrisk) tog satt sammen av tegnene for bil og elektrisitet.
Hvor kommer egentlig disse japanske tegnene fra? Og hvorfor ser de ut som de gjør?
Først må vi bare slå fast at to skriftspråk som vi har i Norge er null og niks når det gjelder vanskelighetsgrad sammenlignet med hva folk i Japan må lære. I Japan bruker man ikke mindre enn 3(!) skriftspråk, og alle har sin funksjon. (Så man slipper ikke unna med å bli skikkelig god i et av dem. Alle må læres!) I tillegg er det jo sånn at de latinske bokstavene også må læres, så da snakker vi 4 skriftspråk med hvert sitt system. Det kan det jo være verdt å stoppe litt opp ved…
Det tre japanske skriftsystemene heter hiranga, katakana og kanji. Hiranaga og katakana er fonetisk skrift – egentlig slik vi er vant til, der hvert tegn tilsvarer en bestemt lyd. Kanji er ideogrammer som representerer en bestemt mening.
Hiranaga og katakana
Det skal ikke handle om hiranaga og katakana her og nå, men jeg må likevel kort forklare hva de to skriftspråkene går ut på: Veldig enkelt forklart er hiranaga og katakana to ulike måter å skrive de samme 46 lydene på. De er det nærmeste man kommer et alfabet på japansk.
Hiranaga brukes gjerne for å skrive japanske ord, altså ord som opprinnelig kommer fra Japan. Katakana brukes for å skrive lånord fra andre språk.
Derfor vil et ord som takk, arigato, skrives med hiranaga (ありがとう), mens et ord som Amerika vil skrives med katakana (アメリカ).
Kanji
Det er faktisk ikke noe offisielt tall på hvor mange kanji-tegn som finnes. Noen steder står det at man må kunne omtrent 2800 tegn for å kunne lese en avis. Andre steder står det at at det finnes omtrent 6000 standardtegn som skal beskrive steder, ting, personer og fenomener. 2136 er antall tegn som det japanske utdanningsdepartementet har bestemt skal være pensum i skolen.
I Dai Kan-Wa Jiten som er den mest omfattende japanske ordboka finnes det over 50 000 tegn, og selv om mange av disse absolutt ikke er i daglig bruk, så sier det litt om mengden tegn man må kunne forholde seg til på japansk. Og det kan jo virke ganske umulig, spør du meg.
Trikset er vel her, som i andre tilfeller når man leser, at dukker det opp ord og uttrykk man ikke forstår, så vil man ofte kunne forstå det basert på konteksten. Og om man ikke gjør det, og om ordet er viktig for sammenhengen, så slår man det opp.
Apropos vanskelige tegn og sånt: Den japanske avisa Tokyo Shimbun fikk i 2013 hjelp av reklamebyrået Dentsu til å lage en AR-app som gjorde om kompliserte avistekster skrevet med kanji til enklere tekster skrevet med hiranaga og med tegninger som skulle vise hva nyhetene går ut på. Håpet var å få barn og unge til i større grad å lese aviser. Som nevnt kreves det at man kan omtrent 2800 kanji-tegn for å kunne lese en vanlig dagsavis, og så mange tegn har man ikke lært før man nærmer seg utgangen av videregående skole.
Det er også slik at flere ord kan skrives med enten kanji eller med hiragana. Sushi er et slikt ord. Sushi kan skrives ved hjelp av hiragana, altså nærmest fonetisk som su-shi (すし). Men sushi kan også skrives ved hjelp av kanji og da settes det sammen av tegnene for lykke, ønske om et langt og godt liv (寿) og styring, ledelse (司), og da er sammenhengen at man ser for seg at å spise sushi fører litt et langt og godt liv.
Kanji er i noen tilfeller ganske enkle å tolke. Tegnet for tallet 1 er en enkel vannrett strek, totallet er to vannrette streker og tretallet er tre vannrette streker. Enklere blir det ikke!
一 ichi (1)
二 ni (2)
三 san (3)
Det går også an å sette sammen tegn for å vise noe som har en viss tilknytning til det opprinnelige tegnet. Så å si alle tegn lages på denne måten. Et godt eksempel på dette er tegnet for «et tre». Det ser rett og slett ut som en strektegning av det tre. Tegner man to tegn for trær tett inntil hverandre betyr det trær eller et mindre skogholt, og – som vi vet – tre trær blir en skog.
木 ki (tre)
木 + 木 = 林 hayashi (trær, skogholt)
木 + 木 + 木 = 森 mori (skog, jungel)
Setter du tegnet for sol (日) og monte (月) sammen, så får du tegnet for lys eller lysstyrke (明).
Men det er ikke alltid like opplagt hva summen av to tegn blir. Hvis man for eksempel kombinerer tegnet for en person (人) med tegnet for et tempel (寺), så skulle man kanskje tro at det blir noe i nærheten av munk eller prest. Men det blir det ikke. Da får man heller tegnet for samurai (侍). Det gir fortsatt mening, men da kreves det kanskje både historisk og kulturell forståelse i tillegg til kunnskap om hva den viktigste oppgaven til samuraiene faktisk var.
I andre eksempler er sammenhengen kanskje enklere å forklare. Hvis vi fortsatt tar utgangspunkt i tegnet for en person (人) og kombinerer dette med tegnet for et tre (木), så får vi ordet yasu (休) som betyr… hvile (og her kan du kanskje se for deg en person som hviler under et tre?
Tegnet for kjærlighet, ai (愛) er ganske komplekst, men delene det består av gir mening. Tegnet er satt sammen av tre deler, nemlig tegnene for hjerte (心), vennlighet (夂) og hånd (手).
Kina, skilpadder og okseskjelett
Arkeologer har funnet skulderblad fra okseskjelett og skilpaddeskall som er over 3000 år gamle. Det som er spesielt med disse orakelbenene som de kalles, er at det er gravert inn tegn på dem. Tegnene ble gravert inn før man brant skallene eller benene. Da oppsto det sprekker som ble tolket som tegn fra gudene. Sidene benene ble brent, så er tegnene godt bevart for ettertiden. Det har gitt forskerne mulighet til å tolke skrifttegnene.

Rundt år 500 ble disse tegnene imponert fra Kina til Japan via Korea. Nøyaktig hvordan dette skjedde vet vi ikke, men de første skriftlige kildene i Japan dateres til omtrent på denne tiden. Helt presis er det et jernsverd datert til år 471 som er det aller eldste eksemplet på skrifttegn i Japan. Langs sverdet var det gravert inn 121 tegn som først og fremst er en slags oversikt over eierskap og slektskap. (Det finnes noen få enkelttegn gravert inn på speil og lignende, men disse eksemplene betyr ikke at det fantes et utviklet skriftspråk i Japan.)

Slektskapet til kinesisk ligger implisitt i selve uttrykket kanji som faktisk betyr «kinesiske tegn». Kan (漢) betyr kinesisk og ji (字) betyr tegn. På kinesisk uttales disse tegnene «hánsí», og på japansk er det altså kanji.
I løpet av alle århundrene siden tegnene først dukket opp i Japan, har de forandret seg en god del. Dette kan minne om hvordan andre skrifttegn også har endret seg gjennom historiens løp.

Kunyomi og onyomi
Noen ganger er uttalen av et tegn basert på det kinesiske opphavet, andre ganger er det ikke det. Helt enkelt forklart er onyomi den kinesiske uttalen av et tegn, men kunyomi er den japanske uttalen. Onyomi er den kinesiske uttalen slik den var på den tiden tegnet ble introdusert i Japan. Så det betyr at onyomi kan være ganske annerledes enn moderne kinesisk (mandarin). Det har selvsagt også å gjøre med at det japanske fonetiske systemet var (og er) annerledes enn det kinesiske.
Betydning | Onyomi | Kunyomi |
---|---|---|
fjell (山) | san | yama |
elv (川) | sen | kawa |
blomst (花) | ka | hana |
Tegnet for fjell er altså adoptert direkte fra kinesisk til japansk, og det ser fortsatt ut som tre topper som symboliserer fjell. Men lyden som tegnet representerer er ulik avhengig av om man bruker japanske eller kinesisk lesemåte.
Det finnes ikke noen klare regler for når man skal bruke kinesisk lesemåte eller japansk lesemåte. Men ofte er det slik at et tegn som representerer et ord i seg selv får japansk lesemåte. Ordet for vann, mizu (水), er et eksempel på dette. Når tegnet står for seg selv sier man altså mizu. Men når tegnet dukker opp som en del av et annet ord, får det gjerne kinesisk uttale, sui. Det japanske ordet for onsdag er et eksempel på dette. Onsdag på japansk heter suiyoubi (水曜日).
På japansk er det faktisk slik at alle ukedagene kan knyttes til et element, og forklaringen på at akkurat onsdag har vann (eller sui) som prefiks er at vann representerer forandring. Onsdag er midt i uka, og da hender det at man må forandre planene sine.
Ukedager | Kanji | Betydning | Symbol | Japansk |
---|---|---|---|---|
Mandag | 月 | Måne | 🌙 | 月曜日 |
Tirsdag | 火 | Ild | 🔥 | 火曜日 |
Onsdag | 水 | Vann | 🌊 | 水曜日 |
Torsdag | 木 | Trær | 🌳 | 木曜日 |
Fredag | 金 | Gull | 💰 | 金曜日 |
Lørdag | 土 | Jord | 🌎 | 土曜日 |
Søndag | 日 | Dag | 🌞 | 日曜日 |
Kilder
- Abe, Namiko. (2023, April 5). When to Use On-Reading and Kun-Reading for Kanji
- Aizin, Lou-Anne (2021). Kanji: A Brief History, Angloinfo
- Alaci, Led (2023). Onyomi and Kunyomi: Understanding Japan’s Linguistic Complexity, Nipino.com
- Busuu (u.a.). Beginner’s Guide to the Japanese Alphabet
- Lynn, Kesia (2013). App Makes Newspaper Readable For Both Adults And Kids, BigThink
- Mark, Emily (2016). Oracle Bones, World History Encyclopedia
- Meekin, Barney (2024). Days of the week in Japanese: Everything you need to know, Preply
- Neal.fun (2024). Infinite Craft
- Reddit (2024). How do Japanese people read kanji they don’t know?